Tall fra Arbeidstilsynet viser at lærere i skole og barnehage er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler. For å få belyst problemet og sikre de ressurser som trengs for å løse det, er det nødvendig at lærene melder i fra.

En som har jobbet med å senke terskelen for å melde fra om vold og trusler, er rektor ved Ytre Enebakk skole, Ingelinn Gramstad. Hun forteller at da de startet med arbeidet for et bedre arbeidsmiljø, møtte hun på en lærerstab som vegret seg for å snakke om de emosjonelle belastningene i klasserommet.

– Hva var det du opplevde da du satt i gang med kartleggingen av omfanget?

– Det ble snakket “på gangen” om ting som skjedde i klasserommet, men ikke på en produktiv måte. Vi måtte få på plass en åpenhetskultur der vi snakket om opplevelsene på et profesjonelt nivå. Da vi startet arbeidet skjønte vi at vi hadde behov for flere ressurser og økt kompetanse.

For å få flere ressurser måtte Gramstad få lærerne til å åpne seg om opplevelse på en konstruktiv måte, slik at ledelsen kunne melde avvikene og få løftet behovet hos skoleeierne. Etter et systematisk arbeid over tid, fikk skolen inn ekstra ressurser og hjelp fra BUP og PPT.

Endret elevsyn

Gramstad forteller at lærerne som en del av profesjonaliseringsarbeidet lærte om nyere hjerneforskning, og brukte verktøy som “den tredelte hjernen”, “trygghetssirkelen” og “toleransevinduet”. Resultatet ble at lærerne fikk en verktøykasse de kunne bruke. Både for å sette ord på egne opplevelser, men også for å øke forståelsen for at utagering handlet om noe eleven strevet med, og ikke om at de som lærere ikke mestret jobben.

^{Ingelinn Gramstad, rektor ved Ytre Enebakk skole}

– Vi endret elevsynet og fikk en felles forståelse av årsakene til at barn utagerer. I tillegg fikk lærerne et felles språk for de opplevelsene de hadde i møte med eleven, sier Gramstad.

– Har de ansatte fortalt deg noe om hvorfor de vegret seg for å fortelle om utfordringene i starten?

– Slik jeg forstår det, så handlet det om en opplevelse av at “jeg som lærer ikke får det til” og en viss skam knyttet til det. Samtidig opplevde jeg at det var en håpløshetsfølelse om at “eleven er umulig” og at det ikke var noe vits. Verktøykassen ble et viktig redskap for oss i arbeidet med å endre disse holdningene.

– Hva er dine beste tips til skoleledere som skal ta fatt på arbeidet med å skape et bedre arbeidsmiljø, og støtte ansatte som opplever vold eller trusler? 

– Relasjonsarbeid! De ansatte må få tillit til at ledelsen tar problemet på alvor. Vi må vise at vi anerkjenner at vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem og ikke en privatsak.

Må forstå ting sammen for å lykkes 

Gramstad forteller at hun i retrospekt skulle startet enda tidligere med et målrettet prosessarbeid som hjalp lærerne å sette ord på det de opplevde.

– Vi hadde stor nytte av prosessverktøy som “Problemtreet og løsningstreet”. Her løfter man frem alle problemer, for deretter å sortere i kategorier, før man velger ut en kategori som man mener er hovedproblemet, forteller Gramstad.

– Videre diskuteres årsaken til problemene og konsekvensene. Løsningstreet bygges ved at de ansatte velger områder de vil jobbe videre med og setter tiltak som de opplever kan gi gode resultater. 

Vi endret elevsynet og fikk en felles forståelse av årsakene til at barn utagerer.

Ingelinn Gramstad, rektor ved Ytre Enebakk skole

Gramstad forteller at de opplevde arbeidet med problem- og løsningstreet som prosesser som ansvarliggjorde både de ansatte og ledelsen. De så at det å skape et trygt arbeidsmiljø var noe de måtte gjøre sammen.

– Den ga oss et felles bilde og et felles språk og synliggjorde hva vi kan gjøre noe med og hva vi ikke kunne gjøre noe med. Min erfaring er at vi må forstå ting sammen for å lykkes.

Blir aldri helt ferdig

Gramstad forteller at de fortsatt har tilfeller av vold hver dag, men sier de står bedre rustet til å møte dem fordi de har verktøykassen. De ansatte og ledelsen ved Ytre Enebakk skole fortsetter å jobbe med prosessene og modellene, både når det kommer nye verktøy og når det kommer nye ansatte.

– Vi blir aldri helt ferdig. Vi må hele tiden snakke med de ansatte og følge opp med spørsmål om hvor de er, og hva de føler. Vi kommer ingen vei med å skape et godt læringsmiljø hvis vi ikke jobber kontinuerlig med arbeidsmiljøet, sier Gramstad.

Ekspertenes råd

Ole Andre Bråten og Anette Falkum har lang erfaring med rådgivning og kompetanseheving innen sikkerhet i oppvekst- og utdanningssektoren. I likhet med rektor Ingelinn Gramstad, er deres erfaring at de ansatte i trenger verktøy for å kunne sette ord på opplevelser med vold og trusler. 

De erfarer at mange av de ansatte synes det er vanskelig å beskrive situasjoner der de opplever vold fra barn og elever.

– Det er vanskelig å se for seg at barn kan utgjøre en risiko. For de fleste er ikke dette en del av vår virkelighetsoppfatning, sier Falkum.

– I tillegg er ikke ansatte i skole og barnehage trent i konflikt- og krisehåndtering i sine utdanninger, og har derfor aldri utviklet en kultur for å sette ord på det de opplever.

Den enkelte skole må anerkjenne og tydeliggjøre at sikkerhet for elever og ansatte er en sentral verdi.

Ole Andre Bråten, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi

– Mange lærere sier de tar med krevende situasjoner hjem, uten å dele disse med kollegaer. Når det oppstår vold eller trusselsituasjoner på skolen er det derfor krevende å samhandle ettersom kolleger ikke har en felles forståelse for denne type situasjoner, sier Falkum.

Må trenes i risikosituasjoner

Bråten forteller at på arbeidsplasser hvor det snakkes åpent om denne type hendelser, synes de ansatte det er lettere å se for seg hvordan man kan agere i møte med vold og trusler, både alene og sammen med kollegaer. De mener at man i oppvekst- og utdanningssektoren må jobbe videre med å utvikle en robust sikkerhetskultur.

– Den enkelte skole må anerkjenne og tydeliggjøre at sikkerhet for elever og ansatte er en sentral verdi. Ledere bør utforme tiltak for hva som skal skje når de ansatte opplever vold eller trusler med utgangspunkt i ulike scenario som kan oppstå en vanlig arbeidshverdag, sier Bråten. 

– Når skolen har definert ulike tiltak som utløses av en gitt adferd – skapes felles mentale modeller for hvordan denne type situasjoner skal møtes. Når de ansatte opplever at arbeidsgiver har fokus på sikkerhet, skaper det en psykologisk trygghet hos de ansatte.

Ifølge Bråten er åpenhet og transparens sentralt. Det er noe som hele tiden må holdes ved like, understreker han.

– En god start kan være å sette sikkerhet på agendaen under felles møter, samt å sette av tid til workshops med de ansatte, for eksempel på neste planleggingsdag. Sett temaet på dagsorden. Å bruke tid på dette arbeidet vil gjøre ansatte tryggere, både alene og sammen med andre, avslutter de to ekspertene.