Juni 2019

Av: Sidsel E. Aas

Bryter med nasjonale krav og standarder for undervisning

Privatiseringen og kommersialiseringen skjer over hele verden, og tar mange ulike former. Utviklingen vi ser i flere fattige land er at private aktører, med mål om å tjene mest mulig penger, har etablert seg og markedsfører skolene sine som et godt tilbud for de aller fattigste. De mest ekstreme variantene av denne type skoler opererer ut fra en franchise modell, som Starbucks, men istedenfor kaffe selger de masseproduserte utdanningstjenester til såkalt lave priser. Deres mål er å skolere millioner av barn i ulike utviklingsland ut fra Academy-in-a-box-modellen. Den er basert på standardiserte metoder som kan brukes overalt, og på den måten effektivt betjene et høyt antall kunder som betaler for skoleplassen. Det blir en slags uberfisering av utdanningssystemet. En ubertaxisjåfør har ingen lisens, heller ikke disse skolene. Forskning viser imidlertid at de fattigste familiene ikke har penger til å betale for barnas skolegang på slike skoler. I tillegg så bryter ofte skolene, og i flere tilfeller lokalene det undervises i, med nasjonale krav og standarder for undervisning.

Ufaglærte lærere og standardiserte undervisningsopplegg

For å forklare nærmere. Tenk deg at du besøker et klasserom på en skole i Bergen. La oss si det er en 6.klasse. Du ser en lærer som står foran elevene med et nettbrett i hånden. Nettbrettet inneholder en detaljert beskrivelse av dagens undervisning, med instruksjoner for hva læreren skal gjøre minutt for minutt. Dette inkluderer en plan med tidspunkt for når barna skal reise seg opp for å hilse, åpne en bok, lukke den igjen, løse et problem, klappe for en medelev eller skrive en setning. Elevene får to minutter til å diskutere en problemstilling, deretter tretti minutter til å skrive en side. Timen avsluttes med at læreren leser opp dagens mål; check! Det settes ikke av tid til spørsmål, undrende kommentarer eller kritiske refleksjoner fra elevene.

Du beveger deg videre til en skole i Trondheim. En ny 6.klasse, som får tilsvarende standardiserte instruksjoner. Det samme gjør elever i Oslo, Alta, Stavanger, Haugesund og kanskje til og med i Stockholm og København. Ingen av lærerne du møter, som stort sett er ufaglærte, forholder seg til nasjonale utdanningsplaner eller tilpasset opplæring ut ifra den enkeltes behov. Alle leser opp den samme teksten fra hvert sitt nettbrett uten mulighet til å bruke profesjonelt skjønn, eller påvirke innholdet i undervisningen for øvrig. Nettbrettene er koblet opp mot et «moderskip» plassert i Silicon Valley, slik at det kan føres kontroll med hvor alle er i løpet av dagen.

En usannsynlig tanke, men like fullt en virkelighet i mange land, der noen kanskje vil stille seg spørsmålet; Er en slik undervisningsform problematisk i en verden der millioner av barn står uten tilgang på utdanning, og der en av fire går på skole uten å tilegne se de mest grunnleggende ferdigheter? Og kan en slik undervisningsform være med på å danne grunnlaget for å forbedre menneskers liv, som beskrevet i FN bærekraftsmål 4 om gratis kvalitetsutdanning for alle?

FNs mål om 12 års gratis kvalitetsutdanning er myndighetenes ansvar

GPE-styret har sagt et klart og tydelig nei! Samtidig som behovet for å styrke offentlig finansiert utdanning understrekes, og at det må være nasjonale myndigheters ansvar å sikre en likeverdig opplæring for alle elever med 12 år gratis, offentlig, kvalitetsutdanning på grunnskole og videregående nivå.

Sett i et globalt perspektiv vil dette kreve en oppskalering av internasjonal bistand, i tillegg til en nasjonal ressursmobilisering. Norge bør derfor fortsatt prioritere utdanning høyt, men samtidig følge nøye med på hvordan pengene brukes og hvem som sitter i førersete for den utdanningen som gis. For Utdanningsforbundet vil det fortsatt være viktig å følge med på, og gi innspill til, hvordan Norge og det internasjonale samfunnet best mulig kan hjelpe nasjonale myndigheter til å etablere en bærekraftig utdanningssektor der de sitter i førersete for en utdanningspolitikk som kommer alle til gode.