Mandag 22. april startet forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i staten. Forhandlingsleder i Unio, Guro Elisabeth Lind, gleder seg, men venter tøffe forhandlinger.

– Vi går til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst for våre medlemmer, som er statsansatte med høyere utdanning og tilsvarende høye studielån. Statistikken viser at disse gruppene har hatt beskjeden lønnsvekst de siste årene. Nå må også staten verdsette utdanningen den trenger, krever Lind.

Hun forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet høyere utdanning, forskning og politiet. Dette er arbeidstakere med etterspurt kompetanse, også i andre deler av arbeidslivet. Forskjellen i lønn mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor, har økt. Og det er staten som sakker akterut.

Må lønne seg med utdanning

Utdanningsforbundets medlem i forhandlingsutvalget, Maja Jensvoll, er spent på oppgjøret.

– På vegne av våre medlemmer i både universitets- og høyskolesektoren, departementene, og mange andre statlige virksomheter, har vi høye forventninger til dette oppgjøret.

– Det må lønne seg å ta høyere utdanning. Vi ser at offentlig sektor generelt taper i konkurransen mot privat sektor. Det gjelder også i aller høyeste grad for ansatte i staten, påpeker Jensvoll.

Statens arbeidsgiverbarometer viser at hele 84 prosent av de største virksomhetene i staten sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger.

– Hvis staten skal være attraktiv for disse arbeidstakerne, må den også tilby konkurransedyktig lønn. Vi ser blant annet at mange utdanninger sliter med å få tak i dem som skal utdanne framtidens lærere og sykepleiere. Dette må årets lønnsoppgjør ta tak i, sier Lind.

To avtaler

Det er i dag to tariffavtaler i staten: Én avtale for Unio og Akademikerne, og én avtale for LO og YS. Statens personaldirektør, som leder forhandlingene på vegne av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, har uttalt at det er et mål for staten å gå tilbake til bare én tariffavtale. Det mener Lind er feil medisin.

– Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, avslutter Lind.

Maja Jensvoll i Utdanningsforbundet er helt enig:

– Vi ser at den nye avtalen har gitt gode muligheter til å prioritere våre medlemmer, blant annet gjennom gruppetillegg i lønnsforhandlinger. Vi mener den sikrer en mer rettferdig lønnsdannelse, gjennom lokale, kollektive forhandlinger, sier hun.

Siden det er hovedtariffoppgjør (skjer hvert andre år), skal det i tillegg til lønn forhandles om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Hovedtariffavtalen regulerer en rekke forhold, knyttet til blant annet arbeidstid, arbeidsvilkår og lønnstillegg.

Frist for forhandlingene er tirsdag 30. april.

Unios krav kan du lese her.