– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft, også i offentlig sektor. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll.

Les mer om tariffområdet KS

Alt om lønnsoppgjøret 2025

Unio har følgende krav i årets oppgjør:

• En høyere økonomisk ramme enn frontfaget.
  
  
• Et generelt prosentvis tillegg på den enkeltes grunnlønn pr. 30.04.2025. Tillegget gis med virkning fra 01.05.2025. Garantilønn heves tilsvarende det generelle tillegget med virkning fra samme dato.
  
  
• At tariffoppgjøret må redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning. 

Les hele kravet her: Unio kommune krav I (pdf)

Mener det må tas politiske grep

Det er budskapet til Geir Røsvoll, forhandlingsleder for Unio kommune, i det årets tariffoppgjør i kommunesektoren starter. Men, en tydelig reallønnsvekst alene vil ikke være nok til å gjøre noe med de største utfordringene i kommunene, understreker han, og peker på den enorme mangelen det er på kvalifisert arbeidskraft innenfor helse og utdanning. 

– Vi ser at disse voldsomme, kommunale utfordringene ikke løses i lønnsoppgjørene. Da må det tas andre grep. Det er bra at et partssammensatt utvalg nå skal vurdere nye lønnsmodeller for stillingsgrupper i kap. 4, herunder undervisningspersonalet, men det alene er ikke nok.

– Våre politikere kan ikke lenger toe sine hender og si at partene selv må ordne dette. Vi har i lang tid sett at det ikke fungerer. Det må friske midler til. Det er et ansvar politikerne må ta for at landets innbyggere skal kunne få de helsetjenestene og den undervisningen og utdanningen de forventer. Kommunene og fylkeskommunene må være konkurransedyktige hvis de skal sikre seg den arbeidskraften som er nødvendig for å opprettholde en sterk velferdsstat. Mangelen på personell med høyere utdanning utgjør en alvorlig trussel mot dette og må tas på største alvor, sier Røsvoll.

Mangler over 25.000 årsverk

Han minner om hvordan situasjonen er for noen av yrkesgruppene i dag:

• I skolen utføres nesten 17.600 årsverk av ansatte som ikke har fullført og bestått lærerutdanning – om lag hvert femte årsverk. 
• Det mangler nærmere 5000 sykepleiere. Befolkningen er bekymret. I kommunesektorens egen arbeidsgivermonitor topper sykepleiere nå oversikten over yrkesgrupper norske kommuner sliter med å rekruttere.
• Barnehager ser seg nødt til å bryte loven fordi det ikke er nok ansatte. 1684 barnehager oppfyller ikke pedagognormen. Totalt mangler det nær 3000 årsverk på nasjonalt nivå for å oppfylle kravet.
• Om lag 70 prosent av kommunene sa i KS’ arbeidsgivermonitor (fra 2023) at det er ganske eller meget utfordrende å rekruttere fagpersonell.

– Slik kan det ikke lenger fortsette, og første steg på veien vil være å sikre en betydelig reallønnsvekst for alle som utfører de viktige og kritiske jobbene i kommunene: Sykepleiere, lærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og alle andre i nøkkelposisjoner. 

– Vi trenger lønnsnivåer og lønnsutvikling som virker rekrutterende
Geir Røsvoll, forhandlingsleder Unio kommune 

Unios forhandlingsleder gjentar også den voldsomme lønnsforskjellen det er mellom ansatte i privat og kommunal sektor for ansatte med like land utdanning, og at dette er en betydelig grunn til at så mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde ansatte. 

– Ansatte med inntil fire års høyere utdanning, som blant annet sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.

– For de med mer enn fire års utdanning, hovedsakelig lærere i skoleverket, er differansen til ansatte i industrien med samme utdanningsnivå på over 300.000 kroner. 

Vil endre lønnssystemet

Unio mener altså at dagens lønnssystem i KS-området ikke er godt nok til å løse utfordringene kommunene står i. 

– For Unio vil derfor arbeidet i det partssammensatte utvalget for sentrale lønns- og stillingsbestemmelser fram mot hovedoppgjøret i 2026 være viktig. Vi ønsker å få etablert et mer bærekraftig system hvor behovene innenfor både helsesektoren og utdanningssektoren kan ivaretas samtidig, understreker han.