I den nye stortingsmeldingen om en mer praktisk skole som ble lagt fram i dag, går regjeringen inn for å erstatte nasjonale prøver med prøver som skal ha et rent læringsstøttende formål.

Nasjonale prøver avvikles

Et av de viktigste grepene regjeringen foreslår i stortingsmeldingen er å avvikle dagens nasjonale prøver. Det er vi glade for, sier Geir Røsvoll.

Han mener at det er på tide at politikerne erkjenner at de nasjonale prøvene ikke har gitt bedre læring, slik intensjonen var da prøvene kom.

– Prøvene har liten nytteverdi for lærerne i klasserommet, og de har gitt upålitelig informasjon til skoler, kommuner og nasjonale myndigheter. Sånn kan vi ikke fortsette, sier Røsvoll.

I fjor høst vedtok Utdanningsforbundets landsmøte at nasjonale prøver må avvikles og erstattes av nye prøver som kan være et pedagogisk verktøy for lærere og som støtter opp under elevenes læring i klasserommet.

– Nå har regjeringen kommet til omtrent samme konklusjon. Dette er en seier for oss, understreker lederen av Utdanningsforbundet.

– Om vi skal forbedre opplæringen, senke skolestresset for elevene og lykkes med å få en mer variert og praktisk skole, må de nasjonale prøvene, slik vi kjenner dem, bort. De har også gitt upålitelige tall for å sammenlikne kommuner og skoler, sier Røsvoll.

Intensjonene må følges opp av konkrete tiltak

I stortingsmeldingen tar regjeringen til orde for å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling i norsk skole. Geir Røsvoll støtter denne intensjonen, men er samtidig tydelig på at den må følges opp av flere konkrete tiltak i tiden framover.

– Dagens system for kvalitetsutvikling og dagens styringssystem har ikke fungert. De gir verken bedre læring eller mer trivsel. Den nye stortingsmeldingen tydeliggjør i for liten grad alternativene til dagens styringssystem. Det må regjeringen jobbe med å konkretisere framover, påpeker Røsvoll.

Lederen av Utdanningsforbundet syns det er synd at regjeringen ikke følger opp anbefalingen fra utvalg for kvalitetsutvikling om å forskriftsfeste kvalitetsdialoger for å sikre bedre styringsinformasjon.

Han framhever spesielt at kvalitetsdialogene kunne gitt lærere mulighet til å formidle sin forståelse av situasjonen i klasserommet. Det kunne bidratt til skoleutvikling nedenfra og opp istedenfor ovenfra og ned, som i dag.

– Det ligger store muligheter i denne meldingen, men nå må regjeringen følge opp intensjonene. Norsk skole har ikke råd til å fortsette i den samme tralten, avslutter lederen av Utdanningsforbundet.