– Det er få saker som engasjerer mer enn skolenedleggelser, og følelsene er i aller høyeste grad til stede både hos ansatte, elever og foreldre. Vi prøver derfor å legge gode strategier for hvordan vi skal ha lederkapasitet nok til å ta vare på alle gruppene, forteller Beate Syr, som er assisterende rektor ved Gjøvik videregående skole.

Striden om skolestrukturen i videregående skole i Innlandet har preget høsten, men nå er avgjørelsen tatt. To skoler og fire skolesteder og noen tilbud avvikles.
Du kan lese mer på fylkeskommunens hjemmeside:

Ny skole- og tilbudsstruktur (innlandetfylke.no)

Krevende situasjon

Skoletilbudet ved Gjøvik videregående skole består, men det betyr ikke at skolen ikke er berørt. For det første betyr det at skolen vil få en del nye elever til høsten. Men det betyr også at ingen stillinger ved skolen er fredet. Alle er ansatt i Innlandet fylkeskommune og endringene i skoletilbudet vil kreve omstilling og nedbemanningsprosesser i nær hele fylket.

– Vi har forberedt oss siden april og forsøkt å tenke oss ulike scenarier. Dette har gjort oss mer robuste. Vi forsøker nå å planlegge for hvordan vi både kan fullføre inneværende skoleår på vanlig måte, og samtidig være tilstrekkelig til stede for ansatte, elever og foreldre, forklarer Syr.

Fylkeskommunene er blitt inndelt i utvalgskretser, og innenfor hver krets skal det vurderes hvilke stillinger som trengs og hvem som skal fylle disse etter visse kriterier, der både kompetanse og ansiennitet skal vurderes.

Lederstillingene er ikke i noen særstilling, og vurderes på linje med andre stillinger. Ledere kan dermed oppleve å miste lederstilling eller bli omplassert, forklarer den assisterende rektoren:

Det å være leder i en så uoversiktlig situasjon er krevende, samtidig som du skal drive skole. I tillegg vet heller ikke lederne, som skal ta vare på medarbeiderne, om de selv jobber her til høsten. Vi prøver å legge til rette for å snakke om disse tingene i ledergruppa, og om hva vi skal svare de ansatte.

Usikre på framtida

Mange ansatte er usikre på egen arbeidssituasjon og har mange spørsmål. Som det ikke nødvendigvis finnes svar på enda. Er fem års ansiennitet nok til å beholde jobben? Hva med mastergrad? Eller at man har flere fag?

– Mange menneskers kompetanse skal nå kartlegges og det er fortsatt uavklart for oss hvordan kriteriene blir. Vi går og venter på avklaringer som gjør at vi kan begynne jobben med å lage tentative stillingsplaner og se på hva behovene er ved de ulike skolene. Vi har tillit til at tillitsvalgte sammen med arbeidsgiversida finner best mulig løsninger for å ivareta menneskene i vår organisasjon.

Forventer ryddig prosess

Syr har forventninger til at det blir en åpen og ryddig prosess og at det ikke tar alt for lang tid. Hun ser allerede at folk søker seg vekk fra de skolestedene som skal avvikles, og skaffer seg nye jobber. Hun forteller at de har stått i flere kriser de siste årene, både pandemi og streik, som er erfaringer de drar nytte av nå.

– Vi lærte hvor lang tid det tok å ta vare på ansatte etter en konflikt. Vi utviklet en del velferdstilbud med lav terskel, for at ledergruppa kan gi emosjonell støtte i så stor grad som vi kan få til. Nå berammer vi for eksempel ikke møter mellom 11 og 12, slik at vi kan være fysisk tilgjengelig og til stede der de ansatte er, sier Syr.

En styrke med stor ledergruppe

I tillegg forbereder hun og lederkollegaene seg på å ta imot nye ansatte som kanskje er i sorg over å ha mistet arbeidsplassen sin og er i en livskrise:

Jeg er heldig som jobber på en skole hvor vi er ti stykker i ledergruppa som kan støtte hverandre. Vi har også en god dialog med rektorene i regionen, som er en styrke. Heldigvis har vi klart å unngå rivalisering oss imellom.

Samtidig minner hun om hvor viktig det er med høy grad av rollebevissthet i slike situasjoner.

– Jeg prøver å holde mine personlige følelser hjemme. Vi er politisk styrt og vi gjør denne jobben i kraft av lederstillingen vi har. Den prøver vi å gjøre så ryddig og faglig forsvarlig som mulig. Og viktigst av alt er det å ta vare på menneskene, sier Syr.

Forventer støtte til lederne

Torill Beitdokken er både lederrepresentant og nestleder i Utdanningsforbundet Innlandet. Hun forteller at det har vært et heftig halvår.

– Vi hadde møte i lederrådet i fylket i november om saken og tar den til etterretning, sier hun.

Fram til nå har fylkeslaget vært opptatt med å svare på høringer og drive politisk påvirkning.

– Først nå starter jobben med å ta vare på medlemmene våre i denne prosessen. Vi forventer at de ansatte blir behandlet på en skikkelig måte og at lederne får den støtten de trenger fra HR i fylkeskommunen, det er viktig for oss, understreker Beitdokken.

I forbindelse med nedbemanningsprosessen er Utdanningsforbundet tydelige på at ansiennitetsprinsippet er forankret i tariffavtalene og innebærer forpliktelser for arbeidsgiver. Kompetansen skal kartlegges og det må tas individuelle hensyn.