Les rapporten Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. Oslo Met 2022

Høsten 2021 initierte Utdanningsforbundet et forskningsprosjekt, for å frembringe ny kunnskap om barnehagelærere med mastergrad som arbeider i barnehagen. Forskere ved Oslo Met fikk oppdraget og har undersøkt både myndighetenes målsettinger, hva vi vet om antallet barnehagelærere med mastergradsutdanning i Norge og hvordan bildet ser ut for dem som arbeider i landets barnehager. Resultatene fra studien foreligger i rapporten Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen.

Ønsket, men ikke satset på

Både fra politisk hold, og fra barnehagestyrernes ståsted er det tydelig at flere barnehagelærere med mastergrad er ønsket i barnehagen. Samtidig har det blitt gjort svært lite for å oppfylle ønsket.

Gjennom de siste ti årene har det blitt kommunisert et behov for flere mastergradsutdannede barnehagelærere i barnehagen i strategier, offentlige utvalg og utredninger. Samtidig har det ikke blitt gjennomført noen konkrete satsinger for å nå målsettingen om å øke andelen barnehagelærere med slik kompetanse.

En spørreundersøkelse til barnehagestyrere viser at også barnehagen ønsker seg mer mastergradskompetanse, men heller ikke her gjøres det stort for å tiltrekke seg slike barnehagelærere. Kun to prosent av styrerne som uttrykte et ønske om mastergradskompetanse i sin barnehage, svarte at de har utlyst stillinger der dette blir etterspurt.

Stadig flere barnehagelærere med mastergrad, men uklart hvor mange

Til tross for myndighetenes målsettinger om å øke andelen barnehagelærere med mastergrad, vet vi ikke pr. i dag hvor mange barnehagelærere som har slik kompetanse eller hvor mange av dem som faktisk jobber i landets barnehage. De nyeste tallene er fra 2012, og viser at antallet hadde økt med om lag 1 000 siden 2007. Av disse hadde også andelen som arbeider i barnehage økt fra 10 til 17 prosent.

Samtidig presenteres antallet uteksaminerte kandidater fra landets 13 barnehagefaglige studieprogram på hovedfags- og masternivå. I tidsrommet 2000–2021 var dette 647 personer, hvorav nesten halvparten (289 personer) har blitt uteksaminert siden 2017. Det er med andre ord tydelig at antallet barnehagelærere med mastergrad øker, selv om vi ikke har et eksakt tall på hvor mange de er eller hvor de arbeider.

Ønsket, og ikke helt uvanlig i barnehagen

En spørreundersøkelse til barnehagestyrerne, viser at hver femte barnehage i landet har minst én ansatt barnehagelærer med masterutdanning. I tillegg har 12 prosent av styrerne svart at de har minst én barnehagelærer ansatt som holder på med slik utdanning. Bare 10 prosent av styrerne svarer at de ikke har barnehagelærere med, eller under, masterutdanning, og at de heller ikke ønsker slik kompetanse i sin barnehage.

Det er blant de største barnehagene (70 barn eller flere) vi oftest finner barnehagelærere med mastergrad (27 prosent). Tilsvarende finner vi dem noe oftere i private barnehager enn blant de kommunale (henholdsvis 23 og 18 prosent). Det er for øvrig ingen forskjell mellom de private barnehagene, når det gjelder om de er enkeltstående, del av en mindre kjede (2-9 barnehager) eller en større kjede (10 eller flere barnehager).

Mastergradsinnretning, stillingskategori og arbeidsoppgaver

Det er i hovedsak de tre kategoriene «barnehagefaglig mastergrad», «mastergrad i barnehageledelse» og «mastergrad i spesialpedagogikk» som går igjen når det gjelder type masterutdanning, og fordelingen mellom dem er nokså jevn. I om lag halvparten av barnehagene som har én mastergradsutdannet barnehagelærer, er dette styreren. Dette betyr at hver tiende barnehage på landsbasis har en styrer med mastergradskompetanse.

På spørsmål om de mastergradsutdannede barnehagelærerne har fått utviklet eller tilpasset egne oppgaver, svarer kun 15 prosent av styrerne bekreftende. Blant disse er det en jevn fordeling mellom arbeidsoppgavene «veiledning», «oppfølging av barn med særskilte behov» og «faglig utviklingsarbeid».

Mastergrad, lite verdsatt

Styrerne har også blitt spurt om barnehagelærerne med mastergradsutdanning mottar noen form for lønnsgodtgjørelse. På dette svarer 28 prosent «nei». Snaut halvparten gis et fastsatt lønnstillegg, og 17 prosent har fått individuelt tillegg etter forhandlinger. Halvparten av de som får lønnsmessig kompensasjon for sin mastergrad, får 21 000 kroner eller mindre, og det hyppigst forekommende tillegget er 20 000 kroner. Kun 10 prosent mottar så mye som 45 000 kroner eller mer.

De private barnehagene gir klart oftere lønnstillegg til barnehagelærere med mastergrad enn de kommunale barnehagene (henholdsvis 83 mot 59 prosent). Størrelsen på lønnstillegget varierer derimot lite mellom private og kommunale. Tilsvarende forskjeller gjenspeiles når forskerne ser på ulikheten mellom større barnehagekjeder og enkeltstående aktører. I de større kjedene gis det så å si alltid lønnstillegg, mens én av fire enkeltstående ikke gir noen kompensasjon. Størrelsen på lønnstilleggene varierer derimot lite.

Behov for bedre oversikt, og en tydelig strategi

Forskerne konkluderer med at målsettingen om å øke andelen barnehagelærere med mastergrad i barnehagene mangler en tydelig strategi. Forslag til delmål i en slik strategi er a) at flere barnehagelærere tar mastergradsutdanning, b) at flere barnehagelærere med mastergrad velger å arbeide i barnehagen og c) at de mastergradsutdannede barnehagelærerne møtes med betingelser i barnehagene som gjør at kompetansen kommer til nytte og får virke over tid.

Av dette følger spørsmål om hva slags mastergradutdanninger som er mest formålstjenelige, og om det bør utvikles egne stillingskategorier eller arbeidsoppgaver for barnehagelærerne med mastergrad. Et annet spørsmål som er hvor mange, eller hvor stor andel, barnehagelærer med mastergrad som egentlig er ønskelig. Bør målsettinger knyttes til andel av barnehagelærerne på landsbasis, eller til den enkelte barnehage?

Uavhengig av svarene, er den første oppgaven som må løses å få oppdaterte tall på hvor mange barnehagelærere med mastergrad som faktisk eksisterer i Norge, og å finne ut hvor de arbeider. Samtidig må det tas grep for å sørge for at vi kan holde oversikt over utviklingen fremover. For å få til dette, foreslår forskerne å legge inn spørsmål om barnehagelærere med mastergrad i barnehagenes BASIL-rapportering.

Les rapporten Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. Oslo Met 2022