Formålet med åpenhetsloven (lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon.

Loven pålegger virksomhetene som er omfattet av loven, bl.a. Utdanningsforbundet, en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en allment tilgjengelig rapport. Dette ble gjennomført for første gang for regnskapsåret 2022.

Det er i loven nedfelt et grunnleggende prinsipp om at arbeidet med aktsomhetsvurderinger skal være forholdsmessig og at man skal ha en risikobasert tilnærming. Forholdsmessighet tilsier at hva som forventes av virksomhetene er avhengig av blant annet virksomhetens størrelse, art og konteksten virksomheten jobber i. Risikobasert tilnærming innebærer at tilnærmingen til aktsom­hets­arbeidet skal samsvare med alvorlighetsgrad og sannsynlighet til den ev. negative påvirkningen virksomhetens drift har.

Når det gjelder redegjørelsen er det få formelle formkrav, men den skal som et minimum redegjøre for faktiske negative konsekvenser som er avdekket i aktsomhetsvurderingene, og også forhold som innebærer vesentlig risiko knyttet til lovens formål. I den grad det er avdekket slike konsekvenser eller slik risiko, skal det gis opplysninger om tiltak som er igangsatt og resultatene av disse.

Utdanningsforbundet (UDF) er landets nest største fagforening, med mer enn 190 000 medlemmer. UDF organiserer pedagogisk personale på alle nivå i utdanningssystemet – i barnehager, skole, administrasjon, voksenopplæring, lærerutdanning mv. UDF er partipolitisk uavhengig, og formålet er å ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Videre skal Utdanningsforbundet arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

Utdanningsforbundet er organisert gjennom klubber på arbeidsplassnivå, lokallag (ett i hver kommune), fylkeslag og et sentralt nivå. På alle nivå stilles det frikjøp til rådighet for tillitsvalgte for å kunne utføre sine oppgaver. I tillegg er det et sekretariat på rundt 270 årsverk, rundt 200 i sentralt sekretariat i Oslo, de øvrige på kontorer tilknyttet fylkeslagene og ett lokallag.

Det vesentlige av Utdanningsforbundets virksomhet er knyttet til bistand til medlemmer i ulike saker relatert til arbeidsforholdet, til forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, til opplæring av tillitsvalgte, til politisk påvirkningsarbeid på utdanningsfeltet, og til intern organisasjons­drift. UDF har en viss virksomhet internasjonalt, primært ved deltakelse i internasjonalt fagforeningsarbeid, og gjerne innenfor utdanningsfeltet.

Ser man på budsjett- og regnskapstall, er den største utgiftsposten lønn, honorarer og godtgjøring til ansatte og tillitsvalgte i organisasjonen. Det er også store kostnader knyttet til reise og opphold, primært innenlands, i kurs- og møtevirksomheten. Når det gjelder innkjøp av varer og tjenester, er den største enkeltkostnaden utvikling og lisenser knyttet til IKT- og samhandlingsverktøy.

Det ligger på sett og vis i «Utdanningsforbundets DNA» å jobbe for lovens formål om å fremme respekten for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Derfor er det også en grunnleggende forutsetning i UDFs egen virksomhet og i våre krav til leverandører og deres underleverandører, at de samme hensynene skal ivaretas.

Utdanningsforbundet har vedtatt en rekke bestemmelser og retningslinjer som på ulike måter regulerer vår virksomhet, og som i ulikt omfang omhandler de samme forhold som ligger til grunn for loven. Av relevant regelverk kan nevnes:

• Vedtektene, og særlig vedtektenes formålsbestemmelser, peker på de grunnleggende verdiene som ikke bare skal ligge til grunn for UDFs arbeid, men som også er selve formålet med vår virksomhet.
• UDFs overordnede policydokument er Vi utdanner Norge. I denne er det særlig de innledende og overordnede formuleringene, i tillegg til kapitlet om «organisasjonen i utvikling», som gir retning for organisasjonens virksomhet innenfor de områdene som ivaretas av loven.
• Lærerprofesjonens etiske plattform er utformet av UDF, selv om den også er en plattform for lærerprofesjonen generelt, ikke bare for UDFs medlemmer og tillitsvalgte. Den peker på lærernes samfunnsmandat og hvordan verdier, holdninger og handlinger skal prege arbeidshverdagen.
• Det er vedtatt etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i UDF.
• Det er etablert varslingsrutiner både for tillitsvalgte og ansatte i UDF.
• For mindre forhold eller for avvik som ikke klassifiseres som varsling, er det etablert rutiner for å melde og følge opp avvik.
• Som fagforening som arbeider for gode lønns- og arbeidsforhold for medlemmene, er det selvsagt at også personalpolitikken internt er basert på de samme grunnleggende verdiene. I UDF er det et utstrakt partssamarbeid med ansattes organisasjoner, basert på hovedavtale og hovedtariffavtale som ivaretar rettigheter og ordninger på lik linje med det vi arbeider for å gi våre medlemmer.
• Som fagforening der også arbeidsmiljø er et vesentlig arbeidsfelt, forutsettes det også et godt utbygd HMS-/arbeidsmiljøarbeid internt. Dette er f.eks. nedfelt i en beskrivelse av HMS-systemene i UDF.
• Sekretariatet sentralt/hovedkontoret er sertifisert som Miljøfyrtårn, i likhet med de fleste fylkeskontor. Gjennom Miljøfyrtårn rapporteres det årlig på flere av de faktorer som er omfattet av lovens krav til aktsomhetsvurderinger.
• Det er, som en del av miljøfyrtårnarbeidet, utarbeidet en innkjøpsveileder som skal følges ved innkjøp av varer og tjenester.
• Det er også vedtatt en reisepolicy som skal følges ved reiser i inn- og utland.
• UDFs fond har plasseringer i aksjefond, rentefond og eiendommer til eget bruk. Fondets kapitalforvaltningsstrategi legger stor vekt på ansvarlig forvaltning, og vårt ESG-regelverk (miljø, sosial, forretningsetikk) ligger til grunn for all forvaltning som skjer på UDFs vegne av våre forvaltere.

Loven forutsetter at arbeidet med aktsomhetsvurderinger skjer kontinuerlig, samtidig som det skal være forholdsmessig og ha en risikobasert tilnærming. Med utgangspunkt i den virksomhet Utdanningsforbundet driver og det risikobildet vi bedriver vår virksomhet i, vurderes det at det i utgangspunktet er tilstrekkelig at det etableres det en særskilt gruppe som har ansvar for en årlig gjennomgang av systemene i løpet av vårhalvåret, samt å rullere rapporteringen i henhold til loven. En del av ansvaret til medlemmene i gruppa vil også være kontinuerlig å vurdere om det er nye risikoområder som må vurderes og rapporteres særskilt på.

Årlig rapport legges ut på utdanningsforbundet.no.

Innledningsvis er det naturlig å peke på at den aller største del av virksomheten i UDF skjer internt i organisasjonen og innenlands – og at UDF i liten grad er eksponert mot det man kan betegne som useriøse og/eller usikre aktører. Omfanget på aktsomhetsvurderingene og denne redegjørelsen er også tilpasset kravet om at disse skal stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighets­graden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettig­heter og anstendige arbeidsforhold.

Generelt er det vår vurdering at vi heller ikke i gjennomgangen for 2023 har avdekket områder der dagens regelverk ikke er tilfredsstillende for å avdekke og ev. rette opp negative virkninger i henhold til loven. Vi vurderer også at rutiner for varsling og avvik er godt kjent i organisasjonen, og har ikke registrert saker gjennom disse kanalene som skulle tilsi tiltak ut over det som gjøres i den ordinære oppfølgingen av varsler/avvik.

Nedenfor følger enkelte områder i virksomheten der det i gjennomgangen for 2023 er foretatt særskilte aktsomhetsvurderinger, og som det vurderes som hensiktsmessig å kommentere noe grundigere. Dette er de områdene der det vurderes at det kan være en viss risiko for at det oppstår negative konsekvenser sett opp mot lovens formål. Det understrekes imidlertid nok en gang at det ikke er avdekket faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negative konsekvenser knyttet til disse områdene.

Eiendomsforvaltning og -drift

Mange av UDFs leverandører er miljøfyrtårn. Gjennom prosessen med å bli miljøfyrtårnsertifisert er det krav til dokumentasjon for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. UDF etterspør jevnlig dokumentasjon fra leverandørene der dette kan være aktuelt.

For de faste håndverkstjenestene har vi samarbeid med stabile firmaer, nettopp fordi vi vet disse etterlever regelverket. Som oftest er det ett særskilt firma som har ansvaret ved større tiltak som for eksempel ombygninger, og dette firmaet er miljøfyrtårnsertifisert.

UDF har faste kvartalsvise møter med renholdsleverandør (ISS), hvor det er krav til at de årlig legger fram blant annet lønnsdokumentasjon.

Det er ikke vurdert at det per i dag er forhold som krever særskilt oppfølging i henhold til lovens bestemmelser.

Innkjøp varer og tjenester

Det er normalt ikke store volumer varer som kjøpes inn, og her følges innkjøpsveileder. UDF bruker seriøse aktører som i all hovedsak er lokalisert i Norge.

Ved valg av leverandører, både for varer og tjenester, vurderes det om det skal kjøres anbudsrunde eller bes om tilbud fra utvalgte leverandører. I alle tilfeller vurderes tilbydere og tilbud utfra gjeldende interne regelverk.

Se for øvrig omtale av IKT-/samhandlingsverktøy nedenfor.

Det er ikke vurdert at det per i dag er forhold som krever særskilt oppfølging i henhold til lovens bestemmelser.

HMS/arbeidsmiljø

I f.m. at UDF ble resertifisert som Miljøfyrtårn sommeren 2023, har det blitt foretatt en grundig gjennomgang av internt HMS-/arbeidsmiljøarbeid knyttet til UDFs virksomhet. Kontroll skjer også gjennom årlige vernerunder og den årlige gjennomgangen av HMS-systemet. Det er ikke avdekket forhold som krever ytterligere oppfølging i henhold til lovens bestemmelser.

Fondsforvaltning

Fondsstyret, som på vegne av sentralstyret har et overordnet ansvar for forvaltningen av UDFs fond, mottar en årlig rapport om status i forhold til ESG-kravene (miljø, sosial, forretningsetikk). Fonds­styret gjør også en årlig vurdering av om det er behov for å endre kapitalforvaltningsstrategien eller andre policy-dokumenter knyttet til fondsforvaltningen. Det har ikke framkommet noe behov for ytterligere oppfølging i henhold til lovens bestemmelser.

Kurs/konferanser/møtevirksomhet

Når det gjelder internasjonale reiser vises det til seinere omtale.

Det er reise og opphold som er de vesentlige elementene å vurdere i samband med vurderingene i henhold til loven. Når det gjelder reise, er det inngått avtaler med leverandører både av flyreiser og reisebyråtjenester, og da er de grunnleggende kravene til UDFs samarbeidspartnere sett hen til ved inngåelse av avtalene. Tilsvarende gjelder for overnatting og kurs-/møtelokaler, der det er hoteller og andre kurssteder vi har avtale med som brukes.

Internasjonale samarbeidsprosjekter og møter

Utdanningsforbundet er medlem av Education International (EI), den største globale sammen­slutningen av lærerfagforeninger.  EI og Utdanningsforbundet arbeider for at alle skal få sine menneskerettigheter oppfylt, spesielt retten til utdanning, retten til ytringsfrihet og retten organisasjonsfrihet, jamfør ILOs kjernekonvensjoner.

Utdanningsforbundets betaler kontingent til EI. EIs hovedkontor ligger i Brussel, Belgia. Utdanningsforbundet forutsetter at EI vil bli berørt av tilsvarende lovgivning når de interne forhandlingene i EU ferdigstilles.

Utdanningsforbundet har samarbeidprosjekter med søsterorganisasjoner i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Våre samarbeidspartnere er medlemmer av EI. EIs vedtekter henviser til menneskerettighetene i sin formålsparagraf, alle medlemmer må dermed anerkjenne disse. Utdanningsforbundet vurderer at vi gjennom våre samarbeidsprosjekter heller støtter opp om menneskerettighetene, enn bidrar til brudd på disse.

Gjennom samarbeidsprosjektene blir det kjøpt inn varer og tjenester, for eksempel hotellopphold. I avtaler inngått med søsterorganisasjoner henvises til innkjøpsreglement, mislighold og korrupsjon.

Internasjonal møtevirksomhet skjer i stor grad i regi enten av EI, av internasjonal fagforening eller av aktører innenfor FN-systemet.

Utdanningsforbundet har i enkelte tilfeller også kjøpt inn bakgrunnsstudier og evalueringer fra utlandet. I 2023 ble det ikke gjort slike innkjøp. Ved fremtidige innkjøp vil Utdanningsforbundet legge inn krav om aktsomhetsvurdering i avtalen.

Det er for øvrig ikke avdekket forhold som krever særskilt oppfølging i henhold til lovens bestemmelser.

IKT-/samhandlingsverktøy – lisenser og utvikling

Utdanningsforbundet har hentet inn dokumentasjon fra våre fem største leverandører knyttet til innkjøp av IKT-tjenester. Dette er leverandører som det er kjent at har – eller vil kunne ha – virksomhet eller underleverandører utenfor Norge. Fire av disse er mer eller mindre faste leveran­dører som UDF har hatt et flere års samarbeid med, mens en av disse (Insicon) er knyttet til et konkret utviklingsprosjekt:

• Intility – vår driftsleverandør
• Microsoft – leverandør av standard programvare som Windows og Office 365
• Winorg – leverandør av medlems- og organisasjonssystemet vårt
• Knowit – utvikling av datainnsikt og KI-systemer
• Insicon – utvikling av nytt forsikringssystem

Alle disse leverandørene har levert tilfredsstillende dokumentasjon på etterlevelse av de målsettinger loven vektlegger.

Tilsvarende gjelder også UDFs to store leverandører av utstyr/maskinvare.

I tillegg kjøpes det inn konsulenttjenester fra enkelte norske leverandører, men dette er i det alt vesentlige arbeidskraft og ikke maskin- eller programvare eller eksterne utviklingstjenester.

Det er ikke vurdert at det per i dag er forhold som krever særskilt oppfølging i henhold til lovens bestemmelser.

Loven startet å virke fra og med regnskapsåret 2022, og redegjørelsen for dette året er dermed den første. Frist for å offentliggjøre redegjørelsen er 30. juni året etter. Nedenfor finner du redegjørelsene for de ulike årene i pdf-versjon.

Aktsomhetsvurderinger 2023 (pdf)

Aktsomhetsvurderinger 2022 (pdf)

1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer.
2. Kartlegg og vurder negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser.
3. Stans, forebygg eller reduser negativ påvirkning/skade.
4.  Overvåk gjennomføring og resultater.
5. Kommuniser hvordan påvirkningen er håndtert.
6. Sørg for, eller samarbeid om, gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd.

Hentet fra Ansvarlig Næringsliv – Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.