Mandag presenterte SSB KOSTRA-tallene for 2024. De inneholder økonomitall for hele kommunesektoren, blant annet skole og barnehage. Her konstateres det at det ble brukt mindre penger per elev i barnehage, grunnskolen og videregående i 2024 enn året før.

– Dette er svært bekymringsfullt, og en alvorlig feilprioritering.

– I den utrygge og kaotiske tiden vi lever i nå er det viktigere enn noensinne å satse på den oppvoksende generasjon. Når demokratiet trues, må vi satse på fellesarenaene. Barnehage og skole er møteplasser for alle – og vårt beste vern mot utenforskap, sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll.

Han minner om hvor prekær situasjonen lenge har vært.
 
– Fra før vet vi at det er meget trange kår i mange av landets barnehager og skoler. Bemanningen i barnehagene er kritisk, slik vi nylig leste om i VG. På en rekke grunn- og videregående skoler mangler man lærerbøker og annet nødvendig utstyr, samtidig som fortvilte lærere lar kopimaskinene koke for at elevene skal få tilgang til oppdaterte og relevante tekster. Da blir det å kutte i budsjettene til barnehager og skoler fullstendig feil, sier Geir Røsvoll. 

Verdt å merke seg er det også at kuttene kommer samtidig som vi har minstenormer for lærertetthet og for bemanning i barnehagene.  

– Dette illustrerer godt hvor viktige normene er. Hvordan situasjonen ville sett ut uten disse kan man bare spekulere i, men det er all grunn til å tro at kuttene ville blitt langt større hvis vi ikke hadde hatt dem på plass, understreker Røsvoll.

Mindre på alle områder

KOSTRA-tallene for 2024 viser at det på grunnskolesektoren har vært, justert for lønns- og prisvekst, en reduksjon i kostnader på knapt 1 prosent. Hvis vi ikke tar med skolelokaler og skoleskyss, har reduksjonen vært på cirka 0,5 prosent. Disse tallene er korrigert for endringer i antall elever. 

Også i barnehagene gir tallene grunn til bekymring, med et reelt fall på over 4 prosent justert for lønns- og prisvekst. Hvis vi også inkluderer utgifter til styrket tilbud til førskolebarn, barnehagelokaler og skyss, er reduksjonen på over 5 prosent. Disse tallene er korrigert for endringer i antall barn og alderssammensetning. 
 
Den økonomiske ressursbruken i videregående opplæring kan måles på en rekke ulike måter. Men, hvis vi kun ser på videregående opplæring i skole, er det en reell nedgang på drøyt 2,2 prosent. 
 
Merk at reduksjonen som omtales over er per bruker, det vil si at eventuelle kutt kommunene gjør på grunn av fallende barne- og ungdomstall kommer i tillegg. Tallene er justert for lønns- og prisvekst, og inkluderer også foreldrebetaling og statlige tilskudd.

– Feil vei

Utdanningsforbundets leder er nedslått over tallene som ble presentert på mandag.  
 
– Riktignok finnes det en hel rekke ulike måter å vurdere den økonomiske ressursbruken i barnehage, grunnskole og videregående opplæring på. 
 
– Men det som er helt tydelig, er at kommunene og fylkeskommunene totalt sett kuttet i alle de tre sektorene. Med det behovet som finnes i utdanningssektoren fra før, og en verdenssituasjon som gjør at behovet for utdanning bare blir større og større, så er dette helt feil vei å gå. Vi må bruke skolen til å bygge demokratisk beredskap gjennom kunnskap og kritisk tenkning. Dette er det beste vernet mot desinformasjon og falske nyheter, påpeker Røsvoll.  

Annenhver kommune i minus

Samtidig er det klart at kommunenes pressede økonomi ikke gjør situasjonen enklere for de som skal vedta budsjetter i landets kommuner og fylkeskommuner. 192 kommuner, om lag halvparten av landets kommuner, gikk med underskudd i 2024, kom det nylig frem, og prognoser tilsier at 50-60 av landets kommuner vil havne på ROBEK-listen i løpet av 2025. 

– Disse kuttene kom i 2024, og alle signalene vi har mottatt gjennom tillitsvalgtapparatet, men også gjennom media, er at det i budsjettene for 2025 er planlagt fortsatte kutt. Det er derfor ingen grunn til å tro at dette er et forbigående fenomen. 
 
– Det viser hvor stort behovet er for å styrke kommuneøkonomien i landet, understreker Røsvoll.