På bakgrunn av dette vedtok Education International (EI), den verdensomspennende organisasjonen for nasjonale fagforeninger i utdanningssektoren der Utdanningsforbundet er medlem, en resolusjon om «Privatisation and Commersialisation in and of Education». Som medlem av EI arbeider utdanningsforbundet for å følge opp denne resolusjonen både i Norge og resten av verden.

Global Response

En viktig del av dette arbeidet er kampanjen «Global Response», der medlemslandene til EI skal arbeide mot privatisering og kommersialisering. Arbeidet i Global Response skal både fokusere på å få myndighetene til å endre politikk, og satse på offentlige skoler og barnehager, men skal også presse selskapene som opererer i dette markedet til å operere ansvarlig.

Gjennom Global Response støtter EI arbeidet i fokusland som er særlig utsatt for privatisering. Dette gjelder blant annet Filippinene, Kenya og Uganda. Det er også valgt ut konkrete selskaper som det settes søkelyset på. Dette gjelder blant annet «Bridge Academy» og «Pearson».

Tar mange ulike former

Privatiseringen og kommersialiseringen skjer over hele verden, og tar mange ulike former avhengig av hvor de foregår. I flere fattige land skjer dette blant annet gjennom så kalte «low fee privat schools». Dette er private skoler eid av internasjonale, kommersielle selskaper, som driver skolene for å oppnå størst mulig fortjeneste.

Skolene markedsfører seg som et tilbud for de aller fattigste. Forskning viser derimot at de fattigste familiene i disse landene ikke har penger til å betale for barnas skolegang på slike skoler. Disse skolene har som mål å tjene mest mulig penger. Det gjør de ved å bruke dårlig betalte ukvalifisert personell og svært mangelfulle skolelokaler.

I de mest ekstreme variantene av disse skolene brukes det personale som kun har videregående utdanning. Undervisningen skjer bokstavelig talt ved at personalet utfører svært detaljerte instruksjoner de har lastet ned på en Ipad, uten noen form for individuell tilrettelegging for elevene. Ofte tar de heller ikke hensyn til de nasjonale lærerplanene i de ulike landene.

Kommersielle selskaper inntar barnehager og skoler

Framveksten av kommersielle barnehager og skoler som drives for fortjeneste er ikke bare et fenomen i fattige land. Også i rike land ser vi den samme trenden der ulike former for privatisering skjer. I så forskjellige land som USA og Sverige ser vi en framvekst av private skoler som drives av kommersielle selskaper som har fortjeneste som hovedmotiv. I Norge er det særlig i barnehagesektoren at kommersielle selskaper har fått innpass de siste årene.

Dette skjer på tross av at forskning viser at privatisering av skoler ikke gir mere læring, men bidrar til økte forskjeller og segregering. F.eks. peker Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), i forbindelse med den siste PISA-undersøkelsen, på at private skoler i Sverige ikke har høyere læringsutbytte enn offentlige skoler.

Framveksten av kommersielle skoler der elevene må betale skolepenger er også motstridende med et av FNs bærekraftsmål:
«By 2030, ensure that all girls and boys complete free, equitable and quality primary and secondary education».

På bekostning av gratis, offentlig utdanning

På tross av dette fortsetter mange land sin politikk med privatisering og kommersialisering av barnehage, skole og høyere utdanning på bekostning av gratis offentlig utdanning til alle.

Kommersialiseringen påvirker ikke bare eierskapet til barnehager og skoler, men i økende grad innholdet i utdanningen. Ulike tester og programmer utviklet av kommersielle selskaper påvirker i større og større grad barn og unges barnehage- og skolehverdag. De kommersielle selskapene fremmer et smalt kunnskapssyn, fokusert på målbare ferdigheter som gavner dem, ikke samfunnet som helhet.