Artikkelen er hentet fra Unio.no

Den saken som fikk størst oppmerksomhet under FNs arbeidslivsorganisasjons årlige konferanse var arbeidet med å få på plass en konvensjon mot trakassering og vold i arbeidslivet. Ikke minst får dette stor oppmerksomhet grunnet Metoo-kampanjen, og fordi ILOs generaldirektør Guy Ryder har spesielt fokus på likestilling i arbeidslivet. Hans rapport til årets konferanse handlet om nettopp det.

Diskusjonen i år har handlet om utformingen av nye internasjonale regler, enten i form av en forpliktende konvensjon eller en rekommandasjon (anbefaling). Nye regler blir eventuelt vedtatt på ILO-konferansen neste år.  

Liz er den norske representanten i ILO-komitéen som jobber med dette. Hun arbeidet tett med komitélederen, og hadde lange dager under den 12 dager lange konferansen.

- Selv om du sitter der på ellevte timen og føler vi ikke kommer en millimeter framover, så ser jeg jo i ettertid at vi fikk til mye. Det var krevende diskusjoner, men en god dialog. Det er veldig mye som gjenstår, men nå gjelder det å holde dialogen varm fram mot neste års konferanse da vi forhåpentligvis får på plass en konvensjon, sier Liz.

Slik gikk dagene inntil LHBTI (fellesbetegnelse på seksuelle minoriteter; lesbiske, homoseksuelle, bifile, transseksuelle og interkjønnpersoner) ble et tema på slutten av konferansen. De vestlige landene mente denne gruppen er spesielt sårbar (hvilket også den uavhengige ekspertkomiteen påpekte i sin rapport i forkant av konferansen) og ville nevne denne gruppen eksplisitt. Det var det en rekke andre land som ikke ville. Homofili er forbudt i mange stater. Det endte med at flertallet av de afrikanske landene valgte å forlate møtet før det var slutt.

- Det ble en veldig tilspisset situasjon, og etter min mening helt unødvendig. Vi hadde en tekst med en formulering om at alle særlig sårbare grupper må ha en særlig beskyttelse, denne teksten hadde en referanse til LHBTI-personer. Vi kunne gå med på denne formuleringen fordi den hadde et tydelig antidiskrimineringsperspektiv og ivaretok fagbevegelsens grunnverdier, sier Liz.

Hun påpeker at Afrikagruppen sto fagbevegelsens svært nært i mange andre saker. Det gjaldt for eksempel kampen for at også uformell sektor må regnes som en del av arbeidslivet. Det samme gjaldt standpunktet om at vold i privatlivet må inkluderes i en eventuell global arbeidslivsregulering.

- Det nytter ikke å skille den private personen med arbeidstakerrollen når det kommer til vold og trakassering. Vold og trakassering gjør folk lite produktive og ødelegger arbeidsmiljø uavhengig av hvor vold og trakasseringen pågår, sier Liz.

- Hva skjedde når homofiles rettigheter ble et tema?

- Vi kom til en kjerne hvor de kulturelle og verdimessige ståstedene framstod som veldig forskjellige. Her ble mye nord-sør problematikk virvlet opp i samme slengen. Det er vondt for oss, men en realitet at homofili er straffbart i mange land. Denne realiteten gjør det umulig å trumfe gjennom den mest liberale, vestlige 2018-teksten. Vi må lytte til hverandre å finne fram til kompromisser. Men som sagt – dette kan vi håndtere, og det tror jeg vi skal få til med vår integritet i behold, avslutter Liz Helgesen.

ILO bygger på trepartssamarbeid. Det vil si at det er representanter fra arbeidsgiverne, myndighetene og arbeidstakerne i alle FN-landene som møtes i Genève hvert år med ett formål: å bedre arbeidstakernes rettigheter.