Last ned Andre yrkesgrupper i grunnskolen – utviklingstrekk skoleårene 2010/11–2021/22. Faktaark 5:2022

Ved starten av skoleåret 2017/18, ble minstenormen for lærertetthet innført i grunnskolen. En innvending mot minstenormen for lærertetthet i skolen, er at andre yrkesgrupper i grunnskolen på sikt vil presses ut. Tilgjengelig statistikk gir noen indikasjoner på om skolene nedprioriterer andre yrkesgrupper i skolen, for å oppfylle minstenormen for lærertetthet.

Mange skoler har satt inn ekstra personalressurser som en følge av smitteverntiltak under koronapandemien. Personer i assistentstillinger, personale fra ledelsen, spesialpedagoger, ansatte fra SFO og øvrig personale har fungert som lærere på mange skoler. Dette påvirker statistikken for skoleåret 2020/21 og inneværende skoleår.

I Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) rapporterer skolene årsverk til skolebibliotekarer, kontorteknisk personale og annet personale i elevrettet arbeid. Eksempler på denne siste gruppen kan være miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og liknende. Videre rapporterer skolene i GSI antall utdannings- og yrkesrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere. Statistikken i faktaarket er basert på innrapporterte tall fra offentlige grunnskoler (hvor minstenormen er lovregulert) i perioden 2010/11 til 2021/22. Variasjoner mellom fylkeskommunene når det gjelder forholdet mellom antall elever og årsverk i de ulike yrkesgruppene vises også. Først vises endringene i antall og årsverk i perioden, deretter sammenliknes disse endringene med endringer i elevtall i perioden.

Tabell 1: Andre yrkesgrupper i grunnskolen, endring 2010/2011–2021/2022

I over halvparten av de GSI-registrerte yrkesgruppene, har det vært en nedgang i perioden. Dersom en holder skoleårene som har blitt påvirket av koronapandemien utenfor, er det ikke nedgang i noen av yrkesgruppene i perioden. Sterkest nedgang i perioden 2010/2011–2021/2022 har det vært i antall sosialpedagogiske rådgivere, med en nedgang på om lag 18 prosent. Det har vært størst økning i gruppen Annet personale i elevrettet arbeid, dvs. miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og liknende. Drøyt 78 flere årsverk har det kommet i denne kategorien, som utgjør en økning på om lag 15 prosent. Det er samtidig verdt å merke seg en markant nedgang i årsverk i denne gruppen fra skoleåret 2019/2020 til skoleåret 2020/21, med om lag 37 prosent. Det er grunn til å tro at koronapandemien er grunn til denne nedgangen. Fra 2010 til 2019 var det denne gruppen som hadde sterkest økning, med om lag 60 prosent.

Sett i forhold til elevtallsutviklingen

Endringen i antall og i årsverk i andre yrkesgrupper må ses i sammenheng med både elevtallsutviklingen og endring i skolestruktur. Samlet sett i perioden har det vært en økning i antall elever på om lag 6000. Det har i samme periode vært en nedgang i offentlige grunnskoler på 458, som tilsvarer en nedgang på i underkant av 14 prosent.

Tabell 2 viser forholdstallet mellom antall elever og årsverk/antall andre yrkesgrupper. I dette faktaarket omtales dette som dekningsgrad, altså hvor mange elever ett årsverk/antall dekker.

Tabell 2: Dekningsgrad

Fram til skoleåret 2019/20 hadde alle de registrerte yrkesgruppene en bedret eller om lag uendret dekningsgrad. Dersom en inkluderer de to skoleårene som er påvirket av koronapandemien, har 3 av 4 yrkesgrupper hatt en svakere dekningsgrad enn i skoleåret 2010/11. I skoleåret 2010/11 dekket ett årsverk i kategorien Skolebibliotekarer 2643 elever, mens ett årsverk skoleåret 2021/22 dekket 248 flere elever, altså en svekket dekningsgrad. Utviklingen fram til skoleåret 2019/20 for samme yrkesgruppe, viser om lag uendret dekningsgrad.

Ett årsverk i kategorien Annet personale i elevrettet arbeid (miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, og liknende) dekket om lag 1200 elever skoleåret 2010/11, mens det tilsvarende var 1034 elever skoleåret 2021/22. Dette betyr at ett årsverk i denne kategorien i perioden har fått «ansvar for» noen færre elever. For yrkesgruppen Utdannings- og yrkesrådgivere er forholdstallet om lag uendret i perioden.

Utviklingen på fylkesnivå

I faktaark 2019:5 Andre yrkesgrupper i skolen, ble det også gjort en analyse av datagrunnlaget fra GSI, brutt ned på fylkesnivå. Regionreformen medførte endringer i fylkeskommunestrukturen, som får betydning for tidsserien i statistikken. I dette faktaarket er dagens fylkesstruktur tilbakestilt fra og med skoleåret 2010/11, ved at tall for gamle fylker som inngår i det nye fylket er summert opp.

På nasjonalt nivå var det en markert økning i ansattgruppen Annet personale i elevrettet arbeid. Størst økning har det vært i Oslo, med om lag 120 flere årsverk i denne kategorien. I ansattgruppen Skolebibliotekarer, er det bare 3 av 11 fylker som ikke har en nedgang i årsverk i perioden.

Som for tallene på nasjonalt nivå, er det også for fylkesfordelingen blitt justert for elevtallsutviklingen i perioden, jf. tabell 3 under. Nedgang i antall elever per årsverk/antall, innebærer en bedring i dekningsgraden.

Tabell 3: Endring i årsverk/antall og i dekningsgrad skoleårene 2010/2011–2021/2022

I 6 av 11 fylker er det en bedring i dekningsgraden i ansattkategorien Annet personale i elevrettet arbeid. Det er særlig Oslo som har en markert bedring i dekningsgraden i denne kategorien. I 9 av 11 fylker er det en nedgang i antall sosialpedagogiske rådgivere og det er også et klart flertall av fylker som har nedgang i antall utdannings- og yrkesrådgivere. Nedgangen fordeler seg relativt jevnt i perioden for begge disse ansattkategoriene og må blant annet ses i sammenheng med endring i skolestrukturen.

Utdanningsforbundet mener

Flere ansatte fra andre yrkesgrupper trengs, ikke bare for at lærerne skal få gjort jobben sin skikkelig, men fordi elevene har behov for hjelp fra yrkesgrupper med en annen kompetanse enn det lærere har. Elevene trenger et godt lag rundt seg.

Overordnet sett er det ikke grunnlag for å si, basert på de ansattkategoriene som rapporteres i GSI, at kommunene og skolene tydelig har nedprioritert andre yrkesgrupper i skolen for å skaffe til veie ressurser til minstenormen for lærertetthet. Ansattkategoriene som opplever nedgang i både årsverk/antall ansatte og dekningsgraden, fordeler seg relativt jevnt i perioden og det foreligger ikke indikasjoner på markerte brudd i denne nedgangen ved innføringen av minstenormen for lærertetthet. Usikkerheten som ligger i statistikkgrunnlaget grunnet koronapandemien, tilsier imidlertid at det blir viktig å følge utviklingen videre.