Last ned Bruk av assistenter i grunnskolen. Faktaark 2022:3

Dette faktaarket presenterer statistikk om bruk av assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid i grunnskolen.

Hvem er assistenter og andre ansatte?

Assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid bistår elever, lærere og annet personell i skolen. Opplæringsloven stiller ingen krav til utdannelse for assistenter i grunnskolen. Assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid er ikke en ensartet gruppe med hensyn til kompetanse eller arbeidsoppgaver, de kan være ufaglærte, ha fagbrev eller høyere utdanning. I statistikken er assistenter og andre som utfører elevrettet arbeid i hovedsak registrert samlet. Det er noe uklart hvem som inngår i «andre som utfører elevrettet arbeid», da disse kan registreres to steder. Kategorien som omtales i dette faktaarket, er det grunn til å tro at i hovedsak er ansatte som deltar i undervisningssituasjon, f.eks. assistenter eller spesialpedagoger, og at det ikke omfatter annet personell som f.eks. miljøarbeidere.

Denne gruppen utførte i 2021/22 over 11 000 årsverk. Årsverkene utført av denne gruppen har økt i mange år.

Assistenter har ofte oppgaver knyttet til spesialundervisning, og disse oppgavene skal i så tilfelle være hjemlet i opplæringslovens § 5-1 om rett til spesialundervisning. Assistenter er ikke kvalifiserte til å ha ansvaret for opplæring. Opplæringslovens § 10-11 er tydelig på at bare de som er ansatt i undervisningsstillinger skal ha ansvar for opplæring:

Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter § 10–1 eller § 10–6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa.

Dersom skolen setter inn en assistent for å gjøre undervisningsoppgaver, for eksempel ved å gå inn som vikar for en lærer, vil vedkommende være å regne som ukvalifisert undervisningspersonell. Dette fordi en assistent mangler lærerkompetanse i henhold til lov og forskrift.

Assistenter i ordinær undervisning og spesialundervisning

I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) blir årstimer til assistent og annet elevrettet arbeid innrapportert samlet. Årstimer utført av undervisningspersonale er ikke inkludert. Assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Heller ikke assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen er tatt med her.

Personer ansatt som assistenter og som faktisk har eneansvar for undervisning innrapporteres i GSI ikke som assistenter, men som undervisningspersonale uten undervisningskompetanse for de fag/trinn de underviser på. Årstimer til bruk av assistenter i spesialundervisning blir innrapportert særskilt i GSI.

I skoleåret 2021/22 utfører assistenter og andre i elevrettet arbeid 18,6 millioner årstimer. Til sammenlikning utfører undervisningspersonalet totalt ca. 44,3 millioner årstimer. Årstimer utført av assistenter har økt relativt mye raskere enn årstimer utført av undervisningspersonale i mange år.

Tabell 1 viser at det har vært en stor økning i antallet assistenttimer og andre i elevrettet arbeid. I skoleåret 2021/22 er det nesten 70 prosent flere årstimer til assistenter i grunnskolen enn det var i skoleåret 2011/12. I samme periode har årstimer utført av undervisningspersonale økt med 14 prosent og antallet elever har økt med i overkant av 3 prosent. Økningen fra 2011/12 til 2021/22 i årstimer til assistenter og andre i elevrettet arbeid har vært høyest på ungdomstrinnet, der det har vært en økning på 73 prosent. På barnetrinnet har det vært en økning på 67 prosent.

Økningen i årstimer til assistenter og andre i elevrettet arbeid har funnet sted i alle fylker når man ser på perioden 2011/12 til 2021/21. Oslo skiller seg ut med klart høyest vekst, med en økning på 125 prosent. Innlandet og de gamle fylkene som utgjorde Innlandet før sammenslåing hadde lavest økning, med en økning på under 50 prosent. De fleste fylkene har en økning på mellom 60 og 70 prosent.

Tabell 1: Bruk av assistenter i undervisningen. Kilde: KOSTRA og GSI

Av tabell 1 framgår det at kun en mindre del av økningen i årstimene til assistenter og andre i elevrettet arbeid skyldes økningen i årstimer til assistent i spesialundervisning. Det er en tydelig utvikling der årstimer til annet arbeid enn spesialundervisning øker kraftig. Fra 2011/12 til 2021/22 har disse årstimene økt med over 140 prosent. Vi vet ikke nøyaktig hva denne utviklingen skyldes, men dette er ikke årstimer utført av undervisningspersonale og det dreier seg heller ikke om assistenter som utfører helsetjenester eller helsesykepleiere. Det er trolig heller ikke miljøarbeidere eller lignende. Det kan skyldes at flere personalgrupper enn undervisningspersonale bistår i undervisningssituasjoner. En siste mulighet er at noe av dette skyldes at personale som tidligere ble registrert i andre kategorier i statistikken blir registrert i denne kategorien. Den jevne økningen over tid tyder imidlertid på at dette ikke er den eneste forklaringen.

Flere timer per elev

Økningen i antall årstimer gitt av assistenter til spesialundervisning i skolen har ikke sammenheng med utviklingen i antallet elever som mottar spesialundervisning. Fra 2011/12 har antallet elever som mottar spesialundervisning falt med 7 prosent, mens årstimer til assistent i spesialundervisning har økt. Andelen elever som har fått tildelt timer med assistent i forhold til det totale antallet elever som mottar spesialundervisning har også falt, slik at heller ikke dette påvirker ressursbruken. Den økte ressursbruken til assistenter i spesialundervisning ser dermed ut til å skyldes at de elevene som blir tildelt timer med assistent får tildelt et betydelig høyere antall timer enn før.

Tall fra GSI for skoleåret 2021/22 viser at det brukes ca. 10,7 millioner assistenttimer i spesialundervisning og ca. 7,2 millioner lærertimer i spesialundervisning. Totalt brukes det 46 prosent flere timer til spesialundervisning hvor assistenter er involvert, enn det som er innrapportert som lærertimer til spesialundervisning med pedagogisk personale. Assistentbruken i spesialundervisning har økt raskere enn bruken av undervisningspersonale. I 2011/12 var det 1,1 assistenttimer per time gitt av undervisningspersonale. I 2021/2022 har dette økt til nesten 1,5 assistenttimer per time gitt av undervisningspersonale.

Kommunen og skolens økonomiske intensiver for å foreta tilpasninger med hensyn til for eksempel assistentbruk er betydelig, men skoleeier har ikke adgang til å trekke inn økonomiske hensyn i vurderingen av hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. Omfanget av assistentbruk i spesialundervisning varierer fra skole til skole, og kommune til kommune.

De to siste årene har Utdanningsdirektoratet publisert utdanningsbakgrunnen til assistenter og andre i elevrettet arbeid.

Tabell 2 viser at den største gruppen har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, mens den nest største gruppen mangler relevant utdanning. Det er noen forskjeller mellom barne- og ungdomstrinnet. Andelen uten relevant utdanning er noe lavere på ungdomstrinnet og det er en høyere andel med utdanning som vernepleier, barnevernspedagog eller sosionom.

Tabell 2: Utdanningsbakgrunn til assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid. Kilde: GSI

En rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at assistenter som er knyttet til spesialundervisning også blir brukt som vikarer for undervisningspersonalet i ordinær undervisning, og dette har blitt særlig utbredt under koronapandemien (Utdanningsdirektoratet 2021). Utdanningsforbundet mener dette er uheldig både fordi det medfører at elever mister tildelte timer med assistentstøtte i spesialundervisning, og fordi den ordinære undervisningen blir svekket når den ikke blir gitt av en kvalifisert lærer.

Utdanningsforbundet mener

Assistenter og andre som driver elevrettet arbeid er viktige yrkesgrupper i grunnskolen. Assistenter skal imidlertid ikke drive undervisning og vurdering. Utdanningsforbundet er opptatt av at alle elever har rett til en kvalifisert lærer. Utdanningsforbundet er kritisk til den økte bruken av assistenter, særlig i spesialundervisning. Utdanningsforbundet ønsker at det skal bli strengere kompetansekrav for personer som skal gi spesialundervisning.

Kilder

Nordahl, T. mfl. (2018): Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

GSI: www.udir.no/gsi

Utdanningsdirektoratet: Konsekvenser av smitteverntiltak i grunnskolen – våren 2021

Utdanningsdirektoratet: Veilederen Spesialundervisning

Utdanningsforbundet (2017): Ansatte som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for fast tilsetting i undervisningsstilling. Faktaark 2/2017

Utdanningsforbundet (2021): Gi elevene lærere med lærerutdanning