Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2020/21. Faktaark 1/2021

Utdanningsdirektoratet publiserte 17. desember 2020 GSI-tallene for skoleåret 2020/21. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2020. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2010/11 til 2020/21.

Tabell 1: Nøkkeltall fra GSI

Økning i elevtallet

Det er om lag 635 000 elever i grunnskolen skoleåret 2020/21. Siden 2010 har det vært en økning i antall elever på knapt 20 000 elever. Antallet elever har falt litt fra 2019/20 til 2020/21.

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2010/11, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. Drøyt 28 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4,4 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt nesten 12 000 flere elever i private skoler, dette er en økning på over 70 prosent.

I alt 273 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 273 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2019/20 var tallet 218.

Stadig færre små skoler

De fleste skolene har mellom 100 og 299 elever. Antallet skoler med over 300 elever har falt noe siden 2019/20.

Det har over tid også vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2020/21, og det blir færre skoler med færre enn 300 elever. Per 1. oktober 2020 er det 2776 grunnskoler i Norge, hvilket er 23 færre enn i 2019. Antallet offentlige grunnskoler er redusert med 289 siden 2010. I samme periode er det etablert 108 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt svakt.

I skoleåret 2020/21 er andelen elever med spesialundervisning på 7,7 prosent. Andelen er nesten dobbelt så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Ca. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

48 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i den ordinære klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

I forbindelse med koronapandemien har Utdanningsdirektoratet innhentet flere opplysninger gjennom GSI. Innsamlingen viser at over 10 prosent av elevene som er tildelt timer med spesialundervisning har fått færre timer enn normalt høsten 2020. Det er en betydelig forbedring sammenliknet med på våren, da en av tre med vedtak om spesialundervisning fikk færre timer.

Noe færre elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2-8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Nesten 40 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har vært stabil i mange år, men de siste tre årene viser en relativt stor nedgang.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 27 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør
10 600 elever. Siden 2015/16 har det vært en nedgang på 25 prosent i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring.

11 prosent av elevene som var tildelt timer med særskilt språkopplæring, har fått færre timer enn normalt i perioden fra skolestart til 1. oktober på grunn av koronapandemien. I ukene etter gjenåpningen våren 2020, fikk til sammenlikning omtrent halvparten av elevene med særskilt norskopplæring i grunnskolen færre timer enn normalt.

Færre elever per lærer

Gruppestørrelse 2 har falt fra 2019/20 til inneværende skoleår. Nedgangen var kraftigst på 1.–4. trinn, der gruppestørrelse 2 falt fra 14,0 til 13,8 på offentlige grunnskoler. Dette betyr at gruppestørrelse 2 har falt tre år på rad.

Minstenormen for lærertetthet

Dette må sees i sammenheng med innføringen av en minstenorm for lærertetthet. Normen setter en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler.

Den vedtatte normen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Den nye normen gjaldt fra skolestart i 2018, og innebærer at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn. Fra august 2019 ble kravene skjerpet ytterligere. Nå skal det maksimalt være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

83 prosent av skolene oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2020/21. På 5.–7. trinn oppfyller 93 prosent av skolene kravet, mens 88 prosent oppfyller kravet på 8.–10. trinn.

Tallene viser at 19 prosent av grunnskolene har behov for flere undervisningsårsverk for å oppfylle den skjerpede minstenormen. Utdanningsdirektoratet har beregnet at det totalt mangler over 500 undervisningsårsverk for at de nye kravene skal oppfylles.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunn- og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.
Inneværende skoleår er det registrert nesten 3000 årsverk til rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2600 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 37 prosent sammenliknet med skoleåret 2010/11, da det var registrert 1898 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert nesten 40 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er en liten stigning fra fra skoleåret 2010/11. Samtidig er det inneværende skoleår nesten 20 000 flere elever i grunnskolen enn i 2010/11. Dette indikerer at elevene organiseres i større klasser eller grupper ved skoleårets start enn for ti år siden.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

Skolene rapporterer at 3,6 prosent av årsverkene til undervisning ble utført av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra forrige skoleår.

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

5911 av lærerne som underviser i norsk, 7350 av lærerne som underviser i matematikk og 8086 av lærerne som underviser i engelsk mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 22 prosent av norsklærerne, 24 prosent av matematikklærerne og 34 prosent av engelsklærerne.
Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere på 39 prosent som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget, dette er nesten uendret fra i fjor.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning skal ta videreutdanning, vil det kreve 21 250 plasser til videreutdanning for lærere. Dette er 1331 færre plasser enn forrige skoleår.

I forbindelse med koronapandemien rapporterte mange skoler at de hadde behov for å sette inn ekstra lærerressurser høsten 2020. Ofte ble det bruk ansatte som vanligvis har en annen funksjon på skolen til å fungere som lærere.

Totalt rapporterte skolene at 7400 ansatte som ikke er lærere, fungerte som lærere i perioden fra skolestart og fram til 1. oktober. Det var først og fremst personer i assistentstillinger og personale fra ledelsen, som måtte trå inn som lærere i denne perioden. Også spesialpedagoger, ansatte fra SFO og øvrig personale fungerte som lærere på mange skoler.