Artikkelen er hentet fra Unios nettsider.

Anita er konserntillitsvalgt for Unio i Helse Midt-Norge, mens Ole er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet. Genèveskolen er et tilbud til tillitsvalgte i nordisk fagbevegelse. Her møter de andre tillitsvalgte i Norden, og lærer hvordan internasjonale forhandlinger foregår.

- Det er viktig å utveksle erfaringer. I Norge og i Norden er vi privilegerte, men det har ikke kommet av seg selv. Og stadig må vi være årvåkne og ikke gi slipp på det vi har oppnådd. Det viktigste for min del er egentlig at det finnes et verdensomspennende FN-organ som fullt ut er bygget på trepartssamarbeid. Det forankrer betydningen av fagforeningenes unike posisjon med hensyn til å kunne delta i og være med på å bestemme samfunnsstrukturer og bindende avtaler. Både hjemme og ute, sier Ole.

- Det imponerer meg at ILO er bygget opp som et trepartssamarbeid og at forhandlingene som skjer her faktisk resulterer i noe, sier Anita.

- Samtidig ser vi jo at grunnlagsforståelsen i ILO er fraværende i mange av landene som deltar her. Alle konvensjonene er jo ikke ratifisert i mange land. Når en er medlem i ILO og ikke anerkjenner grunnprinsippene, virker det noe snodig på oss, sier Ole.

- Men samtidig er det viktig at de ikke stenges ute av diskusjonene, poengterer Anita.

På ILO-konferansen følger de forhandlingene i «sine» komiteer – Anita i komiteen som arbeider med vold og trakassering, Ole i komiteen for sosial dialog og trepartssamarbeid – og de går på forelesninger for å lære mer. De knytter vennskap og kjennskap, og når de kommer hjem, vil de spre kunnskapen de har fått til ansatte og tillitsvalgte.

- Jeg vil for eksempel være med å sikre utenlandske arbeidere gode arbeidsforhold i kravspesifikasjonene i Helse Midt-Norge, sier Anita.

- Jeg vil bruke ILO-rapportene mer aktivt, og understøtte tillitten og kunnskapen til ILO, sier Ole.