Last ned Lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:10

Les også

Underveis med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:18

Hvordan er de nye læreplanene innført i skolen? – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:9

Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:11

I dette faktaarket presenteres én av delrapportene fra den pågående evalueringen av fagfornyelsen, «Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen», som gjennomføres av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Telemarksforsking.

Bakgrunn

Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen. Evalueringen vil gjennomføres i tidsrommet 2021–2025.

Målene med fagfornyelsen / LK20

Fagfornyelsen, eller LK20, bygger på Kunnskapsløftet og LK06. Den fornyer ulike deler av læreplanverket og etablerer en ny struktur som skal legge til rette for bedre helhet og sammenheng i læreplanene. Fagene skal få et mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant (udir.no).

Nasjonal evaluering av fagfornyelsen

Evalueringen av fagfornyelsen består av flere forskningsprosjekter lyst ut av Utdanningsdirektoratet. Den økonomiske rammen for evalueringen er 50 millioner kroner.

Forskningsprosjektene og oppdragstakerne er fordelt på denne måten:

Målene med den nasjonale evalueringen

Evalueringen av fagfornyelsen skal

• gi kunnskap om hvorvidt læreplanverket fornyes i tråd med målene med fagfornyelsen
• gi kunnskap om hvorvidt strategiene for utvikling og innføring bidrar til å nå målene med fornyelsen
• vurdere virkningene av fagfornyelsen.

Evalueringen skal både kunne brukes til å justere fagfornyelsen underveis, og som grunnlag for framtidig politikkutforming. Den skal være nyttig for sentrale myndigheter, forvaltning, skoleeiere, skoler, lærere og andre sentrale aktører (udir.no). 

Fagfornyelsen i spesifikke fag – EvaFag2025

Med prosjektet «Evaluering av hvordan Fagfornyelsen realiseres i spesifikke fag 2021–2025», forkortet «EvaFag2025», undersøker Universitetet i Sørøst-Norge (USN) den konkrete, praktiske innføringen av fagfornyelsen i skolen, i klasserommet og i enkeltfag på barnetrinnet, og ser på hvilke følger disse endringene får.

I rapporten «Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen», ser forskerne på hvordan to ulike institusjoner arbeider med innføring av fagfornyelsen. Studien baserer seg på intervju og dokumentasjonsdata fra to UH-institusjoner med lærerutdanning. Institusjonene er representert ved ledelsen av grunnskolelærerutdanningene, faglærere og studenter innenfor fire fagområder, samfunnsfag, musikk, matematikk og engelsk.

Denne delen av evalueringen tar for seg følgende overordnede problemstillinger:

1. Hvordan blir fagfornyelsen inkludert i programplaner, emneplaner, semesterplaner og eksamen på lærerutdanningsinstitusjonene?
2. Hvordan bidrar lærerutdanningsinstitusjonene til innføringen av fagfornyelsen i skolen?

Funn i studien

Forskerne ser flere utfordringer rundt iverksettelsen av fagfornyelsen. Utfordringene kommer til uttrykk i form av spenninger mellom de ulike involverte aktørene. I rapporten pekes det blant annet på at innholdet og undervisningen i begrenset grad er endret og at det er diskusjoner i fagfeltet i hvor stor grad fagfornyelsen skal prege og endre innholdet i utdanningen. Videre blir det pekt på at fagfornyelsen, gjennom å utspille seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon, utfordrer faglige prioriteringer. Forskerne finner også at representantene for fagene til en viss grad har ulik forståelse og tilnærming til kunnskapsløftet. Forventningene mellom praksisfeltet, studenter og lærere er også i spill i denne prosessen. I oppsummeringen av rapporten blir følgende funn presentert:

• Programplanen for grunnskolelærerutdanningene ved de to institusjonene i studien har ikke blitt endret siden de ble godkjent i 2017. Tilbakemeldingen fra institusjonene viser at heller ikke de nasjonale retningslinjene for femårig grunnskolelærerutdanning er blitt endret etter at LK20 trådte i kraft.
• Når det gjelder planer på fagnivå, er det et tydelig skille mellom emneplaner i fagene og planer som den enkelte faglærer utarbeider i forbindelse med gjennomføring av emnet i semesteret. I emneplanene finner forskerne i mindre grad spor av fagfornyelsen, mens koblingen er tydeligere i semesterplanene, selv om det er variasjon mellom fagene. Forskerne finner fagfornyelsen igjen i alle eksamensoppgaver innen fagene.
• Fagmiljøene ved institusjonene er i stor grad positive til fagfornyelsen. Det er imidlertid diskusjoner i fagfeltet i hvor stor grad fagfornyelsen skal prege innholdet i utdanningen.
• Fagmiljøene har i begrenset grad endret egen undervisning. Fra noen fagmiljøer blir det påpekt at fagfornyelsen ikke inneholder så mye nytt, men mer bekrefter didaktiske perspektiver og arbeidsmåter som de har arbeidet med over tid.
• Fagkonsentrasjon og fagintegrasjon er en utfordring. Informantene viser blant annet til utfordringen med å få til mer samarbeid på tvers av fag, blant annet de tverrfaglige temaene. Programlederne viser til det organisatoriske og faglærerne til behov for å få tid nok til eget fag. Studentene opplever i liten grad å møte tverrfaglig arbeid i utdanningen.
• Forståelsen og bruken av kjerneelementene varierer fra de ulike fagmiljøene og fra fag til fag. Kjerneelementenes brukes aktivt av flere faglærere, både i planlegging og som begrunnelse for valg av innhold og aktiviteter. Når det gjelder studentene, framstår kjerneelementenes funksjon mer uavklart. Studentene retter søkelyset mot kompetansemål når de planlegger undervisningen i praksis.
• Faglærere og studenter påpeker spenninger og utfordringer rundt kompetansemålene, og viser til at kompetansemålene gir stort spillerom når det gjelder valg av innhold på de ulike trinnene i skolen. Informantene ser også positive elementer med denne friheten og relevans og lokale tilpasninger blir blant annet påpekt.
• Intensjonen om helhet og sammenheng i læreplanverket er utfordrende. Faglærerne har i liten grad lagt vekt på å knytte de overordnete perspektivene og overordnet del mot eget fag. Studenter har i liten grad møtt dette i undervisningen i de ulike fagene, med noen få unntak.
• De tverrfaglige temaene er synlige og forståelige og kan fremstå som det viktigste med fagfornyelsen. Ut fra dette kan det se ut som søkelyset på de tre tverrfaglige temaene fortrenger andre perspektiver knyttet til fagfornyelsen.
• Dybdelæring fremstår som et begrep som tar opp i seg sentrale intensjoner i fagfornyelsen. Alle informantene kjenner til begrepet, men forståelsen og tilnærmingen spriker.
• Fagfornyelsen legger i større grad vekt på vurdering og progresjon i fagene enn tidligere. LK20 inneholder blant annet fagspesifikk omtale av underveisvurdering i læreplanene for fag. Få av informantene nevner vektleggingen av vurdering eller sammenhengen i fag rundt progresjon i kompetansemålene.
• Betydningen praksis har for studentenes læring om fagfornyelsen blir sterkt framhevet av alle informantene, men det er spenninger mellom institusjonene og praksisfeltet. Institusjonene melder om bekymring fra praksisfeltet om at studenter har for liten kunnskap om fagfornyelsen og noen faglærere påpeker at studenter møter noe utdaterte praksiser. Studenter er i varierende grad fornøyd med samspillet mellom studiet og praksis når det gjelder fagfornyelsen.
• Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet nettbaserte ressurser for å støtte arbeidet med fagfornyelsen. Mange studenter viser til bruk av Udir sine sider både når det gjelder oppgaver i studiet og med praksis. Flere trekker også fram den digitale læreplanviseren som et godt verktøy for å se helheten i læreplanen. Faglærere bruker i langt mindre grad disse verktøyene i undervisningen.
• Når det gjelder betydningen av desentralisert kompetanseheving (Dekomp) og innføringen av fagfornyelsen, var det få av informantene som var involvert i dette arbeidet. Det ble gitt uttrykk for at dette arbeidet kan gi gode muligheter for en felles fortolkning med praksisfeltet. Organiseringen ble opplevd som utfordrende på institusjonene og ble blant annet omtalt som to parallelle løp uten tette koblinger.

Kilder / les mer:

Salvesen, Geir Sigvard; Ruud, Lise Camilla; Gustavsen, Trond; Hjardemaal, Finn (2022): EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen: Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1. USN

Utdanningsdirektoratet: Evaluering av fagfornyelsen

Utdanningsforbundet (2022): Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene 2022 – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2022

Utdanningsforbundet (2021): Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2021