Dette viser en gjennomgang av de nordiske landenes finansiering av utdanningssektoren.

Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS), har de siste to årene utarbeidet to viktige rapporter som ble presentert og overlevert til de nordiske ministerne på et møte i NLS-regi denne uken. Dette var en rapport om rekrutteringen til læreryrket i de nordiske landene og «Finansiering av utdanning i de nordiske landene».  

International Summit on the Teaching  Profession (ISTP), der utdanningsministere og ledere av lærerfagforeninger fra OECD møttes, er akkurat avsluttet. I den forbindelse ble det avholdt et sidemøte i regi av NLS hvor de to rapportene ble overlevert utdanningsministerne fra Norden.  

Felleskap og demokratiforståelse blir viktigere 

Norge, ved Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll, innledet kort om innholdet i rapporten før den ble overlevert ministerne.  

– Vi står alle foran endringer i demografien, med færre barn og flere eldre, og samtidig har vi tydelige sikkerhetspolitiske utfordringer som krever stor økonomisk innsats.

– Men i verdenssituasjonen vi er oppe i, vil en god fellesskole som sikrer fellesskap, inkludering, demokratiforståelse og evne til kritisk tenkning, bli stadig viktigere. Utdanning må være en sterk prioritet også framover, sier Geir Røsvoll som i møtet advarte mot å kutte i utdanningssektoren. 

Rapporten som ble overlevert viser at finansieringen av utdanningssektoren i de nordiske landene ikke er tilstrekkelig og at det er for uforutsigbare økonomiske rammebetingelser. 

– Budsjettunderskudd og kortsiktige kutt vil gjøre det umulig å oppnå nasjonale mål om kvalitet og likeverdig utdanning uavhengig av bakgrunn og bosted, sa Røsvoll.   

Lønn er viktig virkemiddel 

Nordiska Lärarorganisationers Samråd overrakte også en rapport om sviktenderekruttering til læreryrket. Dette er en utfordring i hele Norden. I rapporten slås det fast at konkurransedyktig lønn er et viktig verktøy for å rekruttere og beholde lærere. Høyere lønn kan bidra til å øke læreryrkets status og attraktivitet. Lærere i de nordiske landene har stor arbeidsbelastning og krevende arbeidsforhold, og lærernes arbeidshverdag må derfor forbedres og den faglige autonomien må respekteres. Lærernes muligheter for kontinuerlig faglig utvikling må også styrkes. 

– Innholdet i to rapportene henger jo sammen. Manglende finansiering av barnehage og skole påvirker også rekrutteringen til læreryrket, påpekte Røsvoll i møtet.