Dette faktaarket presenterer tall for hvor mange som har søkt seg til de ulike lærerutdanningene i 2024. Faktaarket inneholder også tall for tildelte studieplasser og antallet uteksaminerte kandidater.
Fornorskingspolitikken som norske myndigheter har ført overfor samer, kvener og norskfinner, har hatt alvorlige konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår.
Rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene blir av regjeringen framhevet som en stor utfordring. For Utdanningsforbundet handler læreryrkets attraktivitet om blant annet lønn, arbeidsvilkår og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.
Lærarar flest ønsker seg ei blanding av digitale og papirbaserte læremiddel – men dei færraste får det, viser denne undersøkinga.
Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. En organisering av arbeidstiden som både gir pedagogene rom for dette, men også til samarbeid for pedagoger og personale, er viktig for kvaliteten i barnas barnehagehverdag.
FNs høynivåpanel om lærerprofesjonen fikk i oppdrag å finne løsninger på den globale lærermangelen, slik at alle barn, unge og voksne får undervisning av kvalifiserte lærere som har gode rammevilkår for sitt arbeid, er verdsatte og respekterte.
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2023? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Internasjonale utviklingstrekk påvirker det som skjer både nasjonalt og lokalt. Den enkelte fagforening i det enkelte land kan få større gjennomslag ved å samarbeide internasjonalt om sammenfallende interesser.
Undersøking viser at det er rom for meir innflytelse frå plasstillitsvalde og lærarar på korleis skulen arbeider med innføringa av læreplanverket.
Utdanningsforbundets strategiske plan – august 2024 til august 2025 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan – august 2024 til august 2025 (nynorsk)
Utdanningsforbundet ber myndigheter og aktører i utdanningssektoren anerkjenne at vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem og krever at man tar grep for å trygge ansatte.
Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Arbeidstakere i relasjonelle yrker – som blant andre læreryrkene – er ofte utsatt for vold og trakassering. Relasjonelle yrker er i stor grad kvinneyrker. Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem.
De statlige midlene til kommuner og fylkeskommuner blir i hovedsak bevilget som rammetilskudd. Da er det opp til lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen å gjøre de nødvendige prioriteringene. Det igjen betyr at det å drive påvirkningsarbeid om prioriteringer er en sentral oppgave for tillitsvalgte lokalt.
I 2024 er det 25 år siden Bolognaprosessen markerte starten på en reformering av høyere utdanning i Europa. Norge er aktivt med, og det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i all hovedsak på samarbeidet i Bolognaprosessen.
Korleis verkar emosjonelle og relasjonelle krav inn på arbeidstakarar som arbeider for og med menneskjer?
Gjennom demokratisk deltagelse får lærere og elever kunnskap om og erfaringer med medvirkning og meningsbrytning. Skolen som samfunnsinstitusjon utgjør med dette en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap mot autoritære ideer og utviklingstrekk.
Utdanningsdirektoratet publiserte 15. desember 2023 GSI-tallene for skoleåret 2023/24. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2023.
Utdanningsforbundet jobber for at den representative lærerstemmen, organisert gjennom fagforeningene, må fremmes og anerkjennes. Gjennom samarbeidsprosjekter med lærerfagforeninger i Europa, Latin-Amerika, Afrika og Asia bidrar Utdanningsforbundet til dette.
Lærermangel er et felles problem i de nordiske land. Hvilke tiltak kan øke tilgangen på lærere med lærerutdanning i barnehage, grunnskole og i videregående opplæring?
Statlige midler til kommuner og fylkeskommuner blir i hovedsak bevilget som rammetilskudd. Da er det opp til lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen å gjøre de nødvendige prioriteringene. Det igjen betyr at det å drive påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringer er en sentral oppgave for tillitsvalgte lokalt.
Mye av barnehagestyrernes arbeidstid går bort til administrative gjøremål. Disse oppgavene stjeler tid fra de faglige og pedagogiske arbeidsoppgavene.
Statistikken for lærerutdanningene er viktig, blant annet for å følge utviklingen i rekrutteringen til læreryrket over tid. Oppmerksomheten rundt tallgrunnlaget er ofte preget av nasjonale gjennomsnittstall. Da kommer variasjonene i mindre grad fram.
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskning foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og til økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet.
For å styrke og utvikle Utdanningsforbundets arbeid med voksenopplæringsfeltet, ble det i 2021 vedtatt å etablere et nettverk der tillitsvalgte og andre aktører i voksenopplæringsfeltet kunne møtes.
Utdanningsforbundet har gjennom år ønska å vera ein pådrivar for ein etisk forsvarleg praksis. Eitt av tiltaka var å opprette eit etisk råd for lærarprofesjonen.
Assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid bistår elever, lærere og annet personell i skolen. Årsverkene utført av denne gruppen har økt i mange år. Økningen har vært betydelig større enn økningen i antall elever.
Mye av barnehagestyrernes arbeidstid går bort til administrative gjøremål. Disse oppgavene stjeler tid fra de faglige og pedagogiske arbeidsoppgavene.
Kvinnedominerte utdanninger som oftest gir arbeid i velferdsyrker har en lavere livløpsinntekt enn like lange utdanninger som ofte gir arbeid i mannsdominerte yrker. Dette gjelder også for personer med lærerutdanning. Dette viser beregninger SSB har gjort.
Utdanningsforbundet har vedtatt å prøve ut fagnettverk som en del av arbeidet med å styrke forbundet som profesjonsorganisasjon.
«Målrettede samfunnsoppdrag» ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Hva innebærer det?
Vilkårene for barnehagelærernes planlegging av det pedagogiske arbeidet i barnehagen er for dårlig. Særlig bekymringsfullt er det at de færreste får tatt ut planleggingstiden sin. Dette går ut over kvaliteten i barnehagen og til syvende og sist de barna som går der.
Statistisk sentralbyrå har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2022. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra Utdanningsdirektoratet.
Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap.
I mars la regjeringen fram Utsynsmeldingen, som omhandler kompetansebehovet i Norge. Hva inneholder meldingen, og hva er Utdanningsforbundets syn på regjeringens mål?
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2022? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Endringane i læreplanane etter innføringa av fagfornyinga gjorde at skulane i stor grad måtte skaffe seg nye læremidlar, både digitale og analoge. I val av læremiddel har arbeidsplasstillitsvalde ei viktig rolle.
Kva utdanning har dei som er tilsett i ei undervisningsstilling i skulen, men som ikkje har lærarutdanning?
Faktaarket presenterer endelige tall for hvor mange som har søkt seg til de ulike lærerutdanningene i 2022 og antallet uteksaminerte kandidater.
Hvordan kan skolen i større grad ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling?
Utdanningsforbundet har over tid vært engasjert i arbeidet for økt tillit i utdanningssektoren. Hvilke muligheter og utfordringer byr regjeringens mål om en tillitsreform i offentlig sektor på?
I et globalt perspektiv er det like mange jenter som gutter som begynner på skolen. Men det er store regionale, nasjonale og lokale forskjeller i hvor mange barn og unge i skolepliktig alder som får retten til utdanning oppfylt.
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Hvordan kan man innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene?
Utdanningsdirektoratet publiserte 16. desember 2022 tallene fra Grunnskolens informasjonssystem for skoleåret 2022/23. Tallene i dette faktaarket gjelder per 1. oktober 2022.
Utdanningsforbundets strategiske plan – revidert for august 2022 til desember 2023 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan – revidert for august 2022 til desember 2023 (nynorsk)
Har de ansatte innen støttesystemene tilstrekkelig med ressurser i sitt arbeid?
Høsten 2022 startet de første nyutdannede grunnskolelærerne med master i yrket. Overgangen fra utdanning til yrke er en utfordrende periode for nyutdannede lærere.
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
I 2017 ble det vedtatt å innføre en norm for lærertetthet på skolenivå, og at innføringen av normen skulle evalueres underveis. Nå foreligger sluttrapporten fra evalueringen.
Verden er langt unna å nå bærekraftsmål 4, god utdanning. I september arrangerte FN et høynivåmøte om utdanning med mål om å ta for seg hvordan verdenssamfunnet skal handle for å løse nåværende og framtidige utfordringer.
Har de ansatte i støttesystemene tilstrekkelig med ressurser til sitt arbeid slik at barn, unge og voksne i utdanning kan få den hjelpen de har behov for?
Lærerstudenter ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise, men mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen.
Faktaarket presenterer tall for hvor mange som har søkt opptak til de ulike lærerutdanningene, antallet planlagte studieplasser, antallet studenter som blir tilbudt studieplass i hovedopptaket samt hvor mange som er uteksaminert fra lærerutdanningsstudiene.
Det er ulike kilder for lærerkompetanse i skolen, som delvis overlapper og delvis utfyller hverandre, og som samler inn, analyserer og publiserer ulike sider ved lærerkompetansen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken.
Å få flere barnehagelærere med mastergrad i barnehagen er ønsket av nesten alle. Samtidig gjøres det svært lite for å rekruttere, beholde og nyttiggjøre seg kompetansen til barnehagelærere som har mastergrad.
Hvordan kan profesjonsfelleskapene jobbe for at elevene skal oppleve fagfornyelsens intensjoner? Og hvordan kan man samtidig styrke profesjonsfelleskapene?
Siden etableringen av enhetsskolen på 1920-tallet har elever i Norge kunnet velge mellom offentlige og private skoler. Dette faktaarket presenterer den statlige ordningen for driftsstøtte til private skoler med rett til statstilskudd.
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Arbeidet med å utvikle de nye læreplanene og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Arbeidet med å utvikle de nye læreplanene og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Er det forhold rundt håndteringen av HMS og arbeidsmiljøutfordringer som kan forklare ulikhet i sykefravær og tidligpensjonering i manns- og kvinnedominerte sektorer?
En god lærerutdanning skal kjennetegnes av høy faglighet, solid profesjonskompetanse og nærhet til praksisfeltet. Forskning er en sentral komponent i lærerutdanningene.
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2021? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Pensjonistenes representasjon og rettigheter i Utdanningsforbundet ble endret etter vedtak på landsmøtet i 2019.
Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap.
Lærerprofesjonen har fått et stort ansvar for aktiv medvirkning i fornyelsen av læreplanverket. Denne undersøkelsen tar for seg status på skolene våren 2022.
Velferdsstatens yrker krever mye av arbeidstakeren, både fysisk og mentalt. Utdanningsforbundet forventer at det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget tolker sitt mandat så bredt at kvinners betingelser i arbeidslivet også kommer med.
En innvending mot minstenormen for lærertetthet er at andre yrkesgrupper i grunnskolen på sikt vil presses ut. Hva sier tilgjengelig statistikk om det?
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Dette faktaarket presenterer statistikk om bruk av assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid i grunnskolen. Årsverkene utført av denne gruppen har økt i mange år.
Ledere i hele utdanningssektoren har direkte betydning for hvilke ideer om faglig demokrati og innflytelse som kan virkeliggjøres på arbeidsplassene.
Arbeidsplasstillitsvalgte er det nærmeste kontaktleddet til medlemmene og har derfor en sentral rolle både i å verve, engasjere og beholde medlemmer i Utdanningsforbundet.
Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har.
Påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for tillitsvalgte lokalt.
Utdanningsdirektoratet publiserte 16. desember 2021 tallene fra Grunnskolens informasjonssystem for skoleåret 2021/22. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2021.
13. oktober 2021, en måned etter valgdagen, la den påtroppende regjeringen Støre fram sin erklæring om hovedlinjene i politikken den vil føre de kommende fire årene – Hurdalsplattformen.
Forskingsetikk handler om holdninger, kultur og god vitenskapelig praksis. I desember i fjor kom det nye forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
Regjeringen varslet i 2017 en desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Målet var sterkere lokal forankring og tilpasning i den statlige kompetanseutviklingen.
Norge er annerledeslandet i Norden når det gjelder utformingen av barnehagetilbudet. Det viser en ny forskningsrapport, utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
I dette faktaarket ser vi på hvor mange som har søkt opptak til de ulike lærerutdanningene, antallet planlagte studieplasser, antallet studenter som blir tilbudt studieplass i hovedopptaket samt hvor mange som er uteksaminert fra lærerutdanningsstudiene.
Stadig flere flytter over landegrenser for å studere eller jobbe. Kvalifikasjonsrammeverkene ble utviklet som et verktøy for å forenkle arbeidet med å godkjenne utdanninger på tvers av land. Våren 2021 startet arbeidet med å evaluere Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Dette faktaarket orienterer om evalueringen og beskriver rammeverkene.
Høsten 2021 skal arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i KS, SFS 2213, reforhandles. Hvordan praktiseres avtalen i dag?
Utdanningsforbundet mener at skoleutvikling i Norge må skje ved å styrke utviklingen innenfra, ikke gjennom et ovenfra- og ned- perspektiv. Nå har en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen vurdert hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid.
Utviklingen av norsk utdanning skjer i økende grad på grunnlag av internasjonalt samarbeid. Dette er også med på å forme norsk fag- og yrkesopplæring. Påvirkningen kan skje indirekte, frivillig og som resultat av myke styringsformer, men også være konkret og direkte. Internasjonaliseringen er i stor grad et resultat av en villet politikk fra norske myndigheters side.
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2020? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Hvordan skal vi i Utdanningsforbundet jobbe med klima og bærekraftig utvikling? Målet med dette debattheftet er å gi en god bakgrunn og inspirasjon til å diskutere nettopp dette med andre medlemmer og tillitsvalgte.
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet og SSB. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Lærerprofesjonen fikk da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om fornyelsen av Kunnskapsløftet et stort ansvar for aktiv medvirkning i å fornye læreplanverket. Men ved mange skoler har ikke lærerne hatt tilstrekkelig tid til å jobbe med fagfornyelsen. Fire av ti skoler var ikke godt nok forberedt da fagfornyelsen trådte i kraft, svarer tillitsvalgte i denne undersøkelsen.
Lærere benytter et bredt spekter av metoder i vurderingsarbeidet. De er opptatt av variasjon, slik at elevene får mulighet til å vise hva de kan gjennom vurderingssituasjoner de mestrer. Det viser en kartlegging Rambøll har gjennomført på oppdrag for Utdanningsforbundet.
Fagfornyinga – fornyinga av Kunnskapsløftet – har store ambisjonar for elevane si læring, danning, utvikling og medverknad. Fagfornyinga skal også bidra til motivasjon, meistring og lærelyst.
Fagfornyinga – fornyinga av Kunnskapsløftet – har store ambisjonar for elevane si læring, danning, utvikling og medverknad. Fagfornyinga skal også bidra til motivasjon, meistring og lærelyst.
