Ja, forutsatt at lederoppgavene tilsvarer 50 prosent, og at 50 prosent er avsatt til arbeid sammen med barna. Dette er altså bare en aktuell problemstilling i små barnehager.

Normen for pedagogisk bemanning åpner ellers ikke for å beregne prosentandel av en pedagogstilling per barn. Barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år. Hvis barnehagen tar inn ett barn til, utløser dette barnet krav om én ny pedagogisk leder.

Forskrift om pedagogisk bemanning har ett unntak fra denne bestemmelsen, og det er når styrer har delt stilling som både styrer og pedagogisk leder. Styrerens tid til pedagogisk-, administrativ- og personalledelse kommer da i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Det betyr at styrer i dette eksempelet utgjør en halv pedagogisk leder i beregningen av antall pedagogiske ledere per barn.

Dersom barnehageeier teller med, eller rapporterer inn, styreren som 100 prosent pedagogisk leder, bryter barnehagen forskriften om pedagogisk bemanning.

Ja. I den tiden styreren fungerer som pedagogisk leder skal vedkommende ha avsatt tid til planlegging og etterarbeid. Pedagogiske ledere og barnehagelærere har minimum fire timer ubunden tid, eller plantid. I en 50 prosent pedagogisk leder stilling vil dette utgjøre minimum to timers plantid/ubunden tid i uken.

Nei, det er ikke lov å samordne styrerressursene på flere barnehager for å kutte kostnader. Dette kommer tydelig frem av §4, andre ledd:

Barnehager kan unntaksvis samarbeide om styrerressurs eller ha felles styrerressurs med andre barnehager, dersom slik organisering ikke fører til reduksjon av styrerressursen for hver enkelt barnehage.

Merknadene til denne bestemmelsen understreker dette ytterligere: Unntaksbestemmelsen kan ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagen.

Presiseringen om at organiseringen ikke skal føre til reduksjon av styrerressursen for hver barnehage, betyr at styrerressursen skal være like god som om barnehagen hadde én styrer. Det gjelder også den fysiske tilstedeværelsen av styrer i de enkelte barnehagene som eventuelt må dele på styrerressursene i organiserte styrerteam.

Nei. I forskriftens §4, første ledd står det:

Hver barnehage skal ha en styrer

I forskriften står det videre:

Barnehager kan unntaksvis samarbeide om styrerressurs eller ha felles styrerressurs med andre barnehager

Her er det viktig å merke seg hva som er bestemmelsens hovedregel, og hva som defineres som unntak. Merknadene til forskriften presiserer at Hovedregelen er at hver barnehage skal ha en styrer. Det innebærer at alle andre løsninger er å anse som unntak, altså noe enestående som av ulike årsaker må bryte med normalen. Med andre ord åpner ikke forskriften for at en eier med mange barnehager kan benytte unntaksregelen som hovedregel for organiseringen av sine barnehager.

Styrere som velger å organisere egne team, hvor de deler erfaringer og lærer av hverandre, er en gunstig praksis. Dette vil ikke påvirke ressursene til ledelse eller tilstedeværelse i barnehagen.

Nei. At flere barnehager samarbeider om eksempelvis styrerressurser påvirker ikke hva som defineres som én barnehage.

Hvilken enhet loven og forskriften benevner som «barnehagen» kan man finne i barnehagens godkjenning og organisasjonsnummer/virksomhetsnummer ved rapportering i BASIL. I tillegg gjelder kravet i barnehageloven § 7a første ledd, om at hver privat barnehage skal være selvstendig rettssubjekt.

Hverken tariffavtaler eller barnehageloven regulerer hva som utløser ekstra styrerressurs, men i merknadene til forskriften om krav til styrer står det:

Større barnehager kan ha behov for styrerressurs utover full stilling for å oppfylle kravet til forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse i barnehageloven § 24 første ledd.

Videre står det ingen ting om hva som er definisjonen på «større barnehager». Mangelen på definisjon av hva som er å anse som en stor barnehage åpner imidlertid ikke opp for at man kan se bort fra merknaden. Hvordan tillitsvalgte skal gå frem for å sikre nødvendige styrerressurser utover full stilling, vil avhenge av hvilken tariffavtale barnehagen tilhører.

PBL

I PBL-avtalen står det:

Styrer tilsettes i hel stilling.

Ved fastsettelse av tid til ledelse skal det som hovedregel avsettes 35 % styrerstilling pr avdeling. Ønsker eieren, som følge av barnehagens organisering, å bruke mindre tid til ledelse, skal dette drøftes mellom partene lokalt. Blir partene lokalt ikke enige, drøftes dette mellom berørte organisasjoner og PBL sentralt. Oppnås ikke enighet, fastsettes tid i samsvar med PBLs siste tilbud.

Det forutsettes at ovenstående ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/administrasjon.

Det betyr at en PBL-barnehage med flere enn tre avdelinger skal ha ekstra styrerressurs ut over 100 prosent styrerstilling. Dersom en barnehage har fem avdelinger, vil styrerressursen utgjøre 175 prosent. Barnehagen kan da eksempelvis ansette en styrer i 100 prosent stilling og i tillegg en assisterende styrer. Stillingen til den assisterende styreren kan i dette tilfellet være en delt stilling, der 75 prosent er avsatt til ledelsesoppgaver og 25 prosent til direkte arbeid med barna. Den siste 25 prosenten vil da kunne inngå i beregningen av antall pedagogiske ledere per barn.

Flere PBL-barnehager tilhører barnehagekjeder, som har valgt å flytte enkelte styreroppgaver til konsernets hovedadministrasjon eller til regionale ledere. I disse tilfelle kan styrerressursene reduseres i den enkelte barnehage, dersom dette er drøftet med de tillitsvalgte, og med den forutsetningen at den samlede tiden avsatt til administrasjon og ledelse ikke reduseres. Hvis vi følger eksempelet over, med en fem-avdelings barnehage, kan barnehagen eksempelvis ha én styrer i 100 prosent stilling, og flytte de resterende 75 prosent styrerressursene til en stilling i hovedadministrasjonen. På dette området er bestemmelsen i Virke er likelydende med PBL.

LANDSOVERENSKOMST

Hovedavtale og hovedtariffavtale 2024-2026 | PBL

KS

I arbeidstidsavtalen i KS, SFS 2201 står det:

En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling.

I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver.

I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer.

Det betyr at «store barnehager» ikke er definert i tariffområde KS.

Utdanningsforbundet mener at det bør være en selvfølge at store barnehager har en assisterende styrer i tillegg til styreren, og har i forhandlinger med KS stilt krav om at 84 barn eller flere skal utløse økt styrerressurs. SFS 2201 Arbeidstid barnehage

Bestemmelsen i FUS/Trygge barnehager er likelydende som SFS 2201 i KS. FUS Hovedtariffavtalen

Oslo kommune

Tariffavtalen i Oslo kommune har, til tross for gjentatte krav, ingen hjemmel om styrerressurs, og heller ingen bestemmelser som definerer store barnehager. Det betyr imidlertid ikke at Oslo kommune, KS og FUS kan se bort fra styrerforskriften og merknadene til denne. I mangel av avtalefestede definisjoner av hva som er en stor barnehage, vil det mest nærliggende være å legge Udirs grupperinger til grunn.

Direktoratet grupperer barnehagene i fire grupper etter størrelse. 1-25 barn er små barnehager, 26-50 og 51-75 barn er mellomstore barnehager, og 76 barn eller flere er store barnehager. Med denne grupperingen som grunnlag vil en barnehage i Oslo kommune, KS eller FUS med flere enn 76 barn anses som «større barnehager» og ha behov for styrerressurs utover full stilling.

Vi må anta at det ikke er tilfeldig at styrer er den betegnelsen som brukes i forskriften, fremfor andre titler som har kommet de siste årene, og som utvanner de oppgavene og det ansvaret som er tillagt den øverste lederen i barnehagen. Betegnelsen styrer viser direkte til rammeplanen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver regulerer styrers ansvar, oppgaver og rolle. Kravene i rammeplanen skal ivareta kravet i barnehageloven § 24 om at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

Utdanningsforbundet mener at styrer er den rette betegnelsen.

Ja. Styreren må være fysisk til stede i barnehagen.

Ifølge merknaden til første ledd skal normalen være at hver barnehage har en styrer som har daglig kontakt og oppfølging av hver barnehage, i utgangspunktet ved fysisk tilstedeværelse i barnehagen. Presiseringen om fysisk tilstedeværelse stemmer også godt med hva som var intensjonen med lovbestemmelsen, nemlig regjeringens formål med forskriften: «å sikre tilstedeværelse av styrer i barnehagen». (Høring - forslag til ny bestemmelse om krav til styrer i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager (udir.no)).

Fysisk tilstedeværelse omtales også i merknadene til andre ledd, der det står at styreren skal være tilgjengelig for personalet og foreldrene, og at det krever stor grad av fysisk tilstedeværelse i barnehagen.

Hvor mange timer «stor grad av fysisk tilstedeværelse» utgjør i løpet av en uke defineres imidlertid ikke i forskriften. Dette vil avhenge av styrerens øvrige ansvarsoppgaver og barnehagens behov.

Presiseringen om at organiseringen ikke skal føre til reduksjon av styrerressursen for hver barnehage, betyr at styrerressursen skal være like god som om barnehagen hadde én styrer. Det gjelder også den fysiske tilstedeværelsen av styrer i de enkelte barnehagene som eventuelt må dele på styrerressursene i organiserte styrerteam.

Ja. I forskriften står det at barnehager unntaksvis kan samarbeide om styrerressurs eller ha felles styrerressurs med andre barnehager, dersom slik organisering ikke fører til reduksjon av styrerressursen for hver enkelt barnehage. I merknaden kan vi lese at dette unntaket eksempelvis gjelder styrere som har styreransvar for flere små barnehager. Det presiseres ikke hvilke barnehager som kan defineres som små barnehager, men det er nærliggende å anta at definisjonen av små barnehager som brukes i kravet om selvstendig rettssubjekt også kan brukes her. Der defineres små barnehager som ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn og familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn.

Utdanningsdirektoratet grupperer barnehagene i fire grupper etter størrelse. Her er 1-25 barn definert som små barnehager.

I tariffområdene KS, PBL, Virke og FUS er det avtalt at lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Dette må legges til grunn dersom kommunen eller private barnehageeiere vil benytte unntaksbestemmelsen om samordning av styrerressurser for små barnehager.

Det vil dermed være i tråd med både unntaksbestemmelsen i styrerforskriften og det som er avtalefestet dersom en styrer er leder for to små barnehager. I PBL og Virke er det også avtalt at det skal avsettes 35 prosent styrerstilling per avdeling. Det betyr at en styrer innenfor disse tariffområdene kan være styrer for to enavdelingsbarnehager.

Hvis barnehageeier planlegger å omorganisere styrerressursene til at én styrer skal være leder for eksempelvis to fireavdelingsbarnehager, vil dette være et brudd med både styrerforskriften og tariffavtalen (med unntak av Oslo kommune, der det kun vil være et lovbrudd).

Dette spørsmålet er det ikke ett enkelt svar på.

I forskriften om krav til styrer åpnes det for at skole og barnehage unntaksvis kan samarbeide om styrer- og lederressurs.

I områder med få barn kan samarbeid mellom rektor og styrer være nyttig. Barnehager vil imidlertid fortsatt trenge en styrer med kompetanse i barnehagepedagogikk og forståelse for barnehagens faglige innhold og samfunnsmandat. Skolene trenger en rektor med skolefaglig kompetanse.

Barnehageloven § 24 sikrer at hver barnehage har en styrer med en bestemt kompetanse. Det er lovbestemt at barnehagestyreren skal ha utdanning som barnehagelærer eller annen høyskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk kompetanse.

Opplæringsloven stiller krav om at rektor skal ha pedagogisk kompetanse ( § 17-2). Det er ikke lenger krav om formell pedagogisk kompetanse i form av lærerutdanning eller annen pedagogisk utdannelse. Det er likevel vanlig at skolelederen har lærerutdanning. Mange har også videreutdanning innen ledelse.

Dersom rektor ved et oppvekstsenter har lærerutdanning og videreutdanning i barnehagepedagogikk, vil vedkommende oppfylle kompetansekravene i både barnehageloven og opplæringsloven. Det vil også en barnehagelærer, i og med at opplæringsloven ikke stiller krav om en bestemt lærerutdanning. Det siste er imidlertid ikke en ordning Utdanningsforbundet vil anbefale, da god pedagogisk ledelse av skolefaglig kvalitetsarbeid krever skolefaglig kompetanse.

En bedre løsning ved oppvekstsentre er delte stillinger, hvor styrer og rektor samarbeider om ledelsesoppgaver og også jobber direkte med barna og elevene.