Det sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, ved åpningen av årets lønnsforhandlinger i staten i dag. Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, deriblant Utdanningsforbundets medlemmer.

Frontfaget ble 31. mars i år enige om en ramme på 4,4 prosent, og staten har varslet at de vil forholde seg til denne. 

Streik i fjor

I fjor streiket Unio for at høyere utdanning skulle lønne seg, også i staten. Det kravet er sentralt også i årets forhandlinger.

– Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.

Statsansattundersøkelsen dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.

– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.

Vil ha lokale forhandlinger

Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.

– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.

Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.