Forventer solid reallønnsvekst i år

Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at det har vært en god reallønnsvekst i 2024. – Etter noen magre år, forventer vi at det skal bli reallønnsvekst også i 2025, sier Geir Røsvoll.

Lærere, barnehagelærere og andre i kommunale sektor har hatt en god lønnsvekst i 2024, viser de foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Rapporten viser lønnsutviklingen i Norge for 2024.

Les rapporten her: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025 – foreløpig rapport (regjeringen.no)

TBU har beregnet årslønnsveksten til 5,3 prosent i de største forhandlingsområdene i 2024. Ansatte i kommunene endte samlet sett med en årslønnsvekst på 5,4 prosent, mens ansatte i industrien (frontfaget) fikk en årslønnsvekst på 5,3 prosent.

– Det betyr at de fleste opplevde reallønnsvekst i fjor og en bedring i kjøpekraften. Det er vi godt fornøyde med, og resultatene svarer til forventningene vi hadde før fjorårets oppgjør. Etter noen magre år, forventer vi at det skal bli reallønnsvekst også i 2025, sier Røsvoll.

For dårlig i staten

Unio-leder Steffen Handal er også fornøyd med fjoråret samlet sett.

– Det er bra at norske lønnstakere for første gang på fire år har fått reallønnsvekst. Det skulle bare mangle, sier Handal.

Han er imidlertid ikke fornøyd med resultatet i staten. Her var lønnsveksten bare 4,9 prosent når forsvaret holdes utenfor.

– Det er altfor dårlig. Selv om lønnsutviklingen i staten ligger over prisveksten, kommer de statsansatte for dårlig ut i 2024, sier Handal. 

Forventer solid reallønnsvekst også i 2025

TBU anslår at prisene vil øke 2,5 prosent i 2025, mot 3,1 prosent i 2024. Dermed er TBUs prisvekstanslag på linje med de siste anslagene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet rundt prisvekstanslagene, blant annet på grunn av usikkerheten i internasjonal økonomi.

TBU-rapporten viser at det fortsatt går godt i konkurranseutsatt industri. Samtidig er andelen av overskuddet de ansatte sitter igjen med på et vesentlig lavere nivå enn det som har vært vanlig de siste 20 årene. Dette taler for et solid lønnsoppgjør i frontfaget også i 2025.

– Alt bør derfor ligge til rette for at vi i 2025 skal ha solid reallønnsvekst, sier Handal.

Lønnsutviklingen viktigere enn enkeltår

Undervisningsansatte endte med en årslønnsvekst på 5,6 prosent, altså noe høyere enn kommunesektoren samlet sett.

De første kullene fra de nye lærerutdanningene ble uteksaminert i 2022, og det er forventet at andelen lærere med mastergrad vil øke i årene framover. Dette er noe som kan ha vært med på å trekke lønnsveksten opp for undervisningsansatte. 

Røsvoll understreker at det viktigste er å se på lønnsutviklingen de ulike gruppene har når vi ser mange oppgjør samlet over tid.

– Vi er fornøyde med at lærerne, barnehagelærerne og andre i offentlig sektor fikk mer å rutte med i fjor, men lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er fortsatt for stort. De vedvarende høye lønnsforskjellene mellom industrien og offentlig ansatte bidrar ikke til en rekrutterende lønnspolitikk sier Geir Røsvoll.

Han minner om de store utfordringene kommunene har, både med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. I tillegg har lærerne hatt lavere lønnsvekst over tid enn andre grupper i kommunesektoren har hatt, som tabellen over viser.

– Skal vi møte framtida med ansvarlighet og mulighet for bærekraft i velferdssamfunnet, må disse forskjellene reduseres. Vi må altså se en rekke oppgjør med en økonomisk ramme som kan bidra til å redusere lønnsgapet til privat sektor, ikke ytterligere forsterke det, sier Røsvoll.

Ønsker en mer rekrutterende lønnspolitikk

Han mener derfor at frontfagsmodellen må praktiseres bedre, og etter intensjonen, slik at grupper som har hengt etter i lønnsutviklingen over tid kan få nødvendig prioritering for å ta igjen etterslepet.

– KS har som arbeidsgiverrepresentant en forpliktelse til å drive rekrutterende lønnspolitikk slik at ikke kommunene taper kampen om kompetansen.

I undervisningssektoren har KS skrevet under en slik forpliktelse i den felles rekrutteringsstrategien mellom partene i arbeidslivet og regjeringen.

– Likevel utføres fremdeles om lag ett av fem årsverk i skolen av ansatte uten lærerutdanning. I tillegg er det færre som ønsker å bli lærere og barnehagelærere. Denne trenden må snus, og en rekrutterende lønnspolitikk mener vi åpenbart kan bidra til dette, avslutter Røsvoll.

Les også: Forventer solid reallønnsvekst i år (unio.no)

TBU heter egentlig Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Det er et offentlig utvalg som årlig beregner pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene.

Utvalget gir årlig ut rapporter om lønnsstatistikk i Norge. I februar kommer en foreløpig rapport. Den endelige rapporten publiseres vanligvis i slutten av mars.

Utvalget ledes av Geir Axelsen fra Statistisk sentralbyrå.