I landsmøtesaken om struktur, LM 2009 sak 4.2 Struktur, beskrives lokallagene i Utdanningsforbundet på følgende måte:

(..) Det som derfor karakteriserer lokallaget som organisasjonsledd i vår struktur, er at det skal representere:

• Det administrative og politiske organisasjonsnivået nærmest arbeidsplass-/medlemsnivået
• Medlemmer fra flere medlemsgrupper og avtaleområder
• Utdanningsforbundet i miniatyr; mangfoldet og fellesskapet
• Medlemmer innenfor et geografisk definert område.

Dette innebærer at alle medlemmer, inklusivt medlemmer ansatt i fylkeskommunene, skal være innunder lokallagene i hver kommune.

Samtidig er det viktig å slå fast at fylkeslaget plikter å legge til rette for at hovedtillitsvalgte som representerer medlemmer fra flere lokallag får forutsigbare møteplasser med sine arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer. For å sikre forutsigbar økonomi til dette arbeidet vedtok Landsmøte 2012 en fordeling mellom fylkes- og lokalplan som fanger opp kostnadene ved fylkeslagets ivaretakelse av medlemmene i fylkeskommunalt område. Dette skal derfor ikke kompenseres på annen måte.

Rep 6/13 vedtok «prinsipper for kontingentmidler for fylkes- og lokallag» som viser fylkes- og lokallagenes økonomiske rammer. Se for øvrig avsnittet om økonomi.

Det er et mål å sikre et godt samspill mellom tillitsvalgte etter hovedavtalene og Utdanningsforbundets organisasjonstillitsvalgte. Utdanningsforbundets vedtekter§ 16.5 sikrer at minimum en hovedtillitsvalgte etter kommunal avtale får styreplass på lokal- og fylkesnivå; legger til rette for å sikre dette samspillet, øvrige hovedtillitsvalgte har møte- og talerett. Fylkeslaget og de fylkeskommunale hovedtillitsvalgte, må drøfte med lokallagsstyrene hva det innebærer at begge nivåene har ansvar for fylkeskommunale tillitsvalgte og medlemmer.

§ 16.5 En tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale skal til vanlig ha fulle rettigheter i fylkes- og lokallagsstyret.(vår utheving)
Andre tillitsvalgte etter hovedavtalene har til vanlig møte- og talerett i fellesstyret påsitt nivå. (..)

Med bakgrunn i avsnittet over er det naturlig at HTV – KS FYK sikres kontorplass i fylkeslagets kontorlokaler. Samtidig kan det også være hensiktsmessig med kontorplass i fylkeskommunen.

Hovedavtalen § 3-3 k) sier:
Arbeidsgiver stiller til disposisjon kontor med tidsmessig kontorteknisk utstyr til hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte med hel permisjon. For hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte, skal det så langt det er praktisk mulig gis nødvendig kontorplass.

Dette hjemler en klar plikt hos arbeidsgiver. Det er naturlig at disse lokalene legges til fylkesadministrasjonens lokaler, og den hovedtillitsvalgte tar dette opp med rette vedkommende i fylkesadministrasjonen. Dersom arbeidsgiver stiller kontorer til disposisjon vil det være vanskelig å få dekket kontorutgifter for HTV på fylkeslagets kontor. Dersom arbeidsgiver ikke holder kontor må det fremsettes krav om slik utgiftsdekning.

Det samme gjelder tidsmessig kontorteknisk utstyr, som etter vår vurdering bl.a. innbefatter elektroniske kommunikasjonsmidler og utgifter til bruk av disse. Hvis det viser seg at arbeidsgiver ikke bidrar med hensiktsmessig og nødvendige elektroniske kommunikasjonsmidler, plikter fylkeslaget å sørge for det. Det samme gjelder dekning av utgifter til bruk av disse. Se for øvrig avsnitt om økonomi.

I henhold til vedtektene skal minimum en av de hovedtillitsvalgte velges som fullverdig medlem av fylkesstyret (øvrige hovedtillitsvalgte har til vanlig møte- og talerett), på linje med de organisasjonstillitsvalgte. Hovedoppgaven til tillitsvalgte etter hovedavtalen er likevel vervet som hovedtillitsvalgt. Det er derfor en forutsetning at frikjøp etter hovedavtalen i hovedsak benyttes til arbeid rettet mot arbeidsgiver og medlemmer ansatt i fylkeskommunen. Det er imidlertid naturlig at hovedtillitsvalgtes kompetanse også brukes i ulike sammenhenger i fylkeslaget arbeid, ut over deltakelse i styremøtene. Hvis disse oppgavene derimot får et vesentlig omfang, bør det selvsagt vurderes om den hovedtillitsvalgte i tillegg skal frikjøpes som organisasjonstillitsvalgt. Et slikt frikjøp bør i så fall gjenspeile arbeidets omfang.

Utdanningsforbundets retningslinjer for hovedtillitsvalgte understreker at det er fylkesstyret som sitter med det politiske ansvaret for organisasjonens virksomhet på dette nivået i årsmøteperioden, og som derigjennom står ansvarlig overfor årsmøtet. Dette gjelder også arbeidet som utføres av de hovedtillitsvalgte, et arbeid som må utføres innenfor, og i samsvar med de politiske vedtak som fattes av Utdanningsforbundets styrende organ på de ulike nivå, jf. vedtektenes § 14.
Hovedtillitsvalgte bør bruke fylkesstyret som diskusjonsforum i større saker av politisk karakter. Fylkesstyret skal likevel respektere at vervet som hovedtillitsvalgt må utøves innenfor et handlingsrom som ikke kan, eller skal, detaljreguleres av styret. Medbestemmelsessaker kan være av en slik karakter at fylkesstyret er en lite relevant diskusjonsarena.

Med utgangspunkt i at hovedtillitsvalgte har behov for å diskutere medbestemmelsessaker med ulike medlemmer (VGO, PPT, administrasjonen m.fl.) ansatt i fylkeskommunen, anbefaler sentralstyret at det opprettes et utvalg som kan fungere som rådgivende for den hovedtillitsvalgte i medbestemmelsessaker. Dette utvalget bør være bredt sammensatt og også bestå av alle hovedtillitsvalgte med frikjøp fra fylkeskommunen og minst en lederrepresentant. Sammensetningen for øvrig bør vurderes ut fra lokale forhold. Det bør også vurderes om kontakten med de arbeidsplasstillitsvalgte i private videregående skoler / fagskoler bør legges til HTV og eventuelt dette utvalget.

Det bør opprettes lederforum for ledermedlemmene i fylkeskommunen der de kan møte hovedtillitsvalgte. Organisering og møtefrekvens må avklares ut fra lokale behov.

Tillitsvalgte etter hovedavtalen på arbeidsplassnivå er samtidig klubbledere (vedtektene § 69.3). Det er et skille mellom rollen som klubbleder og rollen som ATV. I saker som omhandler saker som bl.a. høringer, arbeidskonflikt og streikeuttak, økonomi til klubbarbeid, skolering av nye tillitsvalgte m.m., skal klubben forholde seg til lokallagsstyret. I saker som omhandler bl.a. lokale forhandlinger, personalsaker, medbestemmelsesaker, skolering og veiledning i hovedavtalen og lønns- og arbeidsvilkår m.m., er det naturlig å forholde seg til hovedtillitsvalgte.

Utgiftene knyttet til utøvelse av vervet som hovedtillitsvalgt skal i prinsippet dekkes av arbeidsgiver. Praksis viser derimot at det er vanskelig å få arbeidsgiver til å dekke kostnader ut over deltakelse i møter, konferanser og seminarer der arbeidsgiver innkaller. Det bør inngås forutsigbar avtale med arbeidsgiver som omfatter hvilke økonomiske forpliktelser arbeidsgiver har.

Utgifter knyttet til kontakt med klubber og tillitsvalgte dekkes derfor i hovedsak av fylkeslaget. Det er viktig at fylkeslaget tar et overordnet ansvar for at det legges til rette for at denne kontakten prioriteres.

Fylkeslaget har et overordnet ansvar for at hovedtillitsvalgte får en forutsigbar arbeidssituasjon – også økonomisk. Som en generell regel skal de hovedtillitsvalgte forholde seg til utgiftsdekning på linje med øvrige fylkesstyremedlemmer for arbeidet i organisasjonen. Når det gjelder godtgjøringer vises det til retningslinjer vedtatt i representantskapet.

Lokallasstyrene har ansvar for sin del av arbeidet med de fylkeskommunale tillitsvalgte og medlemmer. Dette gjelder i hovedsak organisasjonsmessige saker som ulike høringer, arbeidskonflikt og streikeuttak, skolering av nye tillitsvalgte, formidling av informasjon fra organisasjonen, formidling og administrasjon av økonomi til klubbarbeid jf. Prinsipper om kontingentfordeling på fylkes- og lokalplan. De fylkeskommunale medlemmer skal inviteres på ulike arrangementer/medlemsmøter av faglig og organisasjonspolitisk karakter. På lokallagets årsmøter skal det legges til rette for at alle medlemmer skal være delaktige og ha mulighet til politisk påvirkning.

Hovedtillitsvalgte har, som er en naturlig del av vervet, et særskilt ansvar for kontakt med medlemmene og arbeidsplasstillitsvalgte i fylkeskommunen. Det anbefales at finansiering av denne kontakten løses ved at det settes av en egen post på fylkesstyrets budsjett. Budsjettet bør også ta høyde for møter med enkeltmedlemmer ved behov. Hovedtillitsvalgte opererer selvstendig innenfor budsjettposten for dette formålet og som vedtas av fylkesstyret.

Utgiftsdekning for deltakelse på kurs og konferanser behandles og vedtas av det organet som har fullmakt til det.

Vervet som hovedtillitsvalgt fordrer i enkelte situasjoner et tett samarbeid med de arbeidsplasstillitsvalgte. De arbeidsplasstillitsvalgte har samtidig behov for å kontakte sin hovedtillitsvalgt. Denne kommunikasjonslinjen skal være åpen. Det skal også legges til rette for samlinger med alle arbeidsplasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte ved behov. Slike samlinger (eventuelle kurs) må godkjennes av styret – uten at dette skal være til hinder for raske samlinger. Lokallagsledere med videregående skoler, innkalles når det er saker som lokallagslederne bør være med på.

Skriftlig Informasjon fra hovedtillitsvalgte til arbeidsplasstillitsvalgte skal gå som kopi til lokallagsstyret når dette er relevant og nyttig for lokallaget.

Sentralleddet har et særskilt ansvar for skolering av hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen. I tillegg er det viktig at hovedtillitsvalgte deltar som så vel aktør som deltaker i fylkeslagets skoleringsvirksomhet.