Kartlegging av faktiske gruppestørrelser i videregående opplæring

I dette faktaarket presenteres noen av hovedfunnene fra en kartlegging foretatt av Rambøll.

Last ned Kartlegging av faktiske gruppestørrelser i videregående opplæring. Faktaark 2018:10

På oppdrag fra Utdanningsforbundet gjennomførte rådgivingsselskapet Rambøll i perioden våren 2017–våren 2018 en kartlegging av faktiske gruppestørrelser i undervisningssituasjonene på utvalgte trinn i videregående opplæring i tillegg til i barnehagen og i grunnskolen. Bakgrunnen for oppdraget er at Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 vedtok følgende:

Utdanningsforbundet vil jobbe for nasjonale bestemmelser for antall barn/elever per lærer. Slike bestemmelser er en forutsetning for gruppestørrelser som sikrer barnehagebarn og elever et likeverdig tilbud og tilpasset opplæring. Som et grunnlag for at slike bestemmelser skal bli mest mulig treffsikre, må vi ha bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i skoler og barnehager. (Utdanningsforbundet 2016)

I dette faktaarket presenteres noen av hovedfunnene fra kartleggingen Rambøll foretok i videregående opplæring. I faktaark 8 og faktaark 9 blir funn fra Rambølls kartlegging i henholdsvis barnehage og grunnskole presentert.

Utvalg og metode

Resultatene baserer seg på en kartlegging gjennomført i tre omganger; én undersøkelse rettet mot lærere som underviser på Vg1 studiespesialiserende (vår 2017) og to undersøkelser til lærere som underviser på yrkesfaglige og studieforberedende studieprogram (høst 2017 og vår 2018).
Lærere i videregående opplæring har rapportert om hvor mange elever det er i gruppene de underviser i. Til sammen er det rapportert fra 5155 undervisningssituasjoner.

Følgende ble kartlagt for hver undervisningssituasjon:

  • totalt antall elever
  • antall elever med vedtak om ekstra språkopplæring eller spesialundervisning
  • totalt antall ansatte
  • antall lærere
  • antall lærere som er i undervisningssituasjonen for å følge opp elever med vedtak.

På bakgrunn av dette har Rambøll foretatt beregninger av gruppestørrelser, forholdet mellom antall elever og ansatte, og antall elever og lærere.

Fig. 1: Antall observasjoner (n)

Vg1 Bygg- og anlegg

816

Vg2 Byggteknikk

413

Vg1 Helse og oppvekstfag

1898

Vg2 Barne- og ungdomsarbeider

627

Vg1 Restaurant- og matfag

363

Vg2 Matfag

100

Vg1 Kunst, design og arkitektur

235

Vg1 Studiespesialisering

703

Totalt

5155

Gruppestørrelser

Størrelsen på elevgruppene varierer mellom ulike studieretninger, men også innenfor studieretningene finnes det variasjoner. Figur 1 viser at de gjennomsnittlige gruppestørrelsene er størst innenfor Vg1 studiespesialiserende. Her består gjennomsnittsgruppen av 23,7 elever. Det laveste gjennomsnittet finner vi på Vg1 restaurant- og matfag og Vg2 matfag, med henholdsvis 11,5 og 12,8 elever.

Figur 1. Gjennomsnittlig antall elever i undervisningssituasjoner innenfor ulike studieretninger



Figur 2 og 3 viser fordelingen av gruppestørrelser innenfor ulike studieretninger. Det meste av undervisningen både på yrkesfag og de studieforberedende retningene gjennomføres i grupper som ligger innenfor de tidligere klassedelingsreglene.

Samtidig er variasjonen innenfor de enkelte studieretningene til dels ganske stor. Innenfor yrkesfagene gjennomføres mesteparten av undervisningen i grupper på inntil 15 elever. Samtidig gjennomføres mer enn en fjerdedel av undervisningen på Vg1 helse og oppvekst og Vg2 Barne- og ungdomsarbeider med 16 elever eller flere. Tilsvarende gjennomføres over halvparten av undervisningen på Vg1 studiespesialiserende med 25 elever eller flere, og en av ti undervisningssituasjoner gjennomføres i grupper med mer enn 30 elever.

Figur 2. Gruppestørrelser ved yrkesfaglige studieretninger



Figur 3. Gruppestørrelser ved studiespesialiserende og Vg1 Kunst, design og arkitektur (studieforberedende)



Lærertetthet

Lærertetthet uttrykker forholdet mellom antall lærere og antall elever. Rambøll har foretatt flere ulike beregninger av dette. I dette faktaarket har vi valgt å presentere gruppestørrelser som har følgende beregning for lærertetthet til grunn:

Forholdet mellom alle elever og totalt antall lærere som er til stede i undervisningssituasjonen. Ansatte/lærere som er der for oppfølging av elever med vedtak om spesialundervisning og/eller særskilt språkopplæring er holdt utenfor.*

(* Omtales som «klasse-/gruppestørrelse D» i rapporten.)

Figur 4. Antall elever pr lærer ved yrkesfaglige studieretninger

Yrkesfag

Det mest vanlige innenfor yrkesfagene er at læreren har ansvar for inntil 12 eller 15 elever. Samtidig er det verdt å merke seg at andelen undervisningssituasjoner der læreren har ansvar for 16 elever eller flere også er betydelig. Størst andel undervisning med 16 elever eller flere per lærer finner vi i Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 Barne- og ungdomsarbeider. Her gjennomføres en av fire undervisningstimer med 16 elever eller flere per lærer.

Figur 5. Antall elever pr lærer ved studiespesialiserende og Vg1 Kunst, design og arkitektur (studieforberedende)



Studiespesialisering

Lærertettheten er lavere ved studiespesialiserende og ved det studieforberedende programmet Vg1 Kunst, design og arkitektur, sammenliknet med hva den er på yrkesfaglig studieretning. I over halvparten av undervisningssituasjonene ved Vg1 studiespesialiserende er antallet elever per lærer 25 eller flere. I 36 prosent av situasjonene har læreren ansvar for 28 elever eller flere.

Kunst, design og arkitektur

Vg1 Kunst, design og arkitektur befinner seg i en mellomposisjon mellom yrkesfagene og Vg1 Studiespesialiserende når det gjelder lærertetthet. Her gjennomføres rundt halvparten av undervisningen med inntil 16 elever per lærer. Mens over en tredjedel av undervisningen på Vg1 studiespesialiserende gjennomføres med grupper på 28 elever eller flere, gjelder dette kun 7 prosent av undervisningen på Vg1 Kunst, design og arkitektur.

Rapporten om faktiske gruppestørrelser

For flere detaljer, se rapporten om gruppestørrelser i barnehage, grunnskole og videregående opplæring (Rambøll 2018).

Kilder

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.