Utdanningsforbundets innspel til reglane om bruk av fysisk inngripen for å avverje at ein elev utset nokon for psykiske krenkingar eller vesentleg uroar undervisninga for andre elevar

Utdanningsforbundet støttar utvidinga av retten til fysisk inngripen, men terskelen for slike tiltak må vere høg. Det er samtidig behov for ei klarare innramming og klargjering av når og korleis fysiske inngrep mot elevar er mogleg, som ein siste utveg.

Utdanningsforbundet har kome med sitt høyringssvar om endringar i opplæringslova § 13-4, som gir tilsette rett til å gripe fysisk inn mot elevar for å hindre psykiske krenkingar og vesentleg uro i undervisninga. Her er hovudpunkta til Utdanningsforbundet i høyringssvaret:

1. Støtte til lovendring med atterhald:
Utdanningsforbundet støttar utvidinga av retten til fysisk inngripen, men understrekar at terskelen for slike tiltak må vere høg. Dette krev vanskelege avvegingar, og fysiske inngrep må vere siste utveg.

2. Økonomiske og administrative konsekvensar:
Vi er usamde i departementet si vurdering om at endringa ikkje vil ha økonomiske eller administrative følgjer. Det vil krevje meir tid, kapasitet og kompetanse for å gjennomføre tiltaka, og mange skular vil ikkje klare dette innan 1. august.

3. Manglande støtte til lærarar:
Lærarar vil ofte stå aleine i utfordrande situasjonar, utan tilstrekkelege ressursar og støtte frå leiinga og kommunen/fylkeskommunen. Derfor trengs det betre rettleiing i regelverket for tilsette.

4. Uavklara aspekt i lova:
Etter vårt syn er det reelle spenningar mellom elev- og tilsett-perspektivet som ikkje er godt nok behandla i lovforslaget. Vi etterlyser difor betre rammer for førebygging og oppfølging.

5. Behov for retningslinjer og evaluering:
Utdanningsforbundet oppmodar til å utarbeide ein rettleiar for fysisk inngripen, og meiner det er naudsynt med ei evaluering av korleis regelverket vert praktisert. Dette for å sikre at lova vert likt og riktig brukt i heile landet.

Vi understrekar vidare at fysiske inngrep ikkje må føre til stigmatisering eller ekskludering av elevar, og åtvarar mot å bruke fysisk makt som ei varig løysing på uro i klasserommet. Samstundes er Utdanningsforbundet skuffa over departementet si manglande omtale og vurdering av den faktiske kompetansesituasjonen i skulen: Nær 20 prosent av årsverka til undervisning i Noreg vert utført av personar utan lærarutdanning, noko ein ikkje må gløyme når ein diskuterer klasseleiing og relasjonskompetanse som grunnlag for å skape eit godt klassemiljø i samsvar med lovkrava.

Les meir: Vårt høyringssvar (PDF, 244 kB)