Spørsmål og svar etter streiken i staten

Guro Lind i forgrunnen, med streikende i tskjorter og banneret med Unio i Streik
Streikende Unio-medlemmer foran Stortinget på streikemarkering 28. mai. Til venstre ses Guro Lind. Foto: Stig Weston

Unio stat-leder Guro Lind er tydelig på at kampen fortsetter, selv om streiken i staten er slutt. Her har vi samlet noen spørsmål og svar om veien videre etter streiken.

Tekst Unio

Publisert 10.06.2024

Tekst Unio

Publisert 10.06.2024

Spørsmål og svar etter streiken i staten

Unio stat-leder Guro Lind er tydelig på at kampen fortsetter, selv om streiken i staten er slutt. Her har vi samlet noen spørsmål og svar om veien videre etter streiken.

– Jeg ser streiken som et nødvendig skritt på veien mot det store målet: At utdanning skal lønne seg, også i staten, sier Unio stats streikeleder, Guro Lind.

Etter tolv dager i streik, endte Unio i tvungen lønnsnemnd 5. juni. 

Unio har bedt om en nøytral og upartisk nemnd og har sendt brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om habilitetsinnsigelser mot sammensetningen av Rikslønnsnemnda.

– Vi har tatt kampen for at utdanning skal lønne seg, og for at også statsansatte med høyere må sikres en skikkelig lønnsutvikling. Det arbeidet fortsetter vi med full kraft. Neste skritt er i Rikslønnsnemnda, der vi har veldig gode argumenter for at vår tariffavtale må videreføres, sier hun.

Imponert over innsatsen til de streikende

– Streikeviljen og innsatsen til medlemmene har vært fantastisk. Vi har fått ut budskapet vårt over hele landet. Ingen er i tvil om at Unio kjemper for arbeidstakere med høyere utdanning, og alle ser at vi nekter å la oss herse med av LO og regjeringen.

– Det er en stolt streikeleder som nå avslutter streiken, og jeg vil takke alle for en utrolig innsats i mange streikedager, avslutter Lind. 

Spørsmål og svar

Når streiken i det statlige tariffområde er over, skal partsamarbeidet gjenopptas.

Nå: Inntil nye hovedtariffavtaler er besluttet av Rikslønnsnemnda, legger Unio til grunn at reglene i hovedtariffavtalene for perioden 2022-2024 blir fulgt, for alle praktiske formål, inntil ny hovedtariffavtale foreligger.

Nå: Lokale forhandlinger og lønnsendringer kan følge reglene i HTA 2.5.3 og 2.5.5. Bruken av 2.5.3 fortsetter således mellom partene i virksomheten.

Til høsten: De årlige forhandlingene etter HTA 2.5.1 vil først kunne gjennomføres når Rikslønnsnemda har fastsatt hovedtariffavtalen for 2024 – 2026

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil så raskt som mulig lage et lovforslag som fremmes i statsråd. Etter dette sendes saken til Stortinget på ordinær måte.  Erfaringsmessig prioriteres og behandles disse sakene raskt.

Når saken er ferdig behandlet av Stortinget, henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken.

Rikslønnsnemnda må forberede saken. Partene skal også ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger.

Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse i interessetvisten. Da er lønnsoppgjøret vedtatt.

Nei. Unio har ikke på noe tidspunkt ment at Rikslønnsnemnda som sådan ikke har en viktig og nødvendig funksjon.

Unio mener nemnda kan ha habilitetsutfordringer på grunn av sammensetningen av nemnda. Unios tariffoppgjør behandles i en tvungen lønnsnemnd.

Det er normalt Rikslønnsnemnda som blir oppnevnt og når det er streik i staten blir nemnda sammensatt slik:

  • 3 faste, nøytrale medlemmer

  • 2 faste, ikke-nøytrale medlemmer, som generelt skal ivareta henholdsvis arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser

  • 2 personer oppnevnt av arbeidskonfliktens parter i anledning tvisten

De to faste, ikke-nøytrale medlemmene er LO Stats leder og statens personaldirektør. Unio mener at årets oppgjør er sterkt politisert, og at de to har sterke partsinteresser i saken. Derfor bør Rikslønnsnemnda sammensettes uten LO Stats leder og statens personaldirektør.

Lønnsnemndsloven åpner for en slik løsning.

Sammensetningen av Rikslønnsnemnda har vært problematisert lenge, uten at regjeringen har tatt det alvorlig. Den 20. februar 2019 sendte Unio, Akademikerne og YS et felles brev med krav om å endre Rikslønnsnemndas sammensetning.

Unio har sendt brev til regjeringen, ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og gjort oppmerksom på en mulig inhabilitet.

Brevet kan du lese her.

Les mer om tvungen lønnsnemnd mot Unio her.

Regjeringens side om tvungen lønnsnemnd mot Unio her.

 

Nyheter fra tariffområdet statenLønnsoppgjøretStreik