– Å stå i lojalitetsdilemmaer mellom elever, ansatte, foreldre og eksterne kan være tøft. Hvis man ikke lager seg et skall, blir man ikke lenge i jobben. Det går på verdiene løs, sier Randi Nordnes Olsen, rektor ved Strusshamn skole på Askøy.

Hun har vært en av flere rektorer på Askøy som har stått bak «Lederbrølet» og fortalt om den umulige skvisen rektorene daglig står i. Nordnes Olsen deltok i panelet i et webinar arrangert av Utdanningsforbundet da rapporten «Å tenke som en rektor. En studie av skoleledelse og profesjonsetikk» ble presentert.

Les rapporten: Å tenke som en rektor. En studie av skoleledelse og profesjonsetikk

Les faktaark om rapporten: Å tenke som en rektor. En studie av skoleledelse og profesjonsetikk Faktaark 4/2025 

Taus kunnskap

Gjennom intervjuer med 43 rektorer rundt om i landet kommer det fram at etikken ofte er integrert i hverdagen og oppleves som noe intuitivt.

«Det er litt sånn fremmedord» og «Det sitter i ryggmargen», sier noen av rektorene.

– Jeg kjente meg igjen i dette med den tause kunnskapen vi har, det hadde jeg ikke reflektert over før. Jeg tror at hvis vi diskuterer de profesjonsetiske dilemmaene i større grad enn i dag og lærer oss å få et språk på dette, vil det gjøre oss bedre, sier Nordnes Olsen.

Rektorene uttrykker behov for et tydeligere profesjonsspråk for å håndtere dilemmaer og styrke tryggheten i krevende situasjoner.

Forsker og prosjektleder Kristin Helstad forteller at rektorene de har møtt har satt pris på å bli spurt.

– Vi har fått mer kunnskap om hvilke utfordringer og dilemmaer de står i som de ikke alltid kan uttrykke. De sier at «dette snakker vi ikke så mye om, det er fint at dere kommer og spør oss». Det er stor variasjon i refleksjonsnivået. Mange rektorer opplever at etikken er en integrert del av forståelsen deres og at de savner et språk for å snakke om dette, sier Helstad.

Sammensatt jobb å være rektor

I rapporten kommer det fram at rektorrollen har blitt stadig mer kompleks. Rektorene møtes av samfunnsendringer, reformer, budsjettpress og et varierende elevgrunnlag. Disse utfordringene krever pedagogisk fleksibilitet og et sterkt profesjonsfellesskap, heter det.

Å være rektor er en sammensatt og krevende jobb, noe følgende sitat fra en av prosjektets informanter vitner om:

Den multitaskinga du gjør som rektor, den er helt insane, rett og slett. Jeg kan gå i gangen og se en lærer gå i korridoren, så går jeg læreren i møte og planlegger det jeg skal si, som “hei, hvordan har du det i dag”, for jeg vet hvordan jeg skal si det, fordi jeg vet at akkurat den læreren har sagt at hun begynner å bli litt småsliten, og hun har en elev som er spesielt utfordrende. Samtidig som du planlegger det du skal si, plukker du opp litt søppel og passer på at hun som går forbi også blir sett, og du observerer at han borte ved døra er ivaretatt av miljøterapeut, alt mens du planlegger hvordan du skal møte han faren som ikke tar deg i hånda samme ettermiddag. (Utdrag fra rektorintervju) (s. 7, Helstad, Eriksen, Joleik og Reine, 2025)

Lojalitet – til hvem?

Forskerne finner at profesjonsetikk står sentralt i skoleledelse, og at rektorene kontinuerlig må gjøre etiske vurderinger. I intervjuene reflekterte rektorene over hva profesjonsetikk handler om fra deres ståsted. De beskrev hvordan de håndterer profesjonsetiske utfordringer i hverdagen som skolens øverste ledere.

Det kan for eksempel være krevende å forholde seg til lover og regler på den ene siden og verdier og relasjoner på den andre siden. Når rektorene skal gjøre rede for hvordan de forstår profesjonsetikk, relaterer de det til hvordan de opplever å stå i ulike situasjoner, slik som her:

Hvor skal lojaliteten ligge, er det hos det jeg mener er best for elevene, eller er det hos de ansatte? Ja, jeg skal være lojal oppover, men jeg skal også levere jobben og det som forventes i forhold til alle enkeltindividene. Og det er elevene vi er på jobb for. (s. 35, Helstad, Eriksen, Joleik og Reine, 2025)

Et lag rundt rektor

Helstad trekker fram at det er lite fokus på de emosjonelle aspektene ved skolelederrollen i skolelederprogrammene. Å være rektor består av mye emosjonelt arbeid, som kan føre til utbrenthet. Da er det viktig å ha et profesjonsfellesskap. Rektorene kan også finne støtte hos tillitsvalgte.

– Mange rektorer snakket om styrken i profesjonsfellesskapet. De opplevde å ha lærerne i ryggen når det ble vanskelig, og at de tillitsvalgte fungerte som medspillere, eller kritiske lagspillere, sier Helstad.

De fleste rektorene opplever samarbeidet med de tillitsvalgte som godt og er opptatt av å involvere dem i beslutningsprosessene. Mange av rektorene bruker bevisst involvering av tillitsvalgte som en måte å forankre og skape felles forståelse for arbeidet på skolen.

Noen opplever imidlertid at de tillitsvalgte kan fungere som en brems på utviklingsarbeidet. De ønsker seg derfor at tillitsvalgte får økt kompetanse om kompleksiteten i dilemmaene rektorer kan stå i.

Trenger mer kunnskap

I intervjuene trekker rektorene fram behov for mer støtte, kompetanseutvikling og et tolkningsfelleskap der lærerne og lederne ivaretar skolens samfunnsoppdrag sammen.

Det er behov for mer kunnskap om profesjonsetiske spørsmål og utvikling av et profesjonsspråk. Kollektiv læring og kunnskapsutvikling kan bidra til å gjøre profesjonsetisk kunnskap i skolen mindre taus.

– Vi anbefaler økt oppmerksomhet på profesjonsetikk i skolelederutdanningene for eksempel gjennom arbeid med caser og gjennom coaching, sier Helstad.

Samtidig er det behov for å utvikle støttestrukturer rundt rektor og arenaer som fremmer refleksjon og læring, noe både arbeidsgivere og tillitsvalgte kan bidra til.