Snuoperasjon i Ullensvang: – En helt ny hverdag

For et år siden var det full krise i barnehagene i Ullensvang kommune. Nå er skuta snudd.

Barnehagelærere flyktet, foreldre og barn ble møtt av reduserte åpningstider og stengte barnehager, og det var nær umulig å få tak i vikarer. Ifølge Hardanger Folkeblad forlot rundt ti barnehagelærere stillingene sine i løpet av ett år, samtidig som fortvilte foreldre ropte varsko.

Det var situasjonen i Ullensvang kommune i fjor.

– Vi begynte virkelig å kjenne på alvoret ved at vi ikke klarte å rekruttere til korttidsfravær og ringevikarer, sier Kristine Legård, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Ullensvang og pedagogisk leder i Rabben barnehage.

– Mangelen på vikarer førte til at det i noen barnehager var nødvendig å redusere åpningstiden enkelte dager. I noen barnehager var det uker som ble berørt av kortere åpningstid, forteller hun.

Samtidig brukte styrerne i de små barnehagene 40 prosent av tiden sin inne på barnehageavdelingene, som en del av den ordinære vaktplanen. Det ble ekstra uheldig når udekket fravær falt på disse dagene.

Nå er imidlertid situasjonen en helt annen.

100 prosent styrer

Samtlige barnehagene i kommunen har nå fått en dedikert styrer i 100 prosent stilling. De to store barnehagene (fem og seks avdelinger) har i tillegg fått på plass assisterende styrere, en i 50 prosent og en i 60 prosent.

Kari Elisabeth Lund har jobbet som styrer siden 2005, og er nå styrer i Tyssedal barnehage. Hun merker godt endringen som kom i fjor.

– Styreren er helt sentral i barnehagen, og er nøkkelpersonen når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet og utviklingsarbeid, forteller hun.

– For å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, er det helt nødvendig at styrer er utdannet barnehagelærer, og at styreren sikres nok tid til å være leder.

For oppgavelisten til en styrer er lang. Lund ramser opp: styrer skal følge opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret, administrative gjøremål, samt ha ansvar for utviklings- og endringsarbeid.

Kort fortalt sikrer en tilstedeværende styrer i barnehagen god kvalitet i barnehagehverdagen.

– Barnehagen skal ikke være et oppbevaringssted, men et pedagogiske tilbud. Da trenger man en tilstedeværende styrer som blir godt kjent med både barn og foresatte. Med disse endringene har vi fått en helt ny hverdag, sier Lund.

Tydelig politisk vilje

Tillitsvalgt Kristine Legård forteller at det har vært stor politisk vilje og enighet om å få i stand tiltak som sikrer en stabil drift med stabil åpningstid.

Å få på plass styrere i hundre prosent stilling er bare ett av flere tiltak som ble innført i Ullensvang kommune fra høsten 2023. Det ble i tillegg lagt inn penger til:

  • At den avtalefestede pedagogiske plantiden på fire timer per barnehagelærer blir dekket med fast ansatt fagarbeider.

  • At åpningstid ut over ni timer blir dekket med fast ansatt fagarbeider i tilsvarende stillingsstørrelse som åpningstiden, og gjelder per avdeling.

Totalt har bemanningen i barnehagene økt med 11,5 stillinger, fordelt etter størrelse på barnehagene, ifølge Hardanger Folkeblad.

I tillegg ble spesialpedagogstillingene organisert direkte inn i barnehagene fra høsten 2022.

Slutt på reduserte åpningstider

Disse grepene har også ført til en ny hverdag for de pedagogiske lederne. Ofte får pedagogiske ledere delegert oppgaver fra styrer, når styrer ikke har kapasitet til å ta unna alt. Nå kan også de vie seg hundre prosent til jobben.

– Vi opplever en veldig positiv bedring etter at vi fikk inn mer ressurser. Det siste året har vi ikke hatt noen dager med reduserte åpningstider og underbemanning, sier styrer Kari Elisabeth Lund.

Lund understreker også hvor viktig plantiden er for driften, slik at det også blir fokus på det pedagogiske, og ikke bare å sikre forsvarlig drift. 

– Vi ser at økte ressurser også fører til et godt arbeidsmiljø og stor trivsel blant både oss ansatte og barna, sier hun fornøyd.

Landsomfattende utfordring

Det er ikke bare Ullensvang som har hatt utfordringer med manglende styrerressurs. Kommuneøkonomien er stram mange steder. I det siste har det vært flere medieoppslag om kutt i barnehagene, senest bydel St. Hanshaugen i Oslo som vil kutte kraftig i styrerressursene.

I fjor undersøkte Rambøll, på vegne av Utdanningsforbundet, hvordan styrernes arbeidsoppgaver ser ut i landets barnehager.

Der kom det fram at bare en fjerdedel av landets styrere opplever at de har tilstrekkelig tid til å utføre oppgaver som bidrar til å gjøre barnehagen til et godt sted å være for barn og ansatte. Det er særlig tid til pedagogisk ledelse som oppleves å være en mangelvare.

Nesten 90 prosent av styrerne sier de gjerne skulle brukt mer tid på pedagogisk ledelse, og over 80 prosent sier de gjerne skulle brukt mer tid på personalledelse. 

– Denne studien viser tydelig hvorfor det er så viktig å ta grep for å sikre god ledelse av alle landets barnehager. Er styrerressursen for dårlig, fører det til en uønsket delegering av oppgaver til andre. Det igjen går utover den tiden som grunnbemanningen har til det direkte arbeidet med barna, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Oppgaveomfanget økt drastisk

Siden 2005, da barnehagen ble innlemmet i utdanningssystemet, har den gjennomsnittlige barnehagestørrelsen i landet økt med nesten 40 prosent, mens størrelsen på styrerressursen har stått på stedet hvil. Det betyr langt flere barn, foresatte og ansatte som hver enkelt barnehagestyrer har ansvar for.

Samtidig er forventningene til hva en barnehage skal være, og hvordan den skal drives, blitt større. Rapporteringskrav, oppfølging av HMS-forskrifter, økonomistyring, nye datasystemer og tverretatlig samarbeid har økt i omfang, og variasjonen i oppgaver styreren forventes å løse er stor.

Ulike oppgaver som følger av det høye sykefraværet i mange barnehager, trer også tydelig frem som en utfordring. Dette gjelder både oppfølging av ansatte med kort- og langtidsfravær, og rekruttering, ansettelse, innkalling og oppfølging av vikarer.

– Man kan stille seg spørsmålet om barnehagens formål som pedagogisk virksomhet forvitrer, når omfanget av oppgaver styrerne skal løse har blitt så stort og variert at de ikke opplever å ha nok tid til den pedagogiske ledelsen, sier Røsvoll. 

– Utdanningsforbundet har lenge ment at alle barnehager skal ha en fast tilstedeværende styrer, samtidig som det må tilføres ekstra styrerressurs i de større barnehagene. Derfor vil jeg applaudere politikerne og de tillitsvalgte i Ullensvang, som virkelig har fått til noe bra. Dette er et eksempel til etterfølgelse, avslutter Røsvoll.

Den 1. august 2023 trådde den nye styrerforskriften i kraft. Kunnskapsdepartementet har bestemt at hver barnehage skal ha en styrer, og at denne skal ha daglig kontakt med og oppfølging av hver barnehage.

Formålet med forskriften er «å sikre tilstedeværelse av styrer i barnehagen gjennom å tydeliggjøre unntak fra hovedregelen og å gjøre regelen mer tilgjengelig».

 – Intensjonene er med andre ord å sørge for at styrerne er til stede i barnehagen, og dermed stramme inn en utbredt praksis, der barnehageeiere reduserer styrerressursen, sier Inger Grødem Haraldsen, leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet og sentralstyremedlem.

Med andre ord skal den nye forskriften sørge for at styrers fysiske tilstedeværelse blir den nye regelen.

Merknadene til forskriften presiserer videre at «Hovedregelen er at hver barnehage skal ha en styrer».

– Det innebærer at alle andre løsninger er å anse som unntak, altså noe enestående som av ulike årsaker bryter med normalen, sier Haraldsen.

Forskriften åpner ikke for at en eier med mange barnehager kan benytte unntaksregelen som hovedregel for organiseringen av sine barnehager, slik praksis har vært i noen kommuner.

Ifølge en merknad til forskriftens første ledd, skal også normalen være at hver barnehage har en styrer som har «daglig kontakt og oppfølging av hver barnehage, i utgangspunktet ved fysisk tilstedeværelse i barnehagen». Fysisk tilstedeværelse omtales også i merknadene, der det står at styreren skal være «tilgjengelig for personalet og foreldrene», og at det «krever stor grad av fysisk tilstedeværelse i barnehagen».

– Presiseringen om fysisk tilstedeværelse stemmer også godt med hva som var intensjonen med lovbestemmelsen, og er en oppfølging av Hurdalsplattformen, sier Haraldsen.

Denne teksten stod først på trykk i spesialutgaven av Forbundsnytt: Tid for det minste.