Unio og øvrige hovedsammenslutninger har i lang tid kjempet for at kommunalt ansatte skal få klærne og utstyret de trenger for å gjøre jobben sin. En selvsagt ting for menn i de fleste yrker – men noe som altfor sjelden er tilfelle blant de mange kvinnelige ansatte i landets kommuner.

– Det er helt uhørt, sier Geir Røsvoll.

– Rammer kvinnedominerte yrker

Utdanningsforbundets leder er meget oppgitt over KS’ manglende vilje til å sørge for at kommunalt ansatte ikke får fullverdig arbeidstøy slik at de kan utføre jobben sin. Mange må selv legge ut selv for klær, egnet skotøy og utstyr de trenger i jobben. Gymlærere sliter med det, musikklærere må ta med egne instrumenter hjemmefra til undervisningen, men spesielt ille er situasjonen for barnehagelærerne, hvor over 90 prosent er kvinner.

– Jeg synes det er påfallende hvordan dette særlig rammer kvinnedominerte yrker, her vet vi at svært mange ikke får dekket arbeidstøyutgifter i tilstrekkelig grad. Måten nåværende avtale praktiseres på er rett og slett uholdbar, det er voldsomme forskjeller mellom kommunene, sier Røsvoll.

Les også: Store forskjeller i arbeidstøy: – Uholdbart

I den nåværende teksten heter det at arbeidstaker skal få det arbeidstøyet «de har behov for». Det er en formulering som er åpen for tolkning, og har resultert i svært ulik praksis mellom landets ulike kommuner. Utdanningsforbundets hovedorganisasjon Unio ønsket derfor å få inn en presisering, slik at det heller skulle hete at «Arbeidsgiver skal dekke et fullverdig arbeidsantrekk som er tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider.» Det gikk ikke KS med på.

– Det er forstemmende, og resultatet er voldsomme forskjeller mellom kommuner, hvor spesielt mange kvinner i barnehagesektoren får betydelige utgifter til innkjøp av klær og tøy de trenger i jobben, påpeker Røsvoll.

– Mye handler om kultur. I teknisk sektor, som er svært mannsdominert, hører vi nesten aldri om denne type problemer, minner Utdanningsforbundets leder om.

Skal granskes av eksternt fagmiljø

I vinter forsøkte altså Unio og de øvrige hovedsammenslutningene å få til en ny, klarere avtale om arbeidstøy og musikkinstrumenter, uten å lykkes. Partene ble derfor enige om å bringe tvisten inn for en sentral nemnd, som nå har avsagt sin kjennelse.

Nemnda konkluderte med at nåværende avtale forlenges «uendret for perioden 01.01.2025 fram til hovedoppgjøret 30.04.2026», men med et viktig tillegg «som forplikter partene til å innhente et felles kunnskapsgrunnlag med bistand fra eksternt fagmiljø knyttet til bruken av lokale avtaler om arbeidstøy i forkant av revisjon av særavtalen i 2026. Denne rapporten vil inngå som del av grunnlaget for forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i 2026.»

– Det er viktig at nemnda understreker at jobben skal gjøres av et eksternt fagmiljø, det sikrer at det blir en uhildet rapport som legges frem før neste års hovedforhandling.

– Det vil overraske meg om ikke de gjør de samme funnene som vi har gjort flere ganger tidligere. Vi har dokumentert at altfor mange kommunalt ansatte, spesielt kvinner, ikke får det arbeidstøyet de trenger for å utføre jobben sin på en forsvarlig måte. Slik kan det ikke fortsette, og forhåpentligvis vil et eksternt fagmiljøs konklusjoner gjøre at vi neste år endelig klarer å lande en særavtale som ikke gir rom for tolkninger. Forhåpentligvis vil vi da kunne sikre kommunalt ansatte det arbeidstøyet og de musikkinstrumentene de trenger for å gjøre jobben sin, sier en optimistisk Røsvoll.

Les hele kjennelsen fra nemnda her.