Han mener at det kommende mellomoppgjøret må bidra til å løse bemanningskrisen i barnehager, skoler, helsevesenet og andre deler av offentlig sektor, og til å redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor.

Den tariffpolitiske uttalelsen ble lagt fram på Unios inntektspolitiske konferanse, som er selve avsparket for årets lønnsoppgjør for Unio. Her la blant annet forhandlingslederne for de ulike tariffområdene fram sine foreløpige vurderinger før forhandlingene i offentlig sektor starter i april.

– Vi må bruke dette lønnsoppgjøret og lønnsoppgjørene framover for å gjøre kommunene til en mer attraktiv arbeidsplass. Det var bra og på høy tid med reallønnsvekst i fjor, etter krevende periode med reallønnsnedgang flere år på rad. Nå forventer vi en solid reallønnsvekst, sier Geir Røsvoll, leder av Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio kommune.

Dramatisk store lønnsforskjeller

Han peker på at det er viktig å se mange oppgjør samlet over tid.

– I det perspektivet er det noen røde lamper som lyser sterkt i KS-området. KS har ansvaret for å drive en rekrutteringspolitikk. Likevel utføres om lag ett av fem årsverk i skolen av ansatte uten lærerutdanning. Det er naivt å tro at ikke lønnsnivå og lønnsutvikling har noe med dette å gjøre, sier han, og fortsetter:

– Lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er blitt dramatisk store. Skal vi møte framtida med ansvarlighet og bærekraft i samfunnet, må vi ha en økonomisk ramme som bidrar til å redusere lønnsgapet. Frontfagsmodellen må praktiseres bedre, slik at grupper som har blitt hengende etter over tid kan få tatt igjen etterslepet.

Røsvoll pekte også på at partene har blitt enige om en rekrutteringsstrategi for lærerutdanningene og læreryrkene i barnehage og skole.

Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for å kunne rekruttere og beholde lærere. Geir Røsvoll, leder

Les hele uttalelsen:

Unios tariffpolitiske uttalelse (unio.no)

Lønnsdannelsen tar i for liten grad hensyn til bemanningskrisen i utdanningssektoren, helsevesenet og andre deler av offentlig sektor, skriver Unio i sin uttalelse.

Lite bærekraftig utvikling

Det er en uforsvarlig og lite bærekraftig utvikling som ansvarlige arbeidsgivere og ansvarlige politiske myndigheter ikke kan sitte stille og se på, mener Unio.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte med høyere utdanning i statlig og kommunal sektor er mellom 148.000 og 313.000 kroner lavere enn for tilsvarende grupper i industrien.

Røsvoll minner også nok en gang om at ansatte i skoleverket i kommuner og fylkeskommuner med universitets- eller høgskoleutdanning på mer enn fire år har den største lønnsforskjellen, 313.000 kroner.

Unios overordnede føringer:

• Tariffoppgjøret må sikre Unios medlemmer solid reallønnsvekst.
• Tariffoppgjøret må redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning.
• Tariffoppgjøret må bidra til å styrke den sivile beredskapen. Da må offentlig sektor, som privat sektor, kunne bruke lønn for å rekruttere og beholde ansatte med nødvendig utdanning og kompetanse.