Senterpartiet har vedtatt å åpne for en ny lærerutdanningsmodell som gir studentene undervisningskompetanse etter en treårig lærerutdanning. Arbeiderpartiet skal på helgens landsmøte ta stilling til om det er behov for master. Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll tror knapt det han leser.

– Det er fullstendig ambisjonsløst å fjerne masterkravet for nyutdannede lærere, og en fallitterklæring på vegne av den oppvoksende generasjonen. Sist kravene til å bli lærer var så lave, var i 1991, minner Røsvoll om.

– Spørsmålet er nå om Arbeiderpartiet virkelig ønsker å gå så langt tilbake i tid.

Voldsomme endringer siste 35 år

Verden har endret seg voldsomt siden den gang, påpeker han:

– Kompetansekravene i de ulike fagene har blitt langt høyere på disse 35 årene, samtidig som vurderingskravene er blitt helt annerledes. I tillegg har vi et helt annet elevmangfold nå enn vi hadde den gangen. Disse elevene må lærerne kunne hjelpe til å manøvrere seg i en stadig mer kompleks verden, hvor de utsettes for et vell av informasjon og desinformasjon.  

– Da er det svært viktig at lærerne disse elevene møter er i stand til å forholde seg til oppdatert forskning, og at de selv har et solid fundament med en utdannelse som også er forskningsbasert. Det gir de fremtidige lærere bedre muligheter til å håndtere de krevende og komplekse utfordringene de stadig oftere møter i yrket, sier Røsvoll.

En fersk NOKUT-evaluering av grunnskoleutdanningene for 1-7.trinn og 5-10. trinn konkluderer også med at lærerutdanningene trenger ro til å arbeide videre med å bygge kvalitet, og at det ikke er tid for nye strukturelle endringer i dagens modell som ble innført i 2017.

En skole i endring

Røsvoll understreker samtidig at ønsket om fortsatt master i lærerutdanningen ikke er noen diskreditering av lærere som underviser med tre- eller fireårig lærerutdannelse. Utdanningsforbundets leder har selv en treårig lærerutdannelse, men har som mange andre tatt videreutdanning oppå denne.

– Det er gode grunner for at vi mener at lærere trenger en masterutdanning. Skolen har endret seg siden jeg fikk min utdanning, men husk at Utdanningsforbundet også var de som jobbet hardest for å reversere vedtaket om tilbakevirkende kraft for kompetansekrav.

– Det er mange som underviser i skolen med tre- eller fireårig lærerutdanning. Og, som en erfaren lærer har du fått sjansen til å utvikle deg i takt med at forventningene til skolen har økt –mange har også tatt ekstra fag. Men de som kommer ut som nyutdannet i dag, trenger en solid plattform. Jeg mener at vi må jobbe hardt for at lærerutdanning på masternivå skal bli så god og praksisnær som mulig – og at det vil være det beste både for elevene og for lærerstanden.

Har ønsket master siden 2006

Masterutdanning for lærere ble vedtatt i 2017, men Utdanningsforbundet gikk inn for det allerede i 2006. Ikke bare gir det lærerne en nødvendig, forskningsbasert utdannelse, men også en faglig spesialisering med en større dybde i noen fag, kombinert med en solid profesjonsretting og forskningsforankring. Mastergradsutdanning har vesentlige kvaliteter som utdanning på lavere gradsnivå ikke har. Kjernen i mastergraden ligger i muligheten til faglig fordypning og forskningsforankring. En femårig masterutdannelse vil gi studentene bedre mulighet til å kunne ha den faglige, pedagogiske og didaktiske tryggheten de trenger i fremtidens skole.

– Utdanningsforbundet mener fortsatt at lærerutdanningen må være på masternivå, og den må være relevant og ha god praksisopplæring. Lærere må få høy faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse, sier Røsvoll.

– Aldri vært viktigere 

Samtidig minner Utdanningsforbundets leder om at det spesielt i vår tid er ekstra viktig med kompetente, masterutdannede lærere.

– God utdanning har trolig aldri vært så viktig som nå. Det er svært vanskelig å skille ekte nyheter og «fake news». Da er skolen det viktigste stedet for å verne elevene mot propaganda og polarisering. Og, det beste vernet er kunnskap og kritisk tenkning.

– Da blir det helt feil å gjøre lærerutdanningen kortere. Ingen ting tyder på at en svekket lærerkompetanse øker rekrutteringen til yrket. Hvis målet med forslaget til Senterpartiet og Arbeiderpartiet er å gjøre yrket mer attraktivt, så vet vi hva som fungerer: Lærerne må få god nok tid til å gjøre jobben sin, og lønnsnivået må bli bedre, avslutter Røsvoll.