I stortingsmeldingen, som forsknings- og høyere utdanningsminster Sigrun Aasland la frem på fredag, foreslår regjeringen 29 tiltak for å styrke fagskolen. Noen av tiltakene er allerede vedtatt og igangsatt, andre skal utredes nærmere.

Fagskolene tilbyr praksisnære, arbeidslivsrettede utdanningsløp som skal gi fagutdannede påfyll gjennom et helt yrkesliv. Fagskolen er i hovedsak tilbyder av videreutdanninger for de med yrkesfag på videregående nivå.

– Vi vet at både næringslivet og statlige og kommunale helse- og velferdstilbud strever med å få tak i nok folk med fagskoleutdanning. Satsingen på fagskolen som varsles i meldingen er et viktig grep fra regjeringen, sier Tyse.

Styrket finansiering og vekst

Styrket finansiering er et av de viktigste tiltakene for å sikre vekst i fagskolesektoren. Regjeringen lover fortsatt økning i antall studieplasser til fagskolene. Målet er å kunne møte økt etterspørsel i arbeidslivet og sikre at fagskolene kan tilby et bredt og variert utdanningstilbud. De foreslår blant annet å øke satsen per studieplass med 14 prosent.

Utdanningsforbundet har lenge tatt til orde for at finansieringsordningene for fagskolene må bli bedre.  Stram økonomi har ført til at stadig flere fagskoler har måttet kutte i utdanningstilbudet på tross av høy søkning og stor etterspørsel i arbeidslivet.

Bedre finansiering for fagskolen er et helt nødvendig grep, mener Tyse.  

– Den siste tiden har vi sett at også offentlige fagskoler har vært avhengige av skolepenger fra studentene. Dette strider mot gratisprinsippet og gir færre mulighet til å ta fagskoleutdanningen de trenger for å kunne møte nye behov i arbeidslivet, sier Tyse. 

Den siste tiden har vi sett at også offentlige fagskoler har vært avhengige av skolepenger fra studentene. Dette strider mot gratisprinsippet.

Meldingen er tydelig på at veksten skal kobles til yrkesfagene i videregående skole. Dette er i tråd med hva Utdanningsforbundet ønsker.

- Aldri før har flere elever begynt på yrkesfag enn i dag. I Norge har vi en god yrkesutdanning på videregående skole, men siden arbeidslivet endrer seg vil mange etter hvert trenge påfyll med praktiske og yrkesrettede videreutdanninger. Disse utdanningene må utvikles på yrkesfagenes premisser, sier Tyse.

Positivt med egen yrkesfaglig «søyle»

I stortingsmeldingen åpner regjeringen opp for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7, og at det innføres en egen yrkesfaglig søyle. Fagskoleutdanninger skal ikke lenger være begrenset til nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Målet er at flere skal få mer avansert kompetanse gjennom fagskoleutdanning.  

Regjeringen er tydelige på at det fortsatt skal være et tydelig skille mellom fagskolen og universitets- og høyskole-sektoren.  Sektorene skal ha de samme gradsbetegnelsene som i dag. Det betyr at gradsbetegnelsen i fagskolen fortsatt skal være fagskolegrad og høyere fagskolegrad.

Tyse understreker at Utdanningsforbundet er positive til en egen søyle for yrkesfaglige utdanninger.

– Å skille mellom akademiske og praktiske og yrkesrettede utdanninger som ikke er forskningsbaserte er mer ryddig og oversiktlig. Dette gir fagskolen bedre mulighet til å utvikle seg på yrkesfagenes premisser.

Hun fortsetter:

– En egen yrkesfaglig søyle for praktiske utdanninger, som skiller seg tydelig fra universitet og høyskole, gir fagskoleutdanningene mulighet til å tilby utdanninger på et mer avansert nivå innenfor egne rammer. De med yrkesfag på videregående vil få tydeligere karriereveier og bedre muligheter til å spesialisere seg gjennom hele arbeidslivet, sier Tyse.

Satser på fagskolelærere

Et viktig mål i meldingen er å styrke lærerkompetansen for fagskolelærere. Regjeringen varsler at arbeidet kan gjennomføres gjennom lærerutdanningene vi har i dag, for eksempel ved å utvikle en PPU-Y rettet mot fagskoler, slik Utdanningsforbundet har foreslått.  I meldingen står det at fagskolelærerutdanningene skal styrkes og gjøres tilgjengelig for lærere i hele landet.

– Det er et stort behov for å forbedre det pedagogiske tilbudet for fagskolelærere. Vi mener det må innføres nasjonale kompetansekrav for lærere som en del av kvalitetssikringen, sier Tyse

Regjeringen viser også til at det kan utvikles pedagogiske tilbud gjennom kurs og andre tilbud i fagskolen i samarbeid med fagskolesektoren.    

– Utdanningsforbundet mener at all lærerutdanning må være høyere utdanning. Om fagskolesektoren skal kunne utdanne egne fagskolelærere, er et spørsmål vi må vurdere nærmere. Dette er et arbeid vi vil følge nøye, sier Tyse.

Vil styrke kvaliteten

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke kvaliteten i fagskolen. Blant forslagene er å tydeliggjøre fagskolens samfunnsoppdrag og å utrede kvalitetsbegrepet i høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen vil også bidra til mer forskning på kvalitet i fagskolen.

– Dette er tiltak vi støtter. Med endringene som regjeringen foreslår, blir det veldig viktig at fagskolen har et tydelig samfunnsoppdrag. Vi har også etterlyst mer forskning på fagskolen og fagskolens rolle so tilbyder av videreutdanninger, sier Tyse.

 Hun påpeker også at regjeringen vil styrke tilsynet med fagskolene.

- Den sterke utviklingen vi har sett i fagskolen de siste årene og endringene som varsles i meldingen gjør det ekstra viktig at regjeringen følger opp med ressurser til mer tilsyn i fagskolen.  Dette er også en viktig del av kvalitetssikringen.

Styrket studentvelferd

I meldingen foreslås det også tiltak for å styrke studentvelferden. Blant annet gjennom et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter og en egen kartlegging av behov for velferdstilbud for studenter ved fleksible utdanningstilbud.

– Utdanningsforbundet mener at dette er viktige tiltak. Utdanningsforbundet støtter at også fagskolene får et eget studentombud. I tillegg er det viktig å kartlegge velferdsbehovene til voksne studenter som gjerne har familie og som tar utdanningen ved siden av full jobb, sier Tyse.

Utdanningsforbundet vil følge det videre arbeidet med stortingsmeldingen gjennom kommende høringsprosesser.

– Samtidig må vi arbeide for at myndighetene legger opp til inkluderende og gode prosesser både i utredningsarbeidet og når tiltakene i meldingen skal iverksettes, sier Tyse.