– Dette er uholdbart, sier Utdanningsforbundets 1. nestleder Ann Mari Milo Lorentzen om situasjonen.

Lokale forskjeller skaper urettferdighet

Den sentrale avtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene fastslår at barnehageansatte har krav på arbeidstøy. I SGS 1002 heter det at «Arbeidstøy Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A § 4-5, jf. § 6-2. I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene.»

Likevel varierer praksisen og klesgodtgjøringen kraftig fra kommune til kommune. Noen steder får man ingen ting, andre steder får man 7000 kroner i året, slik Utdanning nylig fortalte om.

– Selv om lokale behov kan være ulike, burde ikke forskjellene være så store, poengterer Lorentzen.

Ifølge Lorentzen er det spesielt problematisk at noen kommuner skyver kostnadene over på barnehagenes egne budsjetter.

– Det er helt uhørt at ansatte må oppleve at de «tar fra barna» når de krever sin rett til arbeidsklær. Kommunene må ta sitt ansvar.

Skjer ikke det, er det klare kjøreregler for hvordan dette skal følges opp.

– Dette er ikke noe den enkelte skal måtte kjempe for på hver enkelt arbeidsplass. Får ikke barnehageansatte de klærne de har behov for, så må de melde det videre til sine tillitsvalgte, så får hovedtillitsvalgte ta dette for medlemmene.

– Avtalen er klar, og da er det helt urimelig hvis arbeidsgiver sier nei, sier Utdanningsforbundets 1. nestleder.

Alle ansatte har rett til arbeidstøy

Lorentzen påpeker at alle kommunalt ansatte, fra vaktmestere til parkvesen, har rett til nødvendig arbeidstøy. Da må dette selvsagt også gjelde barnehageansatte.

– Barnehagelærere er ute i all slags vær og trenger gode uteklær for å utføre jobben sin. Det handler om å unngå sykdom og å sikre helse, trivsel og arbeidsforhold, sier hun.

Til tross for at enkelte kommuner tilbyr løsninger som tilgjengelige fellesklær eller klesgodtgjørelse, er det mange som fortsatt må kjempe for dette lokalt.

– Dette burde ikke være en kamp. Når arbeidsgivere ikke følger avtalen, bryter de både tillit og regler, slår Lorentzen fast.

Kvinneyrke med lavere prioritet?

Når barnehageansatte ikke får arbeidstøy på lik linje med mannsdominerte yrker, kan man spørre seg om det handler om kjønn, mener Utdanningsforbundets 1. nestleder.

– Sakene vi ser i mediene om manglende arbeidstøy gjelder ofte kvinnedominerte yrker. Dette er bekymringsfullt.

– Gode arbeidsforhold er en investering i både ansatte og arbeidsmiljø, minner hun om.

Nå oppfordrer Utdanningsforbundets 1. nestleder kommunene om å ta ansvar.

– Alle ansatte har rett til lik behandling og anstendige arbeidsforhold. For våre barnehagemedlemmer handler dette om grunnleggende respekt for den jobben de gjør. Da bør de slippe å måtte kjempe for noe så selvsagt som nødvendige arbeidsklær, avslutter Lorentzen.