Høringer

Kort oppsummert er Utdanningsforbundet positiv til å korte ned eksamensperioden slik det er skissert i høringsbrevet. Vi mener det vil gi en ryddigere og mer oversiktlig avslutning på skoleåret og gjøre det enklere for skolene å planlegge slik at elevene kan få oppfylt minstetimetallet i fagene.

Utdanningsforbundet vil understreke den sentrale betydningen inntektssystemet har for kommunesektorens økonomiske rammebetingelser og for inntektsfordelingen mellom fylkeskommuner.

Utdanningsforbundet støtter forslaget om at det innføres ansettelsesforbud tilsvarende det som gjelder i grunnskoler, skolefritidsordninger, leksehjelpsordninger, kommunale musikk- og kulturskoler, samt andre skolelignede aktivitetstilbud, også for ansettelse i videregående skoler og folkehøgskoler.

Utdanningsforbundet mener høringsutkastet veier disse hensynene opp mot hverandre på en grundig måte, og at departementet trekker konklusjoner vi langt på vei kan stille oss bak.

Utdanningsforbundet støttar forslaget om å pålegge kommunane plikt til å tilby leirskuleopphald eller tilsvarande som ein del av grunnskuleopplæringa.

Utdanningsforbundet ser at motivasjon kan være en utfordring for elever som skal delta i et fag med visshet om at han eller hun ikke vil bli vurdert med karakter. Det kan oppleves meningsløst å delta i en opplæring over lengre tid som ikke vil være tellende for et videre løp.

Utdanningsforbundet er en fagforening og en profesjonsorganisasjon for lærere. Når vi svarer på høringer om statsrettslige tema, slik som her, er det i hovedsak fordi vi kan se eventuelle konsekvenser for barn- og unges velferd og rettigheter. Vi vil også kunne ha synspunkter dersom det statsrettslige får betydning for fagforeningsvirksomhet og arbeidstakerrettigheter, eller generelle menneskerettslige problemstillinger.

Utdanningsforbundet er en fagforening og en profesjonsorganisasjon for lærere. Når vi svarer på høringer om statsrettslige tema, slik som her, er det i hovedsak fordi vi kan se eventuelle konsekvenser for barn- og unges velferd og rettigheter.

Utdanningsforbundet støtter regjeringens ambisjon om at minst 50 prosent av studentene skal ha deltatt på et mobilitetsopphold på mer enn tre måneder, men mener at det er en lang vei før vi kan realisere målet. Ambisjonen i denne runden bør være å nå målet om 20 prosent som er satt igjennom Bolognaprosessen.

Utdanningsforbundet imøteser en lovfesting av studentombud og en tydeliggjøring i lovverket av hvilket ansvar utdanningsinstitusjonene har for å forebygge og forhindre både seksuell- og andre typer trakassering. Det samme gjelder deres ansvar og forpliktelser til å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne få tilgang til ønsket utdanning.

Utdanningsforbundet har lenge tatt til orde for at yrkesopplæringsnemnda skal speile det nasjonale partssystemet for representasjon i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og at hovedorganisasjonene inviteres inn i yrkesopplæringsnemnda.

Utdanningsforbundet støttar departementet sitt forslag om å utvide ordninga for sletting av gjeld ved kombinasjon av visse lærarutdanningar til også å gjelde lektorutdanning, samt innlemme kvensk språk.

Utdanningsforbundet har over tid pekt på at både lovreguleringen og finansieringen av barnehagesektoren i større grad må legge til rette for et mer likeverdig barnehagetilbud. Vi mener at utdanningssektoren skal være offentlig styrt og at offentlige midler skal komme barn og elever til gode.

Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger også sammen med andre krevd at denne gruppen bør få gå på videregående skole til de må forlate landet. Det handler om barns beste, og 18-åringer er fremdeles barn. Urettferdigheten som vi mener disse ungdommene blir utsatt for er meldt videre til FNs barnekomite av Forum for barnekonvensjonen, som Utdanningsforbundet er en del av, og av Barneombudet.

Utdanningsforbundet mener at lærere med høy kompetanse er avgjørende for få til god kvalitet i opplæringa. Lærerne må derfor ha solid faglig og pedagogisk kompetanse.