Last ned Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – rapport fra en ekspertgruppe. Faktaark 4:2019

Barnehagelærerne, som bidrar til å gi så godt som alle norske barn en god start i livet og en plattform for barnas videre utvikling, har en nøkkelrolle i det norske samfunnet. (Børhaug, mfl., s. 260, 2018).

7. september 2017 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som skulle se på barnehagelærerrollen. Gruppa arbeidet fram til de leverte sin rapport 5. desember 2018, ledet av professor Kjetil Børhaug. I dette faktaarket presenteres noen av hovedtrekkene i rapporten.

Formålet med arbeidet var å beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan barnehagelærerrollen utøves, både i det pedagogiske arbeidet med barna og i ledelse og veiledning av de andre ansatte i barnehagen. Gruppa skulle også gi råd og anbefalinger om hvordan profesjonen og utdanningen kan videreutvikles for å sikre høy kvalitet i framtidens barnehager.

Bakgrunnen for at ekspertgruppa ble oppnevnt var at barnehagesektoren har vært gjenstand for store endringer de siste tiårene, noe som også har påvirket barnehagelærernes rolle i barnehagen.

Barnehagelærerprofesjonen i ulike spenningsfelt

Gjennom sin analyse av hvordan barnehagelærerrollen utøves i dag, viser ekspertgruppa en profesjon som opererer i ulike spenningsfelt hvor ulike hensyn fortløpende må veies opp mot hverandre: «I spenningene ligger det valg som barnehagelærerne kontinuerlig må ta stilling til når de utformer sin egen praksis» (Børhaug, mfl., s. 261, 2018). Ekspertgruppa peker på følgende spenninger som de mest sentrale:

• Det planlagte og det spontane
• Barns medvirkning og innholdet i rammeplanen
• Det fagdelte og integrerte
• Her og nå og framtid
• Lek som egenverdi og lek som verdi for læring
• Enkeltbarn og barnegruppen
• Profesjonell omsorg og privat omsorg

Ekspertgruppa tar ikke til orde for å oppheve disse spenningene, men hevder i stedet at barnehagelærere må være rustet til å håndtere dem på en god måte:

God profesjonsutøvelse i møte med disse spenningene går, slik ekspertgruppen ser det, for en stor del ut på å være oppmerksom på dem og være i stand til hele tiden å utøve skjønn og vurdere hvordan ulike elementer skal vektlegges, uten at det blir ensidig (Børhaug, mfl., s. 261, 2018).

Ekspertgruppa hevder videre at barnehagelærerne må ta i bruk sin mangefasetterte kompetanse når de skal gjøre skjønnsmessige vurderinger.

Videreutvikling av en helhetlig og integrert pedagogisk praksis

Ekspertgruppa tar til orde for at den helhetlige og integrerte pedagogikken, hvor omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng, må være en ramme for barnehagelærerens praksis også i framtiden. Samtidig mener gruppa at barnehagelærernes arbeid må styrkes, ved å bli mer intendert og systematisk. Følgende elementer blir trukket fram som viktige for å videreutvikle og styrke barnehagelærernes pedagogiske praksis:

• Didaktisk intensjon, handler om at barnehagelæreren tydeliggjør sine intensjoner for hva det pedagogiske arbeidet skal bidra til. Ekspertgruppa mener dette kan motvirke en tilfeldig praksis og gir det pedagogiske arbeidet en tydeligere retning.
• Inkludering og medvirkning, ekspertgruppa mener arbeidet med inkludering og medvirkning i barnehagen må styrkes. Når alle barn får delta ut fra sine egne forutsetninger, styrkes inkluderingen.
• Utvikling og aldersdifferensiering, viser til hvordan barn på ulike alderstrinn lærer og hvordan barnehagelæreren best kan støtte barns utviklingsløp. Mangfoldet i barnegruppen og barnas interkulturelle og relasjonelle kompetanse er betydningsfull for læringen.
• Gruppeorientering, innebærer at barnehagelæreren gjør gruppefellesskapet til en sentral læringsbetingelse. Læring skjer gjennom kommunikasjon, deltakelse og samhandling i gruppefellesskap, og ekspertgruppa mener dette bør vektlegges av barnehagelærerne.
• Læringsorientert gruppeorganisering, viser til måten barnegruppa organiseres på for å fremme barnas lek og læringspotensial. Dette innebærer å organisere aktiviteter og grupper ut fra barnas interesser, for å skape gode betingelser for lek og læring.
• Utforskende pedagogikk, ekspertgruppa mener det utforskende elementet i pedagogikken må styrkes. Dette kan blant annet gjøres ved at barnehagelærerne skaper hypoteser og problemstillinger for prosjektarbeid basert på barnas innspill.
• Lekorientering, handler om at barnehagelærerne er både fysisk og oppmerksomt tilstede i barns lek, at de har oversikt over hva som skjer i leken og at de kan vurdere sin rolle og involvering i leken.
• Det fysiske læringsmiljøet, ekspertgruppa mener barnehagelærerne må organisere det fysiske miljøet på måter som kan understøtte de pedagogiske intensjonene. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i hvordan det fysiske miljøet og barna samspiller.
• Dokumentasjon og vurdering, danner grunnlag for systematikk i arbeidet og får fram sammenhengen mellom læringsmiljøet og barnas trivsel og utvikling. Ekspertgruppa mener god vurderingspraksis kan skapes ved bruk av pedagogisk dokumentasjon.
• Struktur, kontroll og fleksibilitet, bør være kjernebegreper i didaktikken. Ekspertgruppa tar til orde for at god profesjonsutøvelse er å veksle mellom disse ulike posisjonene, samt å være bevisst på hvordan dette får betydning for barnas læringsbetingelser.
• En tydeligere relasjon mellom didaktikk og pedagogikk, er ifølge ekspertgruppa nødvendig for at den helhetlige og integrerte pedagogikken ikke skal bli tilfeldig og overfladisk.

Barnehageorganisasjon og ledelse

Barnehagesektoren har de siste årene vært gjennom betydelige endringer. Ekspertgruppa retter oppmerksomheten mot hvordan ulike organisasjonsformer påvirker barnehagelærernes profesjonsutøvelse, og analyserer hvordan organisering, ledelse og eierstruktur har betydning for det pedagogiske arbeidet. Ekspertgruppa ser flere utfordringer og mulige tiltak for å styrke barnehagens organisering og ledelse. I det følgende presenteres et utvalg av temaene som behandles i denne sammenheng.

Hierarkisk organisering og faglig autonomi

Ekspertgruppa mener at det har vært en villet utvikling å få på plass en klarere hierarkisk organisering i barnehagene. Det kan være flere positive effekter av dette, som at muligheten for samordning og oppfølging styrkes. Samtidig kan hierarkisk styring med for mange ledernivåer bidra til et skille mellom faglig ledende og faglig utførende stillinger. En organisasjon med for mange ledelsesnivåer kan med andre ord bidra til en innskrenking av barnehagelærerprofesjonens faglige autonomi.

Fagspesialister vs. generalister

Ekspertgruppa viser hvordan større og mer komplekse organisasjoner ofte fører til mer spesialisering og flere ulike stillinger. Denne utviklingen kan ha noe å si for barnehagelærernes framtidige karriereveier. Ekspertgruppa stiller spørsmål ved om det er ønskelig med et faglærersystem i barnehagen (med barnehagelærere som har ansvar for utvalgte fagområder). Faglig spesialisering kan fortrenge generalisten som har totalansvar for en mindre barnegruppe. Ekspertgruppa mener likevel man kan se for seg at man har overliggende støtteressurser på utvalgte faglige områder, som eksempelvis legges i stabsfunksjoner. Eventuelle fagspesialister må være tilgjengelige for barna.

Ledelsesressurs

Ekspertgruppa mener det er mye som tyder på at styrerne er overbelastet. Det må være god ledelseskapasitet i alle barnehager, uavhengig av størrelse og organisering. Ledelseskapasiteten må også være dekkende, der barnehagen består av flere hus. Ekspertgruppa mener det er behov for å styrke ledelseskapasiteten både ressursmessig og faglig. De foreslår at hver barnehage bør ha en ledelsesressurs tilsvarende en skole av samme størrelse, samt at det bør være et mål at barnehagestyrere skal ha mastergrad.

Samarbeidsavtaler

Ekspertgruppa mener det fortsatt er ønskelig at det er rom for små barnehageenheter og -eiere. Imidlertid er små enheter mer sårbare i dag fordi omgivelsene krever mer enn før. Dermed kan de mangle kapasitet og mulighet til å utvikle seg og følge opp endringer. Ekspertgruppa foreslår at små enheter og eiere bør inngå samarbeidsavtaler med kommunen, og at det utredes om det skal være et kommunalt ansvar å inngå samarbeidsavtaler med private barnehager som trenger det.

Normeringer og barnegrupper

Ekspertgruppa mener et langsiktig mål må være at barnehagelærerne er i flertall. Videre tar de til orde for at bemannings- og pedagognormen må samordnes bedre, slik at det blir lettere å organisere barnegruppene. En målsetting bør være at bemanningsnormen og pedagognormen skal gjelde størstedelen av barnehagens åpningstid. Ekspertgruppa mener at barnehagens organiseringsform må være tuftet på en respekt for barnas behov for stabilitet i personalgruppa, og tar til orde for at barna har mye å vinne på at barnegruppene blir mindre.

Utdanningsforbundet mener

Ekspertgruppas arbeid har blitt godt mottatt av Utdanningsforbundet. I rapporten framheves betydningen av å videreføre en helhetlig pedagogisk praksis. Ved at spenningene profesjonen står i synliggjøres, blir det tydelig hvorfor styrere og barnehagelærere må ha handlingsrom til å fatte gode beslutninger, og hva som må til for å kunne utøve godt faglig skjønn i arbeidet med barna. Samtidig mener Utdanningsforbundet at ekspertgruppa i større grad kunne drøftet lærernes profesjonsetikk. Verdiene og prinsippene som ligger i Lærerprofesjonens etiske plattform er nyttige nettopp i møte med de spenningsfeltene ekspertgruppa skisserer.

Det videre arbeidet handler til dels om profesjonsutvikling og til dels om at konkrete politiske tiltak må settes i verk. De tiltakene Utdanningsforbundet mener er viktigst å få på plass er: Styrkede pedagog- og bemanningsnormer, styrking av styrerrollen, kategoriheving for barnehagelærerutdanningen og mer forsknings- og utviklingsarbeid som er basert på samarbeid mellom praksisfelt og forskningsinstitusjoner.

Kilder

Bøe, M. (mfl.), 2018. Barnehagelærernes praktisering av en helhetlig tilnærming til læring (en feltstudie initiert av ekspertgruppa). Notodden: Universitetet i Sørøst-Norge.

Børhaug, K. (mfl.), 2018. Barnehagelæreren i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Børhaug, K. og Bøe, M (red.), 2019. Barnehagelærerrollen i dag og i fremtiden (kortversjon av rapporten). Notodden: Universitetet i Sørøst-Norge

Kunnskapsdepartementet, 2019. The kindergarten teaching profession – present and future. Summary of report developed by an expert group appointed by the Ministry of Education and Research. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Utdanningsforbundet.no 5. desember 2018: Barnehagelæreren: - En nøkkelrolle i velferdsstaten