Utdanningsforbundet styrker det samiske perspektivet – både i organisasjonen og i profesjonen. Samisk utvalg, Sámi lávdegoddi er en sentral drivkraft i å sikre at samiske perspektiver får en tydeligere plass.

– Vi vil bygge opp kunnskap og skape en holdningsendring både blant lærerne og i organisasjonen vår, sier Linn Therese Myhrvold, som er leder av utvalget.

Jill Abelsen Olsen, som også er medlem i utvalget, understreker at dette arbeidet er bredt forankret:

- Vi er et utvalg som speiler mangfoldet i det samiske samfunnet, både når det gjelder identitet, geografi og språk. Våre medlemmer kommer fra ulike steder i landet, og vi har representasjon fra nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språkområde. Det viser at vi tar dette på alvor, sier hun.

Trenger mer kunnskap

Som lærer kan man gjøre mye for å formidle kunnskap om samiske språk og samisk kultur i skoler og barnehager. En del lærere opplever imidlertid berøringsangst når de skal undervise eller gi opplæring om disse temaene, opplever Myhrvold.

Les også: Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – utdanningen og lærerorganisasjonenes rolle

– Mange er kanskje redde for å trå feil, noe som kanskje ikke er så unaturlig med det bakteppet som er her. Men vi vil gjerne legge vekt på spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre ting riktig framover? Og økt kunnskap er avgjørende for å skape en holdningsendring. Derfor trenger vi mer kompetanse om det samiske i lærerutdanningen, sier hun.

Utdanningsforbundets landsmøtet i 2023 vedtok at forbundet skal jobbe for nettopp å styrke det samiske perspektivet i lærerutdanningene.

Det er også viktig å sørge for at undervisningen om samiske språk og samisk kultur ikke bare foregår i forbindelse med merkedager, som samenes nasjonaldag, dersom kunnskapen om samiske språk og samisk kultur skal økes, mener Myhrvold.

– Vi vil jobbe for å gjøre det samiske til en mer integrert del av undervisningen hele året, sier hun. 

– Må sees i sammenheng

En annen viktig sak for utvalget er å se lærerutdanningene i sammenheng. De samiske lærerutdanningene er egne utdanningsløp, og Myhrvold påpeker at det er viktig at denne ikke blir stående alene, men inkluderes i nasjonale strategier.

– Når det nå lages en felles rammeplan for lærerutdanningen, er det samiske helt utelatt. Dette er problematisk, for det kan føre til for lite samordning og innsikt, sier Myhrvold.

Vi vil jobbe for å gjøre det samiske til en mer integrert del av undervisningen hele året.

Det er også nødvendig å få styrket rekrutteringen til de samiske lærerutdanningene. Det er i dag stor mangel på samiske lærere. I 2023 var det kun 226 samiske grunnskolelærere i Norge. Disse hadde ansvar for å gi undervisning til 2546 elever på nord-, sør- og lulesamisk.

– Vi vet at det er en tøff situasjon for samiske lærere. Mange må jobbe på flere skoler og har dårlig tilgang på lærebøker og materiell, sier Myhrvold. Resultatet blir at mange samiske elever ikke får et likeverdig opplæringstilbud, slik de har krav på, understreker hun.

– Vi har også for dårlige kunnskaper om det samiske undervisningstilbudet. Elevundersøkelsen finnes for eksempel bare på nordsamisk. Dette er det viktig at vi får endret på, sier Myhrvold.

Les mer om samisk utvalg