Hva binder oss sammen som profesjon, som tillitsvalgte og medlemmer i Utdanningsforbundet? Jo, vi har lærerutdanning. Det var slik vi ble lærere.

Når jeg ser tilbake på studietida mi på Nesna, tenker jeg på alt som var bra, men også på det vi savna. Mye har skjedd med lærerutdanning siden jeg var student, som at pedagogisk seminar er blitt til praktiskpedagogisk utdanning (PPU), allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning.

Tidligere endringer har vært betydelige, men det vi står overfor nå kan være tidenes største lærerutdanningsreform, foreløpig uten en bred offentlig diskusjon.

I dag har vi 11 ulike lærerutdanninger, alle med egen rammeplan, som barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanninger, lektorutdanning, PPU og yrkesfaglærerutdanning.

Nå foreslår en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe å erstatte disse med én felles og svært overordnet rammeplan. Forslaget må forstås som et framlegg til en reform – kanskje til den største vi noen gang har hatt.

Målet er å gi universitet og høyskoler større frihet og fleksibilitet, og løse dem fra mange av de bindingene dagens rammeplaner gir.

• Men hva skjer hvis denne friheten fører til kortere og billigere utdanningsløp – styrt av trang økonomi eller lav rekruttering, snarere enn av hva som er best for barna i barnehagen og elevene i skolen?
• Og hva skjer hvis friheten til å forme utdanningene i for stor grad overlates til hver av de 16 institusjonene som tilbyr lærerutdanning?
• Kan det skape problemer for lærermobiliteten?
• Hvordan skal en lærer som er utdanna i én del av landet, kunne være trygg på at utdanninga hans eller hennes blir anerkjent på samme måte i en annen region?

Vi må ikke komme dit at utdanningas verdi avhenger av hvor den er gjennomført. Vi er skeptiske til radikale endringer i dagens rammeplaner.

Skal store endringer gjennomføres, må det skje etter en bred debatt og grundige analyser av konsekvensene for norsk utdanning.

Lærerutdanning er selve fundamentet for vår profesjon.

Det er her læreridentiteten blir forma og kunnskapsgrunnlaget vårt lagt. Utdanningsforbundet samler erfaring og innsikt fra våre medlemmer.

Vi vet vanvittig mye om hva det vil si å være lærer og hva som trengs.

Vi er uvurderlige i utviklingen av norsk lærerutdanning.

Å holde oss utafor ville ikke bare være uheldig, det ville være uansvarlig. Vi skal være med på å videreutvikle lærerutdanningene. Vi skal også bruke krafta vår til å beskytte lærerutdanningene mot endringer som kan gjøre dem ugjenkjennelige, og i verste fall svekke dem på grunnlag av dårlig økonomi, svak rekruttering og utilstrekkelige nasjonale rammer.

Et arbeid med en omfattende reform må ikke få utvikle seg uten en bred offentlig diskusjon, der lærernes organisasjoner et tett påkobla.

Vi frykter at hvis vi overlater for stor del av utforminga av lærerutdanningene til hver enkelt utdanningsinstitusjon, vil det faglige fundamentet vi lærere har, forvitre.

Vi må ikke forhaste oss med reformer i en tid der universitets- og høyskolesektoren er økonomisk pressa og søkningen til lærerutdanningene er bekymringsfullt lav.

Lærerutdanninga er grunnmuren i vår profesjon, den må alltid sikte mot å styrke profesjonen og være til det beste for barn og unge – alt annet er uansvarlig.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 11/2024.