I den nylig framlagte Totalberedskapsmeldingen fra regjeringen er et av tiltakene å legge frem en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og styrke evnen til kildekritikk.

Norsk Journalistlag har levert et forslag til årets statsbudsjett om å opprette en tilskuddsordning som kan bidra til å øke ungdommens kunnskap, og utvide deres muligheter for å bruke ytringsfriheten. Dette er et forslag vi stiller oss helhjertet bak. Vi tror det kan det være et konkret og enkelt grep for å styrke nettopp barn, unge og elevers motstandskraft og demokratiske kompetanse.

Norsk Journalistlag ønsker en tilskuddsordning i statsbudsjettet for 2026, der redaktørstyrte medier kan søke om støtte for å nå unge lesere. Det vises til eksempelet FVN – Ung, hvor elever i videregående skole kan opprette gratis abonnement i Fedrelandsvennen, og hvor avisens journalister møter elevene på skolen. Elevene lærer om forskjellen på falske og ekte nyheter, og lærere kan bruke avisens innhold i sin undervisning. Elevenes ytringer ble også flere, andelen publiserte debattinnlegg fra unge økte drastisk.

Tilskuddsordningen det søkes midler til, kan skaleres opp – og min vurdering er at målet bør være at alle elever i landet får tilgang til et redaktørstyrt medium, og at de slik gis en bedre mulighet til også selv å ytre seg offentlig.

Målet med tilskuddsordningen er å heve kunnskapen om kildekritikk, men også å øke unge borgeres deltagelse i den offentlige samtalen. Demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema i skolen, og skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler. Skolen skal også gjøre elevene bedre i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Norsk mediebarometer viser at unge mellom 16 og 24 år bruker sosiale medier daglig. Det mest brukte mediet for unge under 35 år er Snapchat, og stadig flere leser nyheter utelukkende gjennom sosiale medier, og den største økningen er på TikTok. Tik-tok-algoritmene baserer seg på hva man allerede er interessert i, og elevene får et snevert bilde av samfunnet. Å gi elevene tilgang til redaktørstyrte medier vil gi mer bredde og mangfold i temaer og tekster som elevene leser.

Forstår de unge hva som er forskjellen på de ulike nyhetskildene de møter på Snapchat og TikTok? Og forstår de hva som skiller redaktørstyrte medier fra andre kilder til informasjon?

Elever skal øve seg på å utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, står det i læreplanen. De skal også lære seg å bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.

Det er mange mål i skolens læreplan som det vil være lettere å arbeide med, dersom elevene får tilgang til redaktørstyrte medier. Lærere jobber allerede med disse målene i skolen, for eksempel i norsk og samfunnsfag. Hvis redaktørstyrte medier blir gratis, blir denne jobben lettere, og det vil støtte opp under viktige mål i læreplanen.

Det norske samfunnet bør bruke penger på unge borgeres ytringskompetanse – og på demokratibygging!

Sitert

Geir Røsvoll

leder av Utdanningsforbundet