Samtidig legger han ikke skjul på at han mener en avtale med en sikring av sykelønnsordningen i årene framover, ville ha vært en bedre løsning.

– Vi mener selvfølgelig at det kompromisset om å frede sykelønnsordningen i tre år, som Unio la på bordet, ville ha vært bedre. Nå må vi stole på at politikerne holder ord i den neste stortingsperioden, og ikke begynner å røre ved sykelønnsordningen. Forhandlingene om ny IA-avtale i fjor høst viste at dette i så fall ikke er noe arbeidstakerorganisasjonene kommer til å sitte stille og se på, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Les hele avtalen: IA-avtalen 2025-2028 (regjeringen.no)

Det er blant annet denne setningen som nå er ute av den nye avtalen:

«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»

Sykelønnsordningen plassert i Stortinget

Når denne setningen ikke lenger står i avtalen, er spørsmålet om sykelønn plassert i Stortinget. Nå er det opp til politikerne å avgjøre hva slags sykelønnsordning vi skal ha i Norge. De fleste partiene har imidlertid sagt at de vil frede sykelønnsordningen i den neste stortingsperioden, noe som kan ha bidratt til å få partene tilbake til forhandlingsbordet.

Samtidig er det verdt å minne om at en stor andel av Utdanningsforbundets medlemmer er ansatte i stat eller kommune og sikret full sykelønn gjennom tariffavtalene. De fleste andre tariffområder har også sykelønnsordninger nedfelt i tariffavtalene. Dersom sykelønnsordningene i disse tariffområdene skal endres, må det i så fall skje i forbindelse med tariffoppgjørene, der arbeidstakerorganisasjonene har streikerett.

Skal innhente mer kunnskap

Røsvoll er glad for at avtalen ble inngått, selv om den ikke ble helt slik arbeidstakersiden ønsket da de gikk inn i forhandlingene. Det som nå står i avtalen, er det alle partene kunne enes om. Han mener det var viktig å få på plass en avtale, slik at partene sammen kan jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv og for å få ned sykefraværet.

– Avtalen inneholder blant annet en videreføring av de eksisterende bransjeprogrammene og opprettelse av nye, noe som var viktig for oss. Partene er også enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Unio hele veien, sier han.

De eksisterende bransjeprogrammene skal i denne avtaleperioden formidle og spre aktivitet, tiltak og verktøy for bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær til sin bransje. Bransjeprogrammene skal sette egne mål for reduksjon i sykefravær.

– Vi har gode erfaringer med måten bransjeprogram barnehage har jobbet på, med å ta tak i utfordringene den enkelte arbeidsplass har, ifølge Utdanningsforbundet-lederen.

Partssamarbeidet har vært en grunnmur for dette arbeidet og har gitt gode resultater. Disse erfaringene må vi ta med oss videre. Jeg vil understreke viktigheten av at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for et godt, og gjerne utvidet, partssamarbeid i arbeidet for et bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. Geir Røsvoll, leder

Skal innhente kunnskap

Den nye avtalen stiller større krav til partene når det gjelder kunnskapsformidling og informasjon til sine medlemmer om betydningen av forebyggende arbeidsmiljøarbeid, riktig og aktiv sykefraværsoppfølging og aktivt partsarbeid.

I løpet av våren 2025 skal partene starte et arbeid med å innhente kunnskap om årsaker til utviklingen i sykefraværet, inkludert sykefravær som skyldes lettere psykiske lidelser særlig blant yngre arbeidstakere, og behovet for nye tiltak, heter det i avtalen.

Målsettingen med kunnskapsinnhentingen er å finne tiltak som kan:

• få ned sykefraværet
• sørge for at flere kommer inn i arbeid
• gjøre at færre faller ut av arbeidslivet

– Det er viktig å innhente mer kunnskap for å kunne finne de riktige tiltakene, sier Røsvoll.

Partene er også enige om at styrkingen av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene i forrige avtale har vært riktig, og at dette arbeidet må intensiveres.

Les mer om temaet her: Arbeidsmiljø