Utdanningsforbundet er en stor kunnskapsorganisasjon med et bredt spekter av arbeidsoppgaver som gir ansatte store utviklingsmuligheter. Enten du jobber med utdanningspolitikk, lønnsforhandlinger, juridiske saker på vegne av medlemmene, organisasjonsarbeid, regnskap, intern service, medlemsvilkår eller kontingentinnkreving – er du ett av mange viktige ”tannhjul” i organisasjonen.

Som ansatt i Utdanningsforbundet er du sammen med 270 ansatte, flere tusen tillitsvalgte og mer enn 190.000 medlemmer med på å arbeide for kvalitet i opplæringstilbudet til barn, unge og voksne. Som landets suverent største fagforening innenfor utdanning arbeider Utdanningsforbundet for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet, og for at medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal være best mulig.

Som fagforening er Utdanningsforbundet også opptatt av å gi egne medarbeidere gode lønns- og arbeidsvilkår, å kunne tilby et godt arbeidsmiljø og en fleksibel arbeidsdag, og å tilrettelegge for faglig utvikling for den enkelte medarbeider.

Historien fram til stiftelsen av Utdanningsforbundet i 2001

To identiteter – to fagforeninger

Allerede i 1860 begynner historien til det som i dag er Utdanningsforbundet. Rundt i landet opprettes det små lokale lag, hvor man samles og diskuterer faglige spørsmål. På den tiden var det to veier til læreryrket i Norge.

Den ene var seminarveien – en kortere utdannelse, i høy grad for dem som reiste rundt og drev omgangsskole. Den andre var universitetsveien, for dem som underviste en liten del av befolkningen i de høyere utdannelsene.

Seminaristene og universitetslærerne hadde på mange måter ulike læreridentiteter, og i 1892 stiftet de hver sin forening. Seminaristene opprettet Norges Lærerforening i Trondheim, mens lærerne i den høyere skolen stiftet Filologenes og realistenes landsforening.

Alle vil ha egen fagforening

Fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1950 dukket det opp stadig nye foreninger for mer eller mindre spesialiserte grupper. Blant dem var Norges Lærerindeforbund som ble stiftet av kvinnelige lærere i 1912, som et motsvar på at kvinnene ikke fikk stemmerett i seminaristenes forening.

Sammen er vi sterkere

Men det store mylderet av organisasjoner gir ikke nok gjennomslagskraft. Fra 1950 velger derfor flere å fusjonere, og i 1993 står man igjen med de to organisasjonene man startet med. Men Norsk Lærerlag og Lærerforbundet, som de nå heter, ser fordelen av å stå sammen, og vedtar begge å arbeide mot én felles utdanningsorganisasjon. 2. oktober 2001 stifter de Utdanningsforbundet.