På denne siden finner du våre høringsuttalelser.
Utdanningsforbundet er positive til at Skjermbruksutvalget påpeker at lærerens og elevenes behov skal avgjøre bruk og ikke bruk av digitale verktøy og læremidler. Vi er også enige i den tydelige distinksjonen som utvalget har lagt opp til i sin utredning når det gjelder skjermbruk på fritiden og skjermbruk i barnehagen og på skolen.
Utdanningsforbundet støtter flere av Skjermbrukutvalgets anbefalinger. Det er gledelig å få slått fast at lærerne skal ha ansvaret for å velge det beste for barnehagebarn og elever, mener Geir Røsvoll.
Publisert 11.02.2025
Utdanningsforbundet vil understreke viktigheten av at det psykososiale arbeidsmiljøet får større plass i regelverket og at denne endringen og tydeliggjøringen raskt blir rettskraftig. Våre medlemmer i skole og barnehage trenger et regelverk som i større grad omhandler dette, og som kan være til hjelp når det gjelder utfordringer i deres arbeidsmiljø.
Integreringsloven trådte i kraft 1.1. 2021, og i 2022 fikk loven et nytt kapittel 6A og i integreringsforskriften fikk man kapittel 8A om midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 34. De nye bestemmelsene skulle bidra til å håndtere de høye ankomsttallene av fordrevne fra Ukraina. Sentrale bestemmelser i integreringsloven og kapittel 6A er blitt følgeevaluert.
Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole. De ansatte skal ha trygge arbeidsforhold og gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er også viktig at lærere i folkehøgskoler har muligheten til å utvikle seg faglig, og at de har tilgang til etter- og videreutdanning.
Hvert år opplever Utdanningsforbundets medlemmer at elever ikke kommer tilbake etter en skoleferie. Et nytt utvalg vil tydeliggjøre meldeplikten for å hindre skadelige og ufrivillige utenlandsopphold.
Publisert 01.11.2024
Erfaringer som er kommet fram gjennom forskning de siste årene etterlater et inntrykk av at lovverket ikke godt nok sikrer barns rettigheter etter Grunnloven og menneskerettighetene. Hvilke muligheter har skolen i å forhindre ufrivillig utenlandsopphold for elever, og dersom det skjer; hvordan sørge for at barn og unge får den utdanningen din har krav på etter norsk lov når de kommer tilbake på norsk jord er viktige spørsmål for utdanningssektoren.
Utdanningsforbundet syner til høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet av 21. juni 2024 der departementet presenterer framlegg til endring av § 13-4 i opplæringslova om når tilsette kan gripe inn fysisk mot elevar.
Utdanningsforbundet støttar utvidinga av retten til fysisk inngripen, men terskelen for slike tiltak må vere høg. Det er samtidig behov for ei klarare innramming og klargjering av når og korleis fysiske inngrep mot elevar er mogleg, som ein siste utveg.
Utdanningsforbundet mener retningslinjene har en viktig funksjon i å sikre kvalitet, gjøre avgrensninger og gi felles definisjoner i og om lærerutdanningene. I tillegg skal de bidra til å konkretisere innhold og organisering av den enkelte lærerutdanning for lærerutdanningsinstitusjonene, barnehage og skole, og andre som har behov denne informasjonen.
