Det er i dag vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å iverksette nasjonale mål i utdanningspolitikken:

Regjeringen ønsker flere fagarbeidere, men for tiden er det mange fylkeskommuner som foreslår å legge ned yrkesfaglinjer, fordi økonomien og et synkende elevtall gjør det umulig å opprettholde eksisterende tilbud.

Regjeringen ønsker også å bruke hele landet. Likevel opplever befolkning og næringsliv på mange mindre steder i Norge at skolen, som de ser på som en nødvendighet for å holde på innbyggere og tiltrekke seg nye, blir lagt ned.

Kommuner og fylkeskommuner strever med å holde liv i et tjenestetilbud som de mener er godt nok. «Vi ber egentlig om krisehjelp» sier Sindre Martinsen-Evje i Aftenposten.

Han er fylkesordfører fra Arbeiderpartiet i Østfold fylkeskommune.

Fylket må kutte 164 millioner kroner i de videregående skolene. Martinsen-Evje ser på dette som «fryktelig tungt og helt feil medisin». I dag er det visst bare regjeringen som har råd til å ha politiske ambisjoner.

Utdanningsforbundet jobber for at alle barn, unge og foreldre skal ha en barnehage og en skole som de føler tilhørighet til og som er faglig god.

Vi ser hvordan en skole kan fungere som sosialt lim i en bygd, en bydel eller et nabolag.

Vi ser hva en barnehage betyr for foreldrenes trygghet og evne til å ta del i yrkes- og samfunnsliv.

Men det må være god barnehage og god skole.

Vi forstår også at det må være nok barn, nok elever, nok lærere til å opprettholde det faglige nivået. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at størst er best.

Jeg mener at det må være legitimt å kjempe for skolen sin. Noe annet ville være helt urimelig. Det tilligger ikke den enkelte elev, den enkelte forelder eller den enkelte lærer å ta ansvaret for hele budsjettet og hele befolkningen.

Det er et sunnhetstegn at mange har lyst til å kjempe for å beholde skolen sin. Det er også en styrke ved samfunnet at alle har rett til å si sin mening og kjempe for det som er viktig for dem.

Samtidig må vi også ha respekt for at det er noen som må gjøre vurderinger på vegne av en større helhet – som kan være en kommune eller et fylke. De bærer et svært tungt ansvar, og det er ingen grunn til å tro at disse politikerne tar lett på oppgaven. De fortjener en saklig og ryddig debatt.

Jobben deres blir ikke lettere når økonomien blir bare dårligere og dårligere. Derfor håper jeg at regjeringen nå ser den situasjonen som kommuner og fylkeskommuner står i.

Statsministeren har varslet mer penger i den såkalte nysalderingen, hvor budsjettet for 2024 justeres på slutten av året.

Gode skoler er viktig for elevene, for samfunnet, ja, for alle. Derfor er det viktige prioriteringer politikere gjør rundt i landet i disse dager. La oss håpe flere av de gode skolene trygges, etter denne prosessen.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 10/2024.