Bærekraftsmålene tar over for FNs tusenårsmål

Fristen for å nå FNs tusenårsmål gikk ut ved årsskiftet 2015–2016. Det har vært fremgang på alle tusenårsmålene (EFA 2015). Blant annet har andelen barn som begynner på skole i utviklingsland økt fra 83 prosent i 2000 til 91 prosent i 2015. Andelen barn i skolepliktig alder som ikke gikk på skolen ble redusert fra 100 millioner til 57 millioner på 15 år. Likestilling mellom kjønnene både i grunnopplæring og høyere utdanning har også bedret seg.

Likevel ble ikke tusenårsmålene nådd. Innen utdanning økte ulikhetene. Det er de fattigste og mest marginaliserte barna som bærer byrden.

I dag er det fire ganger mer sannsynlig at verdens fattigste ikke deltar i grunnskoleopplæring, og fem ganger mer sannsynlig at de ikke fullfører grunnskole enn verdens rikeste barn (EFA 2015).

Tusenårsmålene har også blitt kritisert for kun å ta for seg symptomene på og ikke årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Denne kritikken forsøker de nye bærekraftsmålene å svare på.

17 mål for bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål, på engelsk Sustainable Development Goals, består av 17 hovedmål hvorav utdanning er ett. Disse hovedmålene er bygget opp av flere delmål – til sammen 169. Målene skal gi en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til de mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Målene reflekterer de tre dimensjonene innen bærekraftig utvikling; 1) klima og miljø, 2) økonomi og 3) sosiale forhold. Demokrati, godt styresett og en rettsstat er avgjørende for bærekraftig utvikling. Målene tar sikte på å realisere menneskerettigheter for alle.

I motsetning til tusenårsmålene gjelder FNs bærekraftsmål for alle land i verden. Det betyr at målene vil påvirke globale, regionale og nasjonale politiske agendaer fram mot 2030.

Mål nummer 4: God utdanning

Mål nummer 4 tar for seg utdanning. Utdanning er et grunnleggende premiss for bærekraftig utvikling på alle nivåer i samfunnet, både for å sikre forståelse og kunnskap om bærekraftig utvikling og for å oppnå bærekraft.

At utdanning er et selvstendig hovedmål blant de 17, viser at utdanning blir anerkjent som avgjørende for en bærekraftig utvikling. Utdanning er også eksplisitt prioritert under andre delmål, som for eksempel helse og kampen mot klimaendringene. Utdanning som et eget mål er viktig for Utdanningsforbundet, Education International[1] (EI) og andre miljøer som arbeider for at retten til utdanning skal gjelde alle.

Målsettingen med mål nummer 4 er å «Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring». Målet blir fulgt opp med ti delmål, hvorav tre er implementeringsmål. Inkludert i hovedmålsettingen er en anerkjennelse av at i dagens samfunn er grunnopplæring ikke tilstrekkelig.

Under vil vi redegjøre for delmålene slik de foreligger, samt noen av kommentarene fra EI til disse (EI 2016).

Delmål 4.1 er å sikre grunnopplæring til alle jenter og gutter, alle skal ha et relevant og effektivt læringsutbytte. EI mener det er viktig å holde fast ved at delmålet presiserer at grunnopplæringen skal ha god kvalitet og være gratis, og alle barn skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, sosio-økonomisk bakgrunn, bosted eller andre skillelinjer. Læringsutbyttet må videre samsvare med nasjonale læreplaner.

Delmål 4.2 tar for seg barnehagen, og sier at alle barn skal ha tilgang til utvikling, omsorg og førskole («preschool education»), slik at de er klare for grunnskolen. EIs kritikk mot dette punktet har først og fremst vært at målsettingen er rettet mot «utvikling», og ikke «utdanning og omsorg». Videre mener man at målet burde ha inkludert minimum ett års gratis barnehage for alle. Det kan også stilles spørsmålstegn ved innholdet i begrepet «klare for grunnskolen».

Delmål 4.3 vil sikre at alle kvinner og menn får tilgang til rimelig videregående utdanning, inkludert universitet. Denne delen av utdanningsløpet var ikke dekket av de tidligere tusenårsmålene. Dette er med andre ord et skritt i riktig retning for å sikre kvalitetsutdanning for alle, mener EI. På den andre siden, for de mest marginaliserte gruppene er «rimelig» ikke et begrep som kan sikre dem tilgang.

Delmål 4.4 søker å øke andelene av unge og voksne som har relevante ferdigheter, også innen tekniske- og yrkesfaglige studieretninger, for ansettelse, anstendige jobber og entreprenørskap. Det er positivt med henvisningen til «anstendige» jobber, da dette inkluderer rettigheter i arbeidslivet. EI mener punktet imidlertid i for liten grad er knyttet opp mot forrige delmål, som tar for seg videregående utdanning.

Delmål 4.5 vil eliminere ulikheter mellom kjønnene i utdanningen, samt sikre lik utdanningstilgang for alle. Dette gjelder også yrkesutdanning for utsatte grupper. Dermed er dette punktet viktig for å nå de som tradisjonelt har blitt fratatt retten til utdannelse. Samtidig mener EI at likeverdighet burde vært inkludert under alle delmålene i strategien.

Delmål 4.6 søker å sikre at alle unge, samt en vesentlig del av voksne, kvinner og menn, innehar lese-, skrive- og regneferdigheter. At målsettingen ikke inkluderer at alle voksne skal inneha grunnleggende ferdigheter er uheldig, mener EI.

Delmål 4.7 vil at utdanning skal bidra til at alle har den kunnskapen som trengs for å fremme bærekraftig utvikling, menneskerettigheter, likestilling, en kultur for fred og ikke-vold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold. EI mener det blir vesentlig å følge opp hvordan utdanning for menneskerettigheter, globalt borgerskap og bærekraftig utvikling implementeres i læreplaner, lærerutdanninger og læringsmateriell.

De tre neste målene er såkalte implementeringsmål, og sier noe om hvordan de overordnede målsettingene skal nås:

4.a Bygge og oppgradere utdanningsinstitusjoner som er barnevennlige, har universell utforming, og tar hensyn til kjønn. Man skal tilby sikre, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljøer for alle.

4.b Innen 2020 skal antall stipend til personer fra utviklingsland økes betraktelig. Dette for å kunne ta utdannelse innen en rekke fagfelt, som yrkesfag og høyere utdanning, både i utviklede land, og i andre utviklingsland. Denne målsettingen blir kritisert av EI for å være lite relevant for å nå målet om at flere skal kunne ta videregående- og høyere utdanning. Viktigere enn stipendier er gode finansieringsmekanismer rettet mot denne typen utdanning nasjonalt. Stipend alene vil ikke bidra til utviklingen av nasjonale utdanningssystemer. Prinsippet om likeverd er også fraværende.

4.c Man vil øke antall lærere betraktelig, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanninger i utviklingsland. Selv om målet anerkjenner at lærere er viktig for å oppnå kvalitativ god utdanning, mener EI man ikke med dette sikrer lærere i alle klasserom. Målsettingen sier videre ikke noe grunnleggende om lærerutdanningene, ei heller om de støttefunksjoner som må være til stede på en skole for at lærere skal kunne gi kvalitetsundervisning.

Utvikling av indikatorer

I mars 2015 satt FN ned en ekspertgruppe for indikatorer på bærekraft (Inter-agency and Expert Group on SDG Indicators).

Gruppen skal utvikle et rammeverk av indikatorer som skal støtte opp under de 17 målene og 169 delmålene på globalt nivå. Forslaget til indikatorer skal legges fram på et møte i mars 2016 for endelig å bli vedtatt på FNs generalforsamling i september 2016.

Utdanningsforbundets arbeid med bærekraftsmålene

Siden 2012 har Utdanningsforbundet jobbet målrettet for å påvirke norske myndigheter i prosessen med å utarbeide de nye bærekraftsmålene. Vi har støttet opp under påvirkningsarbeidet til EI samt drevet eget arbeid gjennom nettverk og allianser for at utdanning skal bli ett av FNs prioriterte bærekraftsmål.

Utdanningsforbundet har i dette arbeidet lagt vekt på at utdanning er en menneskerett. Denne rettigheten oppnås ved at utdanning er obligatorisk, gratis og offentlig. Utdanningsforbundet har understreket behovet for lærere i alle klasserom og gode rammebetingelser for undervisningen. Vi har videre lagt vekt på utdanning som et nasjonalt ansvar, og at gode nasjonale finansieringsordninger vil bidra til å sikre stabilitet i utdanningssektoren.