Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2019/20. Faktaark 1:2020

Utdanningsdirektoratet publiserte 19. desember 2019 GSI-tallene for skoleåret 2019/20. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2019. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2009/10 til 2019/20.

Økning i elevtallet

Det er om lag 636 000 elever i grunnskolen skoleåret 2019/20. Siden 2009 har det vært en økning i antall elever på i overkant av 20 000 elever. Antallet elever er om lag uendret fra 2018/19 til 2019/20.

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2009/10, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. Drøyt 27 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4,2 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt om lag 11 000 flere elever i private skoler.

I alt 226 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 218 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2018/19 var tallet 212.

Stadig færre små skoler

De fleste skolene har mellom 100 og 299 elever. Antallet skoler med over 300 elever har økt. Over halvparten av alle elever i grunnskolen går på skoler med over 300 elever.

Det har over tid også vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2019/20, og det blir færre skoler med færre enn 300 elever. Per 1. oktober 2019 er det 2799 grunnskoler i Norge, hvilket er 31 færre enn i 2018. Antallet offentlige grunnskoler er redusert med 198 siden 2009. I samme periode er det etablert 99 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og steinerskoler er mest utbredt.

Reduksjon i bruken av spesialundervisning

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt noe.

I skoleåret 2019/20 er andelen elever med spesialundervisning på 7,8 prosent. Andelen er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Ca. 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

46 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

Noe færre elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2-8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om lag 41 000 elever mottar slik undervisning inneværende skoleår. Andelen elever med særskilt norskopplæring har vært stabil i mange år, men de siste to årene ser en relativt stor nedgang.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 28 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Siden 2014/15 har det vært en nedgang på 24 prosent i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring.

Færre elever per lærer

Gruppestørrelse 2 har falt fra 2018/19 til inneværende skoleår. Nedgangen var kraftigst på 1.–4. trinn, der gruppestørrelse 2 falt fra 14,8 til 14,0 på offentlige grunnskoler. Dette betyr at gruppestørrelse 2 har falt 2 år på rad.

Minstenormen for lærertetthet

Dette må sees i sammenheng med innføringen av en minstenorm for lærertetthet. Normen setter en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler.

Den vedtatte normen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Beregning av gruppestørrelse 2

Gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom elever og lærere, brukes som et mål på lærertetthet i skolen. 

I GSI defineres gruppestørrelse 2 som elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring delt på ordinære undervisningstimer, pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

Den nye normen gjaldt fra skolestart i 2018, og innebærer at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn. Fra august 2019 ble kravene skjerpet ytterligere. Nå skal det maksimalt være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

81 prosent av skolene oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2019/20. Det er en økning på over fem prosentpoeng siden forrige skoleår. På 5.–7. trinn oppfyller over 90 prosent av skolene kravet, mens 85 prosent oppfyller kravet på 8.–10. trinn. Dette er om lag uendret fra forrige skoleår.

Tallene viser at 22 prosent av grunnskolene har behov for flere undervisningsårsverk for å oppfylle den skjerpede minstenormen. Utdanningsdirektoratet har beregnet at det totalt mangler over 700 undervisningsårsverk for at de nye kravene skal oppfylles.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunn- og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert om lag 39 500 kontaktlærere i grunnskolen. Det er nesten uforandret fra skoleåret 2009/10. Samtidig er det inneværende skoleår i overkant av 20 000 flere elever i grunnskolen enn i skoleåret 2010/20. Dette indikerer at elevene organiseres i større klasser eller grupper ved skoleårets start enn for ti år siden.

Inneværende skoleår er det registrert nesten 3000 årsverk til rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07.

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2500 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 42 prosent sammenliknet med skoleåret 2009/10, da det var registrert 1794 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

4,3 prosent av årsverkene til undervisning ble utført av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra forrige skoleår.

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

6336 av lærerne som underviser i norsk, 8071 av lærerne som underviser i matematikk og 8174 av lærerne som underviser i engelsk mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 17 prosent av norsklærerne, 24 prosent av matematikklærerne og 35 prosent av engelsklærerne.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 40 prosent, mens også i norsk og matematikk på 1.–7. trinn er det mange lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning skal ta videreutdanning, vil det kreve 22 581 plasser til videreutdanning for lærere. Dette er 2621 færre plasser enn forrige skoleår.