Les: Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Faktaark 6:2021

Våren 2021 startet det et arbeid med å evaluere Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Arbeidet skal gå ut 2022. Formålet med dette faktaarket å orientere om evalueringen og beskrive rammeverkene.

Om evalueringen

I 2021 er det 10 år siden innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det har vært klart at rammeverket skulle gjennomgås etter at det hadde virket en periode.

Gjennomgangen skal skje i to trinn. Første trinn var en ekstern studie av plassering av fagskoleutdanninger over nivå 5, eller parallelle beskrivelser på nivå 6–8. Utredningen Om mulig parallell struktur i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (Technopolis 2020) ble overlevert i oktober 2020.

I januar 2021 fikk NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) om å foreta en evaluering av NKR som trinn to. NOKUT skal se nærmere på hvilke funksjoner og effekter NKR har i dag, i hvilken grad de er i tråd med formålet, og gi råd til KD om videre utvikling av rammeverket.

NOKUT-evalueringen er delt inn i to områder:

1. Utdanningskvalitet og regulering av utdanning.
2. Mobilitet og livslang læring.

Disse områdene er på forskjellige måter og i ulik grad formulert som eksplisitte mål for NKR, og blant annet brukt i regelverket for utdanningssektoren.

Om fremveksten av rammeverk

Stadig flere flytter over landegrenser for å studere eller jobbe. Et felles arbeidsmarked med økt mobilitet er et uttalt politisk mål for EU/EØS. Kvalifikasjonsrammeverkene ble utviklet som et verktøy for å forenkle arbeidet med å godkjenne utdanninger på tvers av land.

Det finnes en rekke ulike rammeverk, både nasjonale og internasjonale. I Norge har vi utviklet ett nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som er knyttet til to ulike internasjonale rammeverk;

1) Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

European Qualification Framework (EQF) dekker alle nivå i utdanningssystemet. EQF beskriver kvalifikasjonsnivåer på europeisk nivå i form av læringsutbytte og er et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands utdanningssystemer med hverandre. EUs organer vedtok rekommandasjonen om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring i 2008. EØS-komiteen vedtok i 2009 å innlemme rekommandasjonen i EØS-avtalens protokoll 31.

2) Bologna-rammeverket for høyere utdanning

The Framework of Qualifications for the European Higher Education Area (QF-EHEA) ble utviklet i samarbeidet om høyere utdanning mellom 47 land i Europa. Dette kvalifikasjonsrammeverket ble vedtatt på ministermøtet i Bergen i 2005. Rammeverket består av læringsutbyttebeskrivelser for de tre hovednivåene i høyere utdanning, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-nivåene. Hjemmel for å innføre rammeverket ble inntatt i universitets- og høyskoleloven i 2005.

Både NKR og EQF er kompatible med Bologna-rammeverket. Nivå 6, 7 og 8 i NKR er i samsvar med de tre syklusene i Bologna-rammeverket: bachelor, master og ph.d.

Om NKR

Etter en bred høringsrunde som blant annet involverte organisasjonene, partene i arbeidslivet og universitets- og høyskolesektoren, fastsatte KD i 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Rammeverket er hjemlet i norsk lov gjennom en egen forskrift.

Formålet med NKR

NKR beskriver det generelle og overordnede læringsutbyttet alle som har fullført en utdanning på et nivå forventes å ha. Det skal legge til rette for livslang læring, gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for arbeidslivet og samfunnet generelt, og klargjøre hva slags kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse den enkelte har.

NKR har syv nivå. Kvalifikasjoner som er innplassert på nivåene i NKR skal ha egne læringsutbyttebeskrivelser som er i tråd med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene. Disse er utformet for å kunne fremme livslang læring, herunder å skulle gi bedre holdepunkt for verdsetting av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv. Læringsutbyttebeskrivelsene skal gjenfinnes i nasjonale læreplaner, utdanningsplaner, studieplaner, fagplaner og rammeplaner.

Det har vært en løpende diskusjon om, og i så fall hvordan, kvalifikasjoner fra ikke-formell og uformell opplæring kan, eller bør, innplasseres. I Norge valgte myndighetene å innplassere formelle kvalifikasjoner fra utdanningssystemet på nivåene i NKR, mens ikke-formell og uformell kompetanse ivaretas gjennom realkompetansevurdering.

Folkehøgskoleutdanninger, mesterbrevutdanninger, bibelskoler, kjedeskoler og delkvalifikasjoner er per i dag ikke vurdert eller innplassert i NKR.

I arbeidet med å innplassere utdanninger kom det opp en rekke diskusjoner:

• Best fit – eller full fit?

Da man etablerte det norske kvalifikasjonsrammeverket, ble kvalifikasjonene fra det formelle utdanningssystemet plassert direkte inn på nivåene i NKR. Hvert nivå er beskrevet med læringsutbyttebeskrivelser etter sluttkompetansen. Som vi ser av NKR var det relativt enkelt å innplassere de fleste kvalifikasjonene, men det var noen som av ulike årsaker falt mellom to nivå. En sentral diskusjon var om hele sluttkompetansen måtte ligge på ett nivå, eller om det var nok at deler av utdanningene lå på nivået.

Utfordringen ble løst litt forskjellig på de ulike nivåene i rammeverket: selv om det er ulikt omfang på utdanningsprogrammene i videregående opplæring ble de innplassert på samme nivå (nivå 4), men delt i 4A og 4B.

Fagskoleutdanningene var fra ½ til 2 år. De fleste fagskoleutdanningene var ikke beskrevet med læringsutbyttebeskrivelser, noen var på samme nivå som videregående mens andre lå på et nivå over. Alle fagskoleutdanningene ble lagt til nivå 5, og delt i fagskole 1 og fagskole 2 etter omfanget eller lengden på utdanningene.

• Lærerutdanningene

Det var en rekke diskusjoner om hvor flere av lærerutdanningene skulle innplasseres. Barnehagelærer- og yrkesfaglærerutdanningen er bachelorutdanninger som er plassert på nivå 6 (full-fit).

PPU-Y er ettårig høyere utdanning som krever to års yrkesteoretisk utdanning for opptak. Uavhengig av hvor de to årene er avlagt, skal sluttkompetansen i PPU-Y tilsvare nivå 6, bachelor. Allmennlærerutdanningen (4 år) ble også innplassert på nivå 6, bachelor, da sluttkompetansen er under nivå 7, master (best-fit).

Master i grunnskolelærerutdanning, lektorutdanningen og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag fører alle frem til graden master, og er plassert på nivå 7.

• Innplassering av ikke-formelle kvalifikasjoner

I 2013 ble det nedsatt et utvalg for å utrede innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring i NKR (Ellertsen-utvalget). Utvalget var delt i sine vurderinger av hvilke ambisjoner man skal ha for NKR og hvordan NKR bør videreutvikles. Det var også ulike syn på sentrale spørsmål som formålet for NKR og behovet for å innplassere kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring i NKR. Det var ulike meninger om hvordan en eventuell ny ordning for innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring bør utformes.

• Kortere grader

Kortere grader enn bachelornivået skal ikke defineres som et eget nivå i europeisk høyere utdanning, men landene kan ha såkalte «Intermediate qualifications» innenfor hvert av de tre hovednivåene bachelor, master og ph.d. I kvalifikasjonsrammeverkene vil det kunne være utdanninger som tilhører et nivå uten å representere fullføring av nivået. I norsk høyere utdanning representerer høyskolekandidatgraden et slikt delnivå. Høyskolekandidatgraden representerer et delnivå innenfor første syklus i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. For høyere utdanning har departementet vedtatt å holde seg til de tre hovednivåene bachelor (første syklus), master (andre syklus) og ph.d. (tredje syklus).

Veien videre

Utviklingen av rammeverket skapte diskusjoner om formålet med rammeverket, hvilke kompetanser eller kvalifikasjoner som skulle innplasseres hvor og om rammeverket skulle innlemmes i norsk lov eller ikke. Per i dag foreligger det en rekke evalueringer og rapporter som vil være viktige for gjennomgangen. NOKUT innhenter også data fra ulike målgrupper. 5. oktober 2021 ble utdanningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning invitert til å gi sine perspektiver på alt fra utdanningskvalitet og autonomi, til arbeidslivsrelevans i utdanningene og studentmobilitet. Ifølge NOKUT vil dette være en av de viktigste kildene til hvordan NKR virker inn på sektorene.

Evalueringen fra NOKUT er planlagt ferdig 1. desember 2022.

Kilder / les mer:

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring

Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NOKUT)

Rådsanbefaling av 22. mai 2017 om det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring og opphevelse av Europaparlamentets og rådets anbefaling 23.2017/C 1089/03

The referencing of the Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning to the European Qualifications Framework (EQF) and self-certification to the Qualifications Framework of the European Higher Education Area (QF-EHEA) (NOKUT 2012)

Utredning om mulig parallell struktur i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (Technopolis 2020)

«Innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk». Utvalg om NKR og kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet (NOKUT 2015)