Høringsuttalelse

Integreringsloven trådte i kraft 1.1. 2021, og i 2022 fikk loven et nytt kapittel 6A og i integreringsforskriften fikk man kapittel 8A om midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 34. De nye bestemmelsene skulle bidra til å håndtere de høye ankomsttallene av fordrevne fra Ukraina. Sentrale bestemmelser i integreringsloven og kapittel 6A er blitt følgeevaluert.

Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole. De ansatte skal ha trygge arbeidsforhold og gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er også viktig at lærere i folkehøgskoler har muligheten til å utvikle seg faglig, og at de har tilgang til etter- og videreutdanning.

Hvert år opplever Utdanningsforbundets medlemmer at elever ikke kommer tilbake etter en skoleferie. Et nytt utvalg vil tydeliggjøre meldeplikten for å hindre skadelige og ufrivillige utenlandsopphold.

Publisert 01.11.2024

Erfaringer som er kommet fram gjennom forskning de siste årene etterlater et inntrykk av at lovverket ikke godt nok sikrer barns rettigheter etter Grunnloven og menneskerettighetene. Hvilke muligheter har skolen i å forhindre ufrivillig utenlandsopphold for elever, og dersom det skjer; hvordan sørge for at barn og unge får den utdanningen din har krav på etter norsk lov når de kommer tilbake på norsk jord er viktige spørsmål for utdanningssektoren.

Utdanningsforbundet syner til høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet av 21. juni 2024 der departementet presenterer framlegg til endring av § 13-4 i opplæringslova om når tilsette kan gripe inn fysisk mot elevar.

Utdanningsforbundet støttar utvidinga av retten til fysisk inngripen, men terskelen for slike tiltak må vere høg. Det er samtidig behov for ei klarare innramming og klargjering av når og korleis fysiske inngrep mot elevar er mogleg, som ein siste utveg.

Utdanningsforbundet mener retningslinjene har en viktig funksjon i å sikre kvalitet, gjøre avgrensninger og gi felles definisjoner i og om lærerutdanningene. I tillegg skal de bidra til å konkretisere innhold og organisering av den enkelte lærerutdanning for lærerutdanningsinstitusjonene, barnehage og skole, og andre som har behov denne informasjonen.

For Utdanningsforbundet er det viktig at institusjonene jevnlig får tilbakemelding på eget kvalitetsarbeid og kompetanse på å bære egne fullmakter. Vi er opptatt av at kvalitetsarbeid og prosesser rundt kvalitetsarbeidet er en av flere viktige prosesser for å sikre lærerutdanninger av høy kvalitet.

Utdanningsforbundet mener at lærerne og deres ledere blir møtt med urimelige krav om hva de skal kunne gjøre noe med når barnehagen og skolen forventes å utgjøre en motkultur til samfunnsproblemer som ikke er skapt av utdanningssystemet, samtidig som barnehagen og skolen langt på vei tillegges skylden for at disse problemene ikke blir løst.

Utdanningsforbundet deler regjeringens bekymring for rekrutteringen til lærerutdanningene og at læreryrket ikke oppfattes som attraktivt nok. For å gjøre lærerutdanningene og læreryrket mer attraktivt må det legge til rette for nok kvalifiserte lærere i hele landet.