Barnehagen er den første fellesskapsarenaen barn møter utenfor familien. Her gjør barn seg erfaringer for livet, og barnehagens ansatte er de viktigste personene som kan bidra til at disse erfaringene blir gode. Så hvorfor sikrer ikke lokale og nasjonale politikere tilstrekkelig bemanning med god kompetanse i landets barnehager?

De siste 20 årene har barnehagen gjennomgått store forandringer. Barnehagene har blitt større, åpningstidene lengre og barna tilbringer daglig flere timer der enn de gjorde tidligere. Samtidig har gjennomsnittsalderen sunket etter hvert som stadig flere ett- og toåringer blir barnehagebarn. Samlet sett har dette bidratt til en svært presset bemanningssituasjon i barnehagene.

Nok, og kompetent bemanning må til

Barnehagens bemanning er avgjørende for hvor godt barn har det i barnehagen. Kravene som stilles til barnehagens pedagogiske virksomhet er omfattende. For å kunne følge opp alle barn, ta utgangspunkt i deres interesser og behov, og samtidig skape et innhold som utvider og beriker barnas livsverden, er det avgjørende at personalet i barnehagen både har nok tid og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens praksis.

Dagens bemannings- og barnehagelærernorm sikrer ikke dette. Det er rett og slett for få ansatte til stede, og for få av de ansatte som har den barnehagefaglige kompetansen som kreves.

Barns beste trues av mangelfull bemanning

I dag mangler det over 2800 barnehagelærerårsverk, bare for å oppfylle den gjeldende barnehagelærernormen. Samtidig er denne for svak, siden den ikke sikrer at flertallet av barnehagens ansatte har den spisskompetansen som en barnehagelærerutdanning gir.

Barnehagens grunnbemanning er også for liten. Når åpningstiden i de fleste barnehager nå strekker seg mot ti timer er den enkelte ansatte ikke til stede mer enn tre fjerdedeler av barnehagedagen. Dette betyr at om lag halvparten av barnehagene i Norge ikke har full bemanning i mer enn 4-5 timer, og bare 16 prosent har full bemanning i 6 timer eller mer.

Bemanningssituasjonen i barnehagesektoren er med andre ord mangelfull, og må bedres om vi som samfunn mener at barnets beste skal legges til grunn som prinsipp for barnehagens virksomhet.

Mangelfull bemanning gjør barn sårbare

Selv om arbeidet med å følge små barns store livsprosjekter er svært givende, er det også krevende. Barnehagen er blant arbeidsplassene i det norske samfunn med høyest sykefravær. Med mangelfull bemanning blir sykefraværet en ond spiral, som ikke bare går ut over de ansatte. Sykefraværet går utover barna, som er avhengige av noen de kjenner godt og som har rett kompetanse.

Når barnehagen er for svakt bemannet risikerer vi at barns ønsker, interesser og behov ikke fanges opp, eller følges opp på hensiktsmessige måter. Barn er nye i verden, og de er avhengige av voksne som skaper trygge rammer for deres utforsking av seg selv og sine omgivelser. Dette gjelder både i hjemmet og i barnehagen.

I en hverdag preget av nye inntrykk, relasjoner og utfordringer med å finne sin plass blant jevnaldrende, er særlig de yngste barnehagebarna avhengige av nok og kompetente ansatte. Noen barn lever også i sårbare situasjoner. Disse er spesielt avhengige av tilstrekkelig og kompetent bemanning for å få den omsorgen de har krav på.

I en barnehage med nok og kompetente ansatte vil flere barn oppleve tryggheten som gir det nødvendige grunnlaget for deres utforsking av omgivelsene, utprøving av sosiale omgangsformer og utvikling av vennskap. Med mangelfull bemanning gjøres barn mer sårbare enn de behøver å være.

Bare barnehagelærere kan barnehage

Barnehagen anses som barnas første møte med utdanningssystemet og nå går nær sagt alle barn i barnehage før de begynner på skolen. Barnehagelæreren er garantisten for en barnehage som anerkjenner barndommens egenverdi, og ivaretar alle barns beste.

Det er bare gjennom en barnehagelærerutdanning man kan tilegne seg kunnskapen som kreves for å ha ansvaret for barnehagens pedagogiske praksis, slik dette er nedfelt i barnehagens lov- og planverk. Det dreier seg både om å skape et rikt lekemiljø, legge til rette for utvikling av en særegen barnekultur og å sikre stimulering av det enkelte barns helhetlige utvikling.

Barnehagelæreren har også veiledningskompetanse, og er ansvarlig for at de øvrige ansatte arbeider i tråd med barnehageloven og rammeplanens føringer. Det er derfor avgjørende at en større andel av barnehagens ansatte er barnehagelærere, slik at man kan sikre det faglige grunnlaget for utviklingen av barnehagens pedagogiske praksis.

Utdanningsforbundet har utviklet en modell for hvordan vi kan lov- og forskriftsfeste at flertallet av barnehagens ansatte er barnehagelærere, samtidig som grunnbemanningen øker. I tillegg til en styrking av barnehagelærernormen, mener vi det må være minst en ekstra barnehagelærer i hver barnehage. Dette vil styrke den videre utviklingen av barnehagenes pedagogiske virksomhet.