– Vi er mange som har jobbet sammen for å få fram at læreryrket er et fantastisk fint yrke når rammer og ressurser er på plass. Denne felles rekrutteringsstrategien har kanskje hjulpet litt, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

Han er forsiktig optimist etter å ha sett dagens tall.

– Samtidig tror jeg mye av forklaringen på at søkertallene nå i første runde går opp, er at regjeringen har endret opptakskravene, sier Røsvoll.

Endrede opptakskrav

Søkere til de fleste grunnskolelærerutdanningene trenger ikke lenger 4 i matte og 3 i norsk. I etterkant av fjorårets hovedopptak, fikk lærerutdanningsinstitusjoner muligheten til å søke dispensasjon fra de ordinære opptakskravene og anledning til å gjennomføre lokale opptak med endrede opptakskrav.

Tall fra utdanningsinstitusjonene viser en økning på omtrent 350 studenter som takket ja til studieplass etter lokale opptak og som møtte opp til studiene høsten 2024.

– Det gjenstår å se om det fortsatt er mange som takker ja til plassen i år, og som faktisk fullfører utdanningen og går inn i yrket. Når tallene i år har gått fram, håper jeg det bidrar til at diskusjonen om det er riktig at lærerutdanningen er på masternivå, kan legges bort, sier Røsvoll. 

Tabell 1. Søkertall lærerutdanningene per 28.04.25 (kilde HK-dir/SO). Tabellen oppdateres når tall for yrkesfaglærerutdanningen og praktiske og estetiske fag er klare.

Fortsatt stort behov

Røsvoll mener lærerutdanningene har et stort ansvar med å følge opp studentene. Han er også opptatt av at lærerne får tid til å gjøre jobben sin.

– Våre medlemmer i lærerutdanningene og i skolen ønsker seg mer tid til å gjøre jobben skikkelig. Å styrke laget rundt elevene og ha nok kvalifiserte folk på jobb er viktig for at yrket skal oppleves givende. På tross av endringer i barnetallet, trenger vi også i framtida mange dyktige lærere med solid lærerutdanning, og som trives i jobben, sier Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.