Verneombudsprisen til Marianne Melby
Verneombudsprisen 2024 tildeles Marianne Melby, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo kommune og Utdanningsforbundet-medlem, for sitt arbeid med å styrke arbeidsmiljøet i Osloskolen.
Publisert 20.11.2024
Publisert 20.11.2024
Verneombudsprisen til Marianne Melby
Verneombudsprisen 2024 tildeles Marianne Melby, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo kommune og Utdanningsforbundet-medlem, for sitt arbeid med å styrke arbeidsmiljøet i Osloskolen.
Melby ble tildelt prisen under Unios verneombudskonferanse i Drammen 20. november.
Melby har vært hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo siden 2018. Her hun fulgt opp alt fra arbeidmiljøet i nye skolebygg til emosjonelle belastninger og vold og trusler i skolen.
– Som hovedverneombud kommer vi i befatning med omtrent alt. I Oslo har hver skole eget arbeidsmiljøutvalg (AMU) og eget hovedverneombud. Vi som er hovedverneombud i Utdanningsetaten jobber på et overordnet nivå. Vår jobb er å organisere og gi råd til hele Osloskolen. Vi jobber først og fremst med systemene, ikke enkeltsakene, sier Melby.
Marianne Melby har vært hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo i seks år. Marianne har i sitt verv systematisk ivaretatt arbeidstakernes interesser, og hun har utvist en særdeles dedikert tilnærming til alle aspekter ved arbeidsmiljøet. Med sitt mot og stå på-vilje er hun en stille kraft som alltid står for det hun mener er riktig.
Marianne har jobbet 39 år i Osloskolen, og i 2005 ble hun valgt som verneombud på sin arbeidsplass. I 2018 ble hun utpekt av Utdanningsforbundet Oslo til etatshovedverneombud i Utdanningsetaten. Å være etatshovedverneombud medfølger en stor portefølje. Utdanningsetaten er en av Norges største arbeidsplasser med 17 000 ansatte fordelt på 190 skoler.
Marianne er kjent for å sette seg grundig inn i saker og utfordre forhold som kan være til hinder for et godt arbeidsmiljø. Det handler om alt fra å stå i kampen mot for mye transparens i skolebygg, kjempe for store nok og skjerma lærerarbeidsplasser i nye skolebygg til å sørge for nok luft i byggene. I 2022 var det brukerprosess for ny standard kravspesifikasjon for skolebygg (SKOK) og Marianne sørget i brukerprosessen for at skolene i framtida sikres best mulig helse, miljø og sikkerhet.
En annen sak Marianne har vært i førersetet for, handler om å kjempe for at emosjonelle belastninger for alle ansatte settes på dagsorden og løftes fram som et arbeidsmiljøproblem. At det skal være trygt og godt for de ansatte å gå på jobb, og sikre et arbeidsmiljø der alle ansatte er vernet fra vold og trusler har også Marianne har vært en påseer for. Osloskolen er midt i en prosess der opplæring i risikovurdering, forebygging og håndtering av vold og trusler testes ut på skolene.
Marianne har den siste tiden vært spesielt opptatt av det nye avvikshåndteringssystemet som har kommet på plass i Oslo skal fungere godt, og hun har spilt inn flere bemerkninger til arbeidsgiver som for eksempel at trakassering også må kunne meldes som avvik. Marianne er en vaktbikkje, som påser at avvikssystemet fungerer og at det skal være en konsekvens av å melde avvik for de ansatte.
Et annet initiativ Marianne har stått i spissen for er å få på plass en arbeidsmiljøundersøkelse i Osloskolen, og i 2024 gjennomføres det endelig en pilot for arbeidsmiljøundersøkelse på 10 skoler i Oslo. Det kan Osloskolen takke Marianne for.
Marianne har i løpet av sine seks siste år sørget for at arbeidsmiljøutvalget (AMU) i Utdanningsetaten fungerer bedre enn noen gang før, og at det er et trygt klima for å løfte uenigheter. AMU har hatt en rekke seminarer de siste årene for å få AMU til å fungere godt, og her har Marianne spilt en nøkkelrolle.
Med sin faglige tyngde og solide systemforståelse har Marianne klart å navigere gjennom det store og til tider harde arbeidspresset som preger Utdanningsetaten. Hun er kunnskapsrik, grundig og systematisk, alltid godt forberedt, og holder seg faglig oppdatert. Marianne gir ikke opp, selv når det krever stor tålmodighet å til tider måtte vente flere år på resultatene av sitt arbeid.
Marianne sin evne til å favne og se alle ansatte er enestående, og hun er opptatt av å involvere ulike parter i prosessene. Hennes inkluderende tilnærming sikrer at alle stemmer blir hørt, noe som er avgjørende for å bygge et godt samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgiver. Dette har hun fått til gjennom sitt tette samarbeid med fagforeningene, hvor hun alltid tilstreber å finne løsninger som gagner alle parter.
Kompetansen som Marianne Melby har opparbeidet seg over en årrekke som verneombud og hovedverneombud gjør at hun for mange oppfattes som en bauta. Marianne oppfattes i sin rolle som etatshovedverneombud i Utdanningsetaten som et godt og trygt valg for alle ansatte.
Selv vil hun fremheve samarbeidet med de to andre hovedverneombudene i Utdanningsetaten og med Utdanningsforbundet Oslo og Fagforbundet i Oslo som avgjørende for arbeidet som er blitt gjort i Osloskolen de siste årene.
Utviklet nytt avvikssystem
Melby har vært sentral i utviklingen av et nytt avvikssystem som gir bedre oversikt og oppfølging av avviksmeldinger, noe juryen til verneombudsprisen trekker frem i sin begrunnelse.
Tidligere besto avvikssystemet i Osloskolen av et skjema som lærerne kunne printe ut og levere inn skriftlig. Eventuelt kunne man benytte HR-systemet, som de fleste ansatte ikke var fortrolig med. Dette gjorde at man hadde for lite oversikt, påpeker hun.
– Vi har nå fått tilgang til alle avviksmeldingene. Og hovedverneombudet på skolen har tilgang til det som meldes på skolen. Det gjør at vi har fått et mye mer gjennomsiktig system, som både gjør det enklere å melde og å ha oversikt.
Det er svært viktig at disse systemene fungerer, understreker hun.
– Hvis ikke avvikshåndteringen blir ivaretatt, slutter folk å melde inn. Det handler om å få skolene til å lære av avviksmeldinger, ta disse opp i arbeidsmiljøutvalgene (AMU), at det blir gjort en ordentlig risikovurdering og oppfølging av ansatte, sier Melby.
Nærmeste leder er viktig
Hovedverneombudene i Oslo har også satt i gang en arbeidsmiljøundersøkelse, som gjennomføres på 10 grunnskoler (1.-10. trinn), der formålet er å få kartlagt rekkevidden av vold og trusler, emosjonelle krav og seksuell trakassering.
– Dette er temaer vi ikke vet nok om hvordan lærerne opplever og det fanges ikke opp av 10-faktorundersøkelsen som skolene vanligvis benytter, sier hun.
Undervisningssektoren har generelt store arbeidsmiljøutfordringer, påpeker Melby. Hun mener det er svært viktig å sørge for at lærere får støtte fra sine ledere.
– Særlig nærmeste leder er veldig viktig. Derfor må lederne få god opplæring i temaer som sykefravær og emosjonelle krav og i å følge opp den ansatte, også etter vold- og trusselhendelser. Å bli sett og anerkjent og få den oppfølgingen man trenger har alt å si, sier Melby.
Å bli sett og anerkjent og å få den oppfølgingen man trenger har alt å si.
Skolene legger gjerne stor vekt på elevenes læring. Dette kan føre til at lærerens arbeidsmiljø havner i bakleksa, påpeker hun.
– Hvis både elever og lærere skal ha et godt miljø på skolen, må vi ha en enighet om at opplæringsloven og arbedsmiljøloven likestilles, og ledere må følge opp kravene i begge, sier hun.
– Sykefraværet kan reduseres
Som hovedverneombud opplever Melby at de store debattene om sykefravær og IA-avtalen som nå pågår i samfunnet i høyeste grad angår skolen.
Muskel- og skjelett-plager og lettere psykiske lidelser er et økende problem blant norske arbeidstakere. Og 35 prosent av sykefraværet skyldes forhold på arbeidsplassen, påpeker hun.
– Vi vet at å jobbe med mennesker, som lærere gjør, gjør at du står i krysspress hele tiden. Du skal tåle mye, uavhengig av hva som skjer hjemme, eller av hva elevene gjør. Får du ikke den støtten du trenger, fører det fort til et dårlig arbeidsmiljø og fare for høyere sykefravær. Når vi vet at dette fraværet kan reduseres, er vi nødt til å gjøre noe med det, sier hun.
– Når vi ser at søkertallene til lærerutdanningene går ned, er det også ekstremt viktig å løse dette hvis vi vil få flere til å ville jobbe i skoler og barnehager. Og ikke minst at de som jobber som lærere skal
orke å stå i jobbene, sier hun.
Trenger mer tid
Melby mener det er avgjørende at hovedverneombudene ute i skolene får mer tid og skolering enn det de får i dag. Hovedverneombudene i grunnskolen får gjerne en time i uka til dette arbeidet, mens de i videregående får satt av tid ut fra en prosentandel av antallet ansatte på skolen.
– Arbeidsmiljøloven sier at man skal ha tiden man trenger for å være verneombud. Hvordan kan vi få løftet verneombudene på skolene? Jeg vil gjerne bidra til at flere vil bli verneombud, og at de som gjør denne jobben får tiden de trenger til å løse oppgavene sine, sier hun.