– Jeg håper virkelig denne snøballen begynner å rulle. Alt arbeid med barn og unge må styrkes, og det er rørende å se det engasjementet for barn og unge som nå brer om seg, sier lokallagsleder i Bærum, Bjørn Sigurd Hjetland.

– Det har ikke vært i mine tanker, men det er klart at hvis man er med på å sette i gang noe sånt, så er det utelukkende positivt. For meg handler dette om å få et enda bedre tilbud for barn og unge, samt å bedre arbeidsforholdene for lærere og ledere på skolene rundt om, sier rektor Even Nedberg ved Eineåsen skole.

Hva de snakker om?

Vi går tilbake til Bærum i begynnelsen av mars. Et fulltallig rektorkorps har stilt opp på et møte i kommunens utvalg for oppvekst og utdanning, de fleste i blå t-skjorter med skriften «Vi kan ikke trylle mer!». Skolen klarer ikke lenger å utføre lovpålagte oppgaver. Selskapet Agenda Kaupang overleverer en rapport med en nådeløs dom over skoledriften i kommunen. Rektorene stiller opp og gir tydelig beskjed.

Dårligst bevilgning i landet

«Når rektorer og skoleledere fyller formannskapssalen i Bærum rådhus til randen, er det en maktdemonstrasjon uten sidestykke.», skrev lokalavisa Budstikka etter rektoropprøret forrige uke. Et samlet rektorkorps i Bærum kommune hadde stilt opp og møtte politikerne i utvalget for oppvekst og utdanning. Tilbakemeldingen til politikerne var klokkeklar:

Dette går ikke lenger. Det må bevilges mer penger til skolene. «Vi kan ikke trylle mer!», sto det på t-skjortene rektorene bar. «Og en ting er sikkert: Denne diskusjonen om ressursene i Bærum-skolen lar seg ikke trylle bort.», skrev lokalavisa i sin kommentar.

– Skal det virkelig være slik at vi bruker minst penger per elev i hele Kommune-Norge, spør rektor Even Nedberg ved Eineåsen skole, som var en av mange skolelederne som deltok i aksjonen.

Til tross for at kommunens elever gjør det svært bra på målbare resultater, mener han at situasjonen er uholdbar.

– Nå får vi det ikke til lenger, dette går ikke.

Målet med aksjonen er tydelig.

– Det er ganske enkelt å øke ressursene til alle skolene i Bærum.

– Dette gjør vi for barna og ungdommen i kommunen, dette er for å gi de et bedre tilbud, understreker Eineåsen-rektoren.

– Mange skjeletter i skapene

Lokallagsleder Bjørn Sigurd Hjetland har stor forståelse for aksjonen.

– Dette er en frustrasjon som har bygget som opp over tid. Hovedproblemet er at skolene er kraftig underfinansierte, de har ikke råd til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre. De oppfyller ikke kravene fra Stortinget. Så har vi holdt oss flytende i mange år som følge av mange ledere og lærere som har strukket strikken altfor langt, og samtidig har vi foresatte som tilhører et heldig sosioøkonomisk samfunnslag.

– Resultater på nasjonale prøver er landets beste, gjennomføringsgrad på videregående opplæring er svært god, og kommunen leverer mange studenter til eksempelvis handelshøyskolen og NTNU – MEN: Med bedre ressurstilgang kunne vi sluppet å gjøre dette uten for mange skjeletter i skapene. De er det nemlig mange av, forteller Hjetland.

Knusende rapport

På møtet i utvalget for oppvekst og utdanning ble det presentert en rapport fra selskapet Agenda Kaupang som fortalte om ståa i Bærum-skolen. Den var nedslående. Blant de tingene som ble påpekt, og som rektorene selv har pekt på, nevnes det at skolene jevnlig ikke klarer å møte lovens krav om lærertetthet, at skolene ikke har nok ansatte for å tilby elevene det de har behov for, en stadig økende utagering og vold mot ansatte, samt økende skolefravær blant elevene. Elevundersøkelsen 2023 viste også et økende antall elever som fortalte at de blir mobbet eller krenket.

– Vi er enig i innholdet i rapporten, og synes ikke dette skal fortsette lenger, sier Nedberg.

– Vi har en jobb å gjøre med å forvalte de ressursene vi får, men synes ikke det er galt i å si at det er for lite, understreker Eineåsen-rektoren.

Utelukkende positive tilbakemeldinger

Han understreker samtidig at «rektoropprøret» er blitt positivt mottatt i alle kanaler.

– Det har kommet mange positive reaksjoner, både fra lærere og foresatte. Jeg synes også at arbeidsgiver har gitt tommel opp til aksjonen, her opplever jeg at vi står samlet, sier Nedberg, som også er kjapp med å skryte av det lærerne på egen og andre skoler i kommunen som «gjør en veldig flott jobb, men målet er at vi alle skal kunne gjøre en enda bedre jobb!».

Hjetland opplever den samme mottakelsen.

– Jeg har også bare registrert positive reaksjoner, og mye støtte fra foresatte og FAU-ene, skyter Hjetland inn.

Historisk sus

Det fikk de begge grundig oppleve like etter aksjonen var gjennomført. 18 foreldreutvalg gikk da ut sammen og støttet kravet om mer ressurser til skolene i et leserinnlegg i lokalavisa. Det får lokallagslederen i Bærum til å se stort på det.

– Det ser ut som om rektorene i Bærum har tatt det som har vært et lite steg for dem selv, men i nasjonal og historisk sammenheng kan det være et kvantesprang, mener Hjetland, som nå har håp om at aksjonen kan bre seg over det ganske land.

– Jeg tror det er viktigst å spørre seg: Hvem vil jeg være lojal mot? Er det opplæringsloven, læreplaner og elevene, eller er det budsjettet til kommunaldirektøren? Jeg mener det er en lojalitetsplikt, helt klart, men den skal ikke bare gå til en kommunaldirektør. Rektorene er satt til å styre dem som ikke kan heve røsten sin selv, og da må de kunne stille spørsmål rundt finansieringen. Alt arbeid med barn og unge må styrkes, for det er den eneste måten vi kan løse fremtidens utfordringer på, avslutter Hjetland.