Høringer

Utdanningsforbundet mener det er bra at opplæringstilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, blir grundig behandlet og analysert. Det er en betydelig utfordring at mange barn og unge ikke får nødvendig hjelp, at innsats settes inn for sent og at det er for store forskjeller mellom kommunene i tilbudet som gis.

Vi viser til høyringsbrevet av 2. juli. Utdanningsforbundet merker seg spesielt forslaget om endring i forskriftas §4.7 (Spesielle opptakskrav til lærarutdanningar), der lulesamisk er foreslått som alternativt språkkrav i tredje punkt. Utdanningsforbundet støttar forslaget om endring på dette punktet.

Utdanningsforbundet i sitt innspill til Opplæringslovutvalget: "Regelverket på skolenivå må i større grad legge rammer for og gi retning til yrkesutøvelsen og støtte opp under lærernes mulighet til å utøve nødvendig profesjonelt skjønn."

En konsekvens av lærertetthetsnormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn allerede fra høsten 2018. Fastsettelse av forskriftskravene og fastsettelse av økonomisk kompensasjon til kommunen skjer samtidig som skolene nå er ferdig med budsjettprosessene for kommende skoleår. Det er viktig at skoleeiere og rektorer blir informert om at det følger statlige midler med for å oppfylle minstenormen for lærertetthet.

Utdanningsforbundet mener det er et steg i riktig retning når det nå utarbeides et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene. Dette vil bidra til å synliggjøre helhet og sammenheng i hele utdanningsløpet, og at utdanning starter i barnehagen. Videre er det viktig at en slik overordnet tekst kommuniserer godt med målgruppen og andre interesserte, slik at den blir brukt aktivt.

Overordnet sett deler Utdanningsforbundet utvalgets syn om at dersom fylkeskommunenes legitimitet og interesse for fylkesdemokratiet skal økes, må de nye oppgavene i større grad enn tidligere reflektere sentrale politiske konfliktdimensjoner og ha betydning for innbyggerne.

Utdanningsforbundet har forståelse for at man vil endre forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage slik at den er tilpasset lovbestemmelsen om rett til barnehageplass.

Utdanningsforbundet er generelt fornøyd med forslaget om skjerpede kompetansekrav slik at utdanningskompetanse og undervisningskompetanse verdsettes. Vi er positive til at institusjonene selv skal utvikle kriterier for de ansettes undervisningskompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.

Utdanningsforbundet er enig i at det er viktig å ha høye ambisjoner for alle fag i skolen og at opptakskravene til praktisk-pedagogisk utdanning bør være de samme for alle fag i lærerutdanningene, så sant det er grunnlag for dette.

Utdanningsforbundet har høye ambisjoner for skolen og støtter prinsippet om at det innføres krav til relevant kompetanse for å undervise i fag. Men vi støtter ikke at disse kravene skal ha tilbakevirkende kraft.

Utdanningsforbundet mener at retningslinjene for alle de ulike lærerutdanningene må følge samme mal når det gjelder oppbygging, struktur og tematikk. Lærerprofesjonen er en enhetligprofesjon med et felles profesjonsgrunnlag.

Det er positivt at Stortingskomiteen har oppmerksomheten på dette omfattende problemet for samfunnet, og Utdanningsforbundet er positive til at det settes i gang tiltak både for å forebygge og hindre seksuell trakassering, men også for bedre å kunne håndtere hendelser som oppstår.

I hovedsak støtter Utdanningsforbundet de forslagene som nå er på høring.

Utdanningsforbundet gir sin fulle tilslutning til å fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte med en ekstra uke med støtte våren 2019.

Det regjeringsoppnevnte Lied-utvalget som skal gjennomgå hele bredden i videregående skole er snart halvveis i det første året av utvalgets arbeid. Utdanningsforbundet følger arbeidet tett og ser fram til rapporten som kommer høsten 2018.

Utdanningsforbundet er samd i hovudretninga for den nye forskrifta. Vi meiner forskrifta har fått ei betre og meir brukarvennleg oppbygging. Vi sluttar oss til at tenestene skal bidra til å utjamne sosiale helseskilnader og vi støttar også forsøket på tydeleggjere det kommunale systemansvaret med ei klarare og meir konkretisert plikt til å førebyggje, avdekke og hindre vald, overgrep, omsorgssvikt og negativ sosial kontroll.

Utdanningsforbundet støtter departementets forslag til endring av folkehøyskoleloven slik at den også gjelder på Svalbard. Vi støtter også departementets forslag om å forskriftsfeste en regel om at en eventuell folkehøyskole på Svalbard maksimalt kan ha 10 prosent utenlandske statsborgere som elever.

Utdanningsforbundet ser det som positivt at departementet følger opp arbeidet med kvalitet i høyere utdanning, og er spesielt positive til at det settes i gang flere tiltak for å kvalitetssikre eksamen og klage i høyere utdanning.

Utdanningsforbundet støttar departementet sine endringar knytt til innføringa av ei mellombels ordning for sletting av utdanningslån for kvalifiserte lærarar i grunnskulen i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms og innføring av ny permanent ordning for sletting av utdanningsgjeld ved fullført femårig grunnskulelærarutdanning eller femårig lektorutdanning.

Utdanningsforbundet meiner det er viktig å styrke arbeidet med likestilling i utdanningssystemet og har gjennom tidlegare høyringar poengtert dette. Ein er nøydd til å sjå likestilling og mangfald som noko som har verdi for heile samfunnet, i dag og i framtida.