Den globale politiske situasjonen endrer seg raskt. Med demokratiske verdier under press og angrep, økende usikkerhet og ulikhet, samt en fortsatt prekær global lærermangel, er det viktigere enn noen gang med internasjonalt samarbeid og sterke fagforeninger.

Nylig hadde sentralstyret i Utdanningsforbundet en studietur til noen av våre viktigste internasjonale samarbeidspartnere.

Kunnskapen og diskusjonene herfra vil vi bruke til å videreutvikle Utdanningsforbundets politikk og styrke det internasjonale arbeidet.

Tider som dette kan også kalle på samarbeid her hjemme, og på nyåret ble jeg kontaktet av lederen i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad. Han ville drøfte en sak som gjaldt ungdom og redaktørstyrte medier.

NJ har spilt inn et forslag om å lage en post på statsbudsjettet for en ordning som gjør det mulig for aviser å gi elever i videregående skole digital tilgang – og som stimulerer både lærere og journalister til å jobbe med elevenes evne til å skille falske og ekte nyheter.

Et prosjekt er allerede prøvd ut i Agder, hvor elevene får digital tilgang til avisa Fædrelandsvennen, og hvor lokale aktører dekker abonnementet. Journalistene i avisen besøker skolen for å snakke om forskjellen på redaktørstyrte medier og på sosiale medier, og om hvordan elevene kan ytre seg i avisen.

Norsk mediebarometer viser at unge bruker sosiale medier daglig. Det mest brukte mediet er Snapchat, og stadig flere leser nyheter utelukkende gjennom sosiale medier. Den største økningen har TikTok.

Elevene bruker de informasjonskanalene som det er lettest å manipulere – som er aller best egnet som redskap til å polarisere et samfunn. Disse kanalene kan lett brukes til å gi usanne bilder av hvordan verden egentlig er skrudd sammen.

Å jobbe systematisk med elevenes evne til kildekritikk er avgjørende for demokratisk beredskap.

Fagnettverket vårt i norsk tok seg tid til å kikke på initiativet fra journalistlaget. Fagnettverket støtter helhjertet opp om intensjonen om å bygge elevenes demokratikompetanse gjennom slike samarbeid. I tillegg peker de på betydningen av at elevene i redaktørstyrte medier også møter et helt annet språk enn i sosiale medier.

Et annet prosjekt som arbeider opp mot skoler og barnehager er Tenk – som er en underavdeling av faktasjekk-nettstedet Faktisk.no.

Målet til Tenk er at barn og unge skal utvikle solid kompetanse i kildebevissthet, og at de får konkrete verktøy som gjør dem rustet til å ta del i dagens informasjonslandskap.

Tenk er også involvert i et initiativ fra presseorganisasjonene og flere mediebedrifter for å etablere et senter for kildekritikk, med mål om å styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen.

Som leder av Utdanningsforbundet er jeg invitert inn i referansegruppen.

For meg er det opplagt at det å motarbeide feilinformasjon eller usann informasjon, er en av de viktigste oppgavene skolen har i dagens samfunn.

Beredskap er et av de samfunnsområdene som vil være høyt prioritert i åra som kommer – og utdanning er en nøkkel.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 3/2025.