Last ned Lærerstudenters forventninger til arbeidet i skolen – resultater fra en spørreundersøkelse. Faktaark 2022:19

I dette faktaarket presenteres rapporten «Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen – Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke». Rapporten er basert på en spørreundersøkelse besvart av studenter i det første kullet i den nasjonale femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere, og tar for seg studentenes forventninger til møtet med arbeidet i skolen.

Bakgrunn og formål

Høsten 2022 startet de første nyutdannede grunnskolelærerne med master i yrket. Utdanningen gir studentene kunnskap om forskningsbasert skoleutvikling og fordypning i sentrale skolefag. Målet er lærere som bidrar til utvikling av egen undervisning og skolen gjennom sin forsknings- og utviklingskompetanse. Overgangen fra utdanning til yrke er en utfordrende periode for nyutdannede lærere. Hensikten med STEP (på engelsk Partnership for Sustainable Transition from Teacher Education to The Profession) er å følge den første generasjonen lærere fra den nye grunnskolelærerutdanningen gjennom det siste studieåret og de to første årene som lærere.

Problemstillinger og forskningsspørsmål

Forskningsarbeidet i STEP bygger på fire overordnede problemstillinger:

• Hvilke forventninger har studentene og deres framtidige kolleger, skoleledere og eiere til de nyutdannede lærernes mestring av utfordringene de møter i skolen?
• Hvordan blir de nyutdannede lærernes faglige kompetanse og innsikt i forskning verdsatt og tatt i bruk i skolen?
• Hvilke tiltak rettet mot nyutdannede lærere kan bidra til å beholde dem i yrket og inngå i en helhetlig strategi for karriereutvikling og kompetanseheving i skolen?
• Hvordan kan forsknings- og erfaringsbasert kunnskap bidra til å utvikle de nasjonale rammene for veiledning av nyutdannede lærere

I rapporten som omtales i dette faktaarket er det første problemstilling som besvares. Problemstillingen retter seg følgelig mot studentforventninger representert ved det første kullet av studenter (trinn 1–7 og 5–10) som høsten 2017 startet i den nye nasjonale femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere. Problemstillingen som undersøkelsen av studentforventningene bygger på, er konkretisert i følgende forskningsspørsmål:

• Hva antar studentene vil representere de største utfordringene?
• Hvordan vurderer de sine egne forutsetninger til å møte disse utfordringene
• Hvilke tiltak mener de det kan være behov for med sikte på å støtte dem i overgangen fra lærerutdanningen til yrket som lærer?
• Hva mener de selv de kan bidra med i kollegialt samarbeid og i møtet med elevene?

Spørreundersøkelsen besto i all hovedsak av spørsmål med faste svaralternativer, men med mulighet for supplerende kommentarer. Undersøkelsen ble sendt til medlemmer av Pedagogstudentene. Nettoutvalget for undersøkelsen utgjorde totalt 1975 personer. Av disse svarte 532 på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 27 prosent.

Funn i undersøkelsen

Forventninger

Studentene ble spurt om de planlegger å jobbe som lærer etter endte studier. 76 prosent oppgir at de planlegger det. Det betyr at 24 prosent enten oppgir at de ikke planlegger å jobbe som lærer, eller at de ikke vet. På oppfølgingsspørsmål om hva som er årsaken til dette oppgir et flertall at grunnen er at de planlegger å studere videre. Studentene forventer at overgangen mellom studier og yrke vil bli utfordrende.

Forberedte studenter?

Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De gir uttrykk for at den faglige fordypningen har rustet dem godt til å undervise i de aktuelle skolefagene. Samtidig gir de uttrykk for en bekymring rundt mangel på kompetanse som de antar er viktig å besitte i yrkesutøvelsen, men som de ikke har tilegnet seg i studiene. Studentene forventer blant annet å måtte undervise i fag som ikke inngår i fagporteføljen de har med seg fra utdanningen. Mange peker på at de føler seg forberedt til å møte elevene i klasseromssituasjonen. De føler seg derimot lite forberedt på en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester, samt undervisning og tilrettelegging for elever med særskilte behov, herunder individuelle opplæringsplaner.

Tabell 1: Med utgangspunkt i årstrinnene i grunnskolen som utdanningen din retter seg mot: I hvilken grad føler du deg godt forberedt til å…

Masteroppgaven

Det er gjennomgående at studentene vurderer verdien av masteroppgaven lavt. Studentene ble spurt om å rangere de tre områdene de mente at «kan bli dine viktigste positive bidrag i samarbeidet med dine fremtidige kolleger». 82 prosent valgte «entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø». På plass to og tre fulgte henholdsvis «vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse» og «en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring». Kun 13 prosent så «kompetanse i hvordan gjennomføre forskningsbasert utviklingsarbeid» som ett av sine tre viktigste bidrag. Det kan indikere at det er betydelig avstand mellom visjon og realitet når det gjelder forskriftenes forventninger om en lærerutdanning der forskerkompetanse og forskningsinformert praksis har en sentral plass. Samtidig understreker forfatterne av rapporten at spørreundersøkelsen er gjennomført før studentene har begynt arbeidet med masteroppgaven og at vurderingene dermed kan endre seg. Temaet vil bli fulgt opp i det videre forskningsarbeidet i STEP.

Veiledning

De nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere legger til grunn at å være ny i yrket og ny på en arbeidsplass, gir et legitimt grunnlag for forventninger om tiltak i form av oppfølging og tilrettelegging. Helt fra de første nasjonale ordningene for veiledning av nyutdannede lærere ble introdusert i Norge for om lag 20 år siden, har veiledning som læringsstrategi og profesjonell kommunikasjonssjanger hatt en sentral plass. 93 prosent av studentene i undersøkelsen oppgir at de ønsker å få veiledning av en kvalifisert veileder de første årene som lærer.

Viktigste områder

I undersøkelsen blir respondentene bedt om å rangere de viktigste områdene for dem i den første perioden som yrkesaktiv lærer. Høyest rangert er betydningen av å få støtte og hjelp fra de nærmeste kollegene, herunder både støtte og hjelp fra kollegaer og mer formalisert veiledning av en kvalifisert veileder. Dernest følger behovet for kvalifisert veiledning og tilpasset støtte fra nærmeste leder.

Utdanningsforbundet mener

Lærerutdanningene legger grunnlaget for og videreutvikler lærernes profesjonsutøvelse. Derfor er lærerutdanningene avgjørende for utviklingen av profesjonen. I framtiden vil de fleste lærere ha mastergrad. Utdanningsforbundet jobber for at det skal være tilbud om mastergrader innenfor alle fag- og kunnskapsområder. Alle nyutdannede lærere skal motta veiledning fra kvalifiserte veiledere. Nytilsatte ledere skal få tilbud om veiledning av erfarne ledere. Utdanningsforbundet jobber for å bidra til å styrke utdanningsforskningen. Nær sammenheng mellom praksisfeltet og utdanningsforskning er viktig for at forskning oppleves som relevant for profesjonene som skal anvende den (Utdanningsforbundet, 2020).

Kilder

• Olsen, K-R., Wedde, E., Antonsen, Y., Bjerkholt, E., Brokke, T.H., Gallavara, G., Gilberg, H., Havre, S., Hjardemaal, F. R., Jakhelln, R., Madsen, J., Sandsmark, J., Stenseth, A. M., (2022) Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. USN
• Universitetet i Sørøst-Norge: Om STEP-prosjektet
• Utdanningsforbundet (2020) Vi utdanner Norge